Zachariasbryggen Bryggeriet.biz
BERGENSMAGASINET ER TILBAKE: Etter restarten i april har vi kommet ut med åtte månedlige utgaver. Øverst til venstre: Den siste utgaven før restarten kom ut 24. mars 2020.

Bergensmagasinets årskavalkade 2022

Bergensmagasinet kom tilbake i april 2022, etter at vi ble nødt til å legge ned under pandemien.

Den siste avisen vi rakk å lage før pandemien slo beina under oss, kom ut 25. mars 2020. Da var redaksjonen allerede 50 prosent permittert – og de tre siste avisene våre ble laget på sparebluss, og nesten uten annonser.

Vi levde den gangen som nå kun av annonseinntekter, og disse sviktet allerede halvannen måned før hele Norge stengte ned. Permitteringsvarselet kom 15. januar 2020, og Bergensmagasinet ble slått konkurs i september 2020.

IKKE DAGSAKTUELL, MEN TIDSAKTUELL

Den åttende utgaven etter restarten kom ut rett før jul; en utgave som vi håper kan bli lest helt frem til neste utgivelse og kanskje enda lenger. Vår tidligere daglige leder, Vegard Sletten, sa det aller best hver gang han minnet oss på at Bergensmagasinet ikke bestrebet seg på å være dagsaktuell. Nei, vi var (og er) tidsaktuell.

TILBAKE ETTER PANDEMIEN: Magne Fonn Hafskor signerte mye av stoffet i de åtte utgavene som gjenoppståtte Bergensmagasinet ga ut i 2022. Her er redaksjonssekretæren fotografert med et ikke så alt for snakkesalig intervjuobjekt på Fedje i desember. (Foto: Roy Bjørge)

Vi har nye eiere, men prøver å legge oss litt på samme malen som tidligere – med godt og variert stoff om alt det bra som skjer i byen vår, enten det handler om kultur, næring eller ildsjeler som fortjener å løftes frem.

Dessverre ennå ikke på papir – men kanskje tiden er i ferd med å løpe fra vanen med ferske aviser på frokostbordet.

Jeg merker det selv – det blir mer og mer til at jeg stiller mobilen opp mot en blomstervase, og lar den ta meg gjennom dagens nyhetsbilde. Det knitrer ikke lenger i avispapir – den eneste knitringen nå kommer fra tygging av tørre knekkebrød.

Før var mobilen mer et tilskudd til avislesingen, nå er den blitt informasjonskilde nr. 1.

Den daglige scrollingen av Twitter er derimot snart historie for min del. Jeg merker at jeg vegrer meg stadig mer for å åpne den appen. Og når jeg gjør det, vemmes jeg fort av mye av innholdet. Sjefen sjøl er en av de verste ­– «Prosecute Fauci» skrev Elon Musk nylig, som et ekko av USAs forrige president. Heldigvis finnes det gode alternativer – med Mastodon som det foreløpig mest lovende.

INGEN BETALINGSMUR

YTRE MARKEVEI PÅ 40- OG 50-TALLET: «Til tross for en brutal krig de første årene, var Ytre Markevei et paradis for barn å vokse opp i» mintes Knut Corneliussen i første del av Bergensmagasinets føljetong, som vi så langt har publisert åtte kapitler av. (Illustrasjon: Elin Corneliussen)

Nå på vei inn i et nytt år kan det være på tide å se litt tilbake på hva vi skrev om i det foregående året, måned for måned.

Om du skulle få lyst til å sjekke nærmere, anbefaler vi nettsiden vår. I tillegg til at alle sakene publiseres der uten betalingsmur, er alle utgavene våre lagt ut enten til gratis nedlasting (pdf) eller som virtuelle Issuu-utgaver der du kan bla deg videre med et enkelt tastetrykk.

Før jeg går videre, vil jeg gjerne rette en spesiell takk til de mer eller mindre faste frilanserne/spaltistene våre:

Martine Leknes, Dag Arne Nilssen, Jan Hanchen Michelsen, Hege Cecilie Bolann, Britt Embry, Anne Tafjord-Kirkebø (Hus og hage), Thorstein Selvik (På tampen), Morten Lorentzen (kåserier) og Asgeir Eide Olsen (Barn i byen) – de tre siste mannlige spaltister i sin beste alder som skriver godt og tankevekkende til tross for det.

Vi takker også essayistene Trygve Svensson og Per Kristian Sebak, og ikke minst Knut Corneliussen – som sjenerøst har latt oss få presentere hans bok «Lykkelige guttedager i en dramatisk tid» (eget forlag, 2006) som en føljetong.

Knut Corneliussen er noe så fantastisk Willy Wonka-aktig som tidligere sjokoladeingeniør Jeg visste ikke en gang at slike fantes. Hvor utdanner de sjokoladeingeniører?

Når han leser for barnebarna om oppveksten i Ytre Markevei, tror de at han forteller eventyr fra en helt annen planet – noe som kanskje er en treffende beskrivelse av Bergen på 50-tallet.

70 ÅR I BÆÆREGNS-VÆR: – Akkurat som Jan EGGum har lest Donald fra barnsben av, så har jeg hørt på Jan EGGum hele livet, sier Donald-tegner Arild Midthun, som står bak tegningen som prydet forsiden av Bergensmagasinets første utgave etter restarten i april. (Tegning: Arild Midthun)

UTGAVE NR. 1, FREDAG 22. APRIL

Vårt hovedoppslag i den første utgaven var et lengre portrettintervju av Jan Eggum, illustrert på forsiden med en vennlig karikatur signert Donald-tegner Arild Midthun.

– Eg kan ikkje sette meg ned. Eg vil ikkje havne som han 70-åringen som ikkje orker å reise seg fra sofaen.

Den erkebergenske og folkekjære trubaduren fortalte åpent og ærlig om troen på heksene, hypokondri, flyskrekk, samlemani, samarbeidet i Gitarkameratene, hvordan låter blir til, om samlivsbrudd og ny kjærlighet – og om frykten for å gire litt ned innimellom.

– Eg kan ikkje sette meg ned. Eg vil ikkje havne som han 70-åringen som ikkje orker å reise seg fra sofaen, forkynte han på syngende bergensdialekt.

– Eg vil ikkje det, og eg gjør ikkje det heller. Eg har mye å gjøre, og legger opp til litt ekstra. Eg sover bare fem timer om natten. For to dager siden merket eg at eg gikk og gjespet, så det kan jo være et tegn.

INTERVJU MED EIERNE: – Bergensmagasinet fylte, fyller og vil fylle et viktig behov i den retning som regional og nasjonal presse ikke gjør, sier Thorstein Selvik, her sammen med de to andre investorene bak restarten av Bergensmagasinet. Fra venstre: Vegard Sletten, Trond Tystad og Thorstein Selvik. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Vi hadde også et intervju med eierne våre. Vegard Sletten kunne her fortelle at avisen kunne kommet seg gjennom pandemien dersom den hadde fått koronastøtte.

– Vi velger nå å starte kun digitalt. Så får vi se hvordan det går videre.

Det var vi dessverre ikke kvalifisert til – siden vi dro med oss det som kalles «negativ egenkapital» (eller «gammel moro», som Sletten omtalte det som i mer uformelle sammenhenger).

– Vi søkte jo alt av støtteordninger – satte til og med i gang crowdfunding – og gjorde det vi kunne for å overleve, men det var ikke mulig, sa Sletten.

– Derfor kjennes det litt godt at det nå er krefter på gang for å få Bergensmagasinet opp igjen, selv om vi starter veldig rolig. Vi var en veldig stor trykket papiravis – faktisk Norges største på utgivelsesdagen med et papiropplag på 100 000 eksemplarer – men velger nå å starte kun digitalt. Så får vi se hvordan det går videre.

VIL SPRE GLEDE: – Jeg prøver å lage bilder med mye glede og humor, sier Siri Røiseth, understreket av bildet til høyre, der den til vanlig svært humørløse Batman slapper av hjemme med en kopp te. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Selv falt jeg pladask for et plakatstort bilde av en panda innkapslet i en gul smitteverndrakt. Tittel: «Pandami».

Mer pandemi ble det i et intervju med billedkunstneren Siri Røiseth. Et av bildene hennes viser Grogu (fra Star Wars-serien The Mandalorian) som oppfordrer oss til å vaske hendene, et annet en sjampanjeflaske merket «antibac».

Selv falt jeg pladask for et plakatstort bilde av en panda innkapslet i en gul smitteverndrakt. Tittel: «Pandami».

MR. FLYTEBRYGGE: – Jeg hadde alltid hatt lyst på en sånn liten slepebåt som dro på kornlektere, så jeg slo til da jeg endelig fant en som var til salgs, forteller Eilif Harbitz-Rasmussen om det skjebnesvangre kjøpet som ble begynnelsen på hans livsprosjekt. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Siden det nærmet seg vår og båtpussetid, hadde vi også et intervju med bergensregionens egen «Mr. Flytebrygge».

Siden det nærmet seg vår og båtpussetid, hadde vi også et intervju med Eilif Harbitz-Rasmussen; bergensregionens egen «Mr. Flytebrygge» og mannen bak Vestlandsbryggen/HR-Bryggen.

Firmaet hans er i dag en allsidig leverandør av tjenester og løsninger i strandsonen – blant annet nybygg, vedlikehold og rehabilitering av naust, kai/flytebrygger, marinaanlegg og legging av sandstrand.

KONKURRANSEDYKTIG KVALITET FRA KINA: – Det ble kø i døren da det kom en kineser til Arna, forteller Oddvar Bjelde-selgerne, som er de som solgte flest av luksus-SUVen BYD Tang da den kom til Norge. Fra venstre: Jermund Trettenes, Jan Dyndal, Raymond Hitland, Kristin Kvalheim og Stine Emilie Dyndal. (Foto: Privat)

Bergensmagasinets redaktør fikk også boltre seg i den første utgaven, først med en sak om den eksplosive kinesiske invasjonen på det norske elbilmarkedet.

Deretter hadde han en informativ sak om hvordan man lager den perfekte lammesteiken – under den lett revolusjonære vignetten «Mat til folket».

INTENST OG OVERJORDISK: Dersom du var en av de heldige som fikk med deg Torii Wolf og The Last Hurrah!! i Bergen høsten 2019, så vet du at dette var et helt spesielt musikalsk møte. Fra venstre: HP Gundersen, Sam Fossbakk, Torii Wolf og Nora Yuyue Zheng. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

På kultursidene hadde vi et bredt intervju med HP Gundersen, Nora Yuyue Zheng og Torii Wolf – et bergensk/kinesisk/amerikansk trekløver som står bak et av årets aller beste indiealbum: The Last Hurrah!!s «Night Bloom» (det kom riktignok ut kort tid før julen 2021, men på anmelderspråket betyr det 2022).

I mangel av egne ord grep vi til den irske poeten/dramatikeren William Butler Yeats når vi skulle beskrive den overjordisk vakre musikken deres:

«Feer, kom og ta meg ut av denne kjedelige verden. For jeg vil ri med deg på vinden, løpe på toppen av det opprørte tidevannet, og danse på fjellene som en flamme!»

NYTT BANDMEDLEM: – Hun bruker stemmen helt annerledes enn hva hun gjør i Heidi Goodbye, sier Ole Christensen om Heidi Torsvik, som er sterkt til stede på det siste Sonisk Blodbad-albumet. (Foto: Konrad Christensen)

En annen bergensartist som ble presentert var Ole Christensen, som har vært motoren i undergrunnsbandet Sonisk Blodbad siden oppstarten for ti år siden.

– Jeg tenker at folk som sitter og lytter lager litt bilder i hodet selv.

– Hele poenget er å lage musikk som jeg synes fungerer. Det handler om å skape en atmosfære. Jeg tenker at folk som sitter og lytter lager litt bilder i hodet selv, sa han om albumet «Shores of Oblivion» (Apollon Records).

Vår anmelder (OK, undertegnede) gav terningkast fem, og trakk spesielt frem tittelsporet: «[Heidi Torsviks stemme] ligger som en hypnotiserende lydeffekt under et mykt bølgende teppe av Ole Christensens dempede morsesignaler og synther og Sam Fossbakks svale gitartoner».

PÅ PLASS I BYBILDET: – Festspillene har vært gjennom en krevende tid, så jeg er veldig imponert over at organisasjonen har fått til å lage et festspill av høy kvalitet, sier ny festspilldirektør Lars Petter Hagen. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Det at jeg har erfaring både som skapende kunstner selv og som kurator gjør at jeg kan se musikken og kunsten fra begge sider.

Kultursidene hadde også et lengre intervju med en nykommer i vårt lokale musikkliv: Lars Petter Hagen, som er byens nye festspilldirektør. Han er også en anerkjent samtidsmusiker og -komponist, og har i tillegg stått bak hele åtte tidligere utgaver av Ultima-festivalen i Oslo.

For et større publikum (spesielt internasjonalt) er han kjent gjennom Pantha du Prince-albumet «Elements of Light (Rough Trade, 2012) – der han arrangerte all musikken.

– Det at jeg har erfaring både som skapende kunstner selv og som kurator gjør at jeg kan se musikken og kunsten fra begge sider, sa han til Bergensmagasinet.

FESTSPILL MED FRISKE FARGER: Festspillene i Bergen 2022 åpnet med urfremføringen av en destillert symfonisk utgave av Taylor Macs feirede forestilling «A 24-decade history of popular music». (Foto: Sarah Walker)

UTGAVE NR. 2, TIRSDAG 24. MAI

Festspillene i Bergen ble behørig presentert i vår mai-utgave.

I tillegg til fem sider med gjennomgang av årets program hadde vi egne intervjuer med festspillartistene Amalie Stalheim – en cellist fra Bergen som for tiden gjør stor suksess – og Beranek, som kom til Festspillene for å gi oss et gjenhør med debutplaten «Sound of Danger» (1981).

CELLO MED SJEL: Instrumentet Amalie Stalheim spiller på er en cello bygget av Francesco Ruggieri i 1687, sjenerøst utlånt av Anders Sveaas Almennyttige Fond. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Nattjazz ble også grundig presentert – med to sider der vi tok et falkeblikk på årets program.

Kultursidene våre kunne i tillegg presentere to unge bergensartister på vei opp: The Voice-finalist André Askeland Hagen og neosoul-artisten Rachel «Kasha» Kashafali.

I samme utgave presenterte vi planene om å flytte Beatlesfestivalen til Bergen (mer om det lenger fremme), samt at vi hadde en presentasjon av bergenskunstneren Bjørn Strandenes.

VISTE IKKE FINGEREN: – Under en cupfinale traff ballen tuppen av langfingeren min, så jeg holdt den opp for å vise – mens tv-kameraene rullet og gikk, forklarer Cecilie Leganger om hendelsen som ble tolket som at hun viste finger til dommeren. (Foto: Roy Bjørge)

Hovedsaken vår i denne utgaven var et lengre portrettintervju av Cecilie Leganger, som har bosatt seg i Alver kommune.

Hennes karriere som «verdens beste håndballkeeper» er lagt på hyllen – hun vier seg nå til musikkens verden.

Hennes karriere som «verdens beste håndballkeeper» er lagt på hyllen – hun vier seg nå til musikkens verden, både som musiker i hennes mann HP Gundersens ulike bandkonstellasjoner og som komponist av lyriske klaverstykker inspirert av at hun bor på et sted der nærmeste nabo er det åpne havet utenfor Bøvågen.

LIVSVISDOM: – Det er to ting ein skal lære når ein blir eldre. Det eine er kva ein vil at andre skal ta med seg av det ein har lært, og det andre er å sleppe ungdomen fram. Balansen er sånn. Ein må ikkje sitje i vegen for dei som er yngre og skal leve sine liv, seier Gunnar Skirbekk. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Vi fant også plass til et nesten like langt intervju med bergensfilosofen Gunnar Skirbekk, som nylig hadde kommet ut med den brennaktuelle boken «Religion i moderne samfunn» Dreyers forlag, 2021).

– Dersom du tek bort alt som på ein eller annan måte er knytt til vitskap – då ser du at det ikkje er mykje att.

– Det eine eg prøver å vise er at religion har vore, er og vil nok framleis vere viktig – men den er i endring. (…) Det andre er vitskapane. Dersom du tek bort alt som på ein eller annan måte er knytt til vitskap – då ser du at det ikkje er mykje att, advarte den vitale 85-åringen.

– For kva er det som alle vitskapar har felles? Jo, det er at ein diskuterer og er open for motargument. Du må ha dialog, og kunne lære av andre. Dét er ein heilt sentral del av den moderne vitskaplege rasjonaliteten.

NORDENS GAMLE HOVEDSTAD: «Gode krefter i Bergen burde samle seg om en Norden-konferanse i Nordens gamle hovedstad. Både sikkerhetspolitikk og andre former for samarbeid kan stå på agendaen», oppfordret Trygve Svensson. (Illustrasjon: Hieronymus Scholeus’ kobberstikk av Bergen i 1581)

Leder av Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, kom også med interessante refleksjoner.

I et essay kalt «Bergens plass i det nye Norden» oppfordret han byens gode krefter til å samle seg om en Norden-konferanse i Nordens gamle hovedstad.

VIND I SEGLET: «Båten er meg, og Ove var vinden som gav meg fart» skreiv journalist Magne Fonn Hafskor om tida då Ove Landro var redaktør for Bergensmagasinet. (Foto: Tor Corneliussen)

Etter en hyllest av 50-årsjubilant og tidligere Bergensmagasinet-redaktør Ove Landro, var resten av avisen for en stor del skrevet av vår nye redaktør, Trond Tystad.

Hans hjerte banker for alt som handler om Bergen, illustrert gjennom saker der han hyllet byens frivillige krefter både i Bergen City Marathon og alle de lag og organisasjoner som setter farge på byen – enten det er 17. mai, små og store festivaler, gatemarkeder og borettslagfester.

STOR OPPSLUTNING: Det ble rene folkefesten da TIF Viking var tilbake med nytt maratonløp i Bergen 30. april – etter koronapause de to siste årene. (Foto: TIF VIKING)

Han tok oss også med på byvandring i en tid da hele Bergen bokstavelig talt slo ut i full blomst, presenterte den voksende trenden med fersk fisk på Torget, samt at han ble med Into the Fjords på en lang opplevelsestur ut mot Sotra, rundt Bjorøy, forbi Håkonshella og Hilleren og tilbake inn Byfjorden.

KUNST DIREKTE PÅ GJENBRUKSVEGG: Gatekunstneren Adolfito Martinez har dekorert den gamle foldeveggen i kantinen på Angarde-bygget. (Foto: Øistein Jakobsen)

UTGAVE NR. 3, MANDAG 4. JULI

Båtliv engasjerer mange i en kystby som Bergen, og i vår juliutgave hadde vi hele tre saker om sjøens farkoster.

Først ut var en forhåndssak om folkefesten Fjordsteam, som ble arrangert over fire dager i begynnelsen av august.

– Fjordsteam er bevegelig kulturarv, forklarte festivalens styreleder Carl Harbitz-Rasmussen.

– Du kan ta dampbåt til Garnes, der du kan stige ombord i damptog til Nesttun, videre med veteranbuss til Flesland, der du så kan fly med et passasjerfly fra førtitallet.

ET VAKKERT SYN: M/Y «Faun» på vei til kai på Hjellestad, klar til plukke opp passasjerer for et mai-tokt til Bekkjarvik. (Foto: Jan Hanchen Michelsen)

I kjølvannet etter denne saken fikk vi en presentasjon av veteranbåten M/Y «Faun», som hadde hjemmehavn på Gamlehaugen frem til 1925.

I 1993 ble båten overdratt til Hardanger Fartøyvernsenter, og våren 2005 var Faun ferdig restaurert. Istandsettingen tok fem år og kostet fem millioner kroner.

Den tredje maritime saken vår var en testtur med 36-foteren AluVenture 11000 XE.

«Det er ikke noen familiebåt vi snakker om. Utstyr fra leverandører som stolprodusent Ullman og påkostete navigasjons- og kontrollsystemer sladrer om proffambisjoner» skrev vår testkjører.

GAMMELT BLIR NYTT: Renoveringen av Angardes gamle ABB-bygg (Krokatjønnveien 11C) er basert på gjenbruk kombinert med smart teknologi og kreative løsninger. (Foto: Angarde)

Tilbake på landjorden presenterte vi Angardes ambisiøse planer for et ti mål stort næringsbygg i Fyllingsdalen, vi tok en prat med Manuel Hempel, som er mannen bak Vindfløy bybigård, samt at vår redaktør tok en ny byvandring – denne gangen til det sydende livet i Steinkjellergaten.

TEATERSTYKKE FRA VEITEN 3: Tor Halvor Halvorsen og Helge Jordal foran minnestøtten over dem som ble torturert i Gestapohuset. Denne står utenfor inngangen til Rick’s, og ble reist i 1990. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

På kultursidene presenterte vi det nye teaterkonseptet Lunsjteateret, der kongstanken er å sette opp forestillinger på dagtid. Målet er å engasjere alt fra skolelever og eldre til folk som jobber skift eller av andre grunner ikke er på jobb tidlig ettermiddag.

Debuten kommer på Rick’s i løpet av våren – med et stykke der handlingen er lagt til Gestapohuset i Veiten 3:

– Jeg ønsker å hedre de menneskene som viet sitt liv til kampen for et fritt Norge.

«Aldri redd for mørkets makt» er et kammerspill der Helge Jordal og Tor Halvor Halvorsen gestalter en Gestapo-offiser og en motstandsmann – spilt i det samme bygget som slike forhør fant sted under krigen.

– Jeg ønsker å hedre de menneskene som viet sitt liv til kampen for et fritt Norge, sa forfatteren bak stykket, Morten Lorentzen, i et eget intervju.

SJELEN REISER ALENE: «Akkompagnert av en isende synth og hennes egen intense hamring på vikingtrommen føltes det som om Eivør var en sjaman som påkalte alle sjelene inne i den middelalderske festsalen» skrev vår anmelder om festspillkonserten. (Foto: Johanne Karlsrud)

Resten av kultursidene var viet til en 13 siders (!) lang reportasje fra årets Nattjazz og Festspill, samt et lite sideblikk på DNS-oppsetningen av David Bowie-stykket «Lazarus».

Forventningene foran årets utgave av de to musikkfestivalene var om mulig større enn noensinne, etter to år med sterke begrensninger på publikums muligheter til å oppleve levende musikk.

Kanskje det blir nå som på 20-tallet; at pandemien følges av en kulturell oppblomstring der begrepet «de glade 20- årene» kan få ny valør?

«Kanskje det blir nå som på 20-tallet; at pandemien følges av en kulturell oppblomstring der begrepet «de glade 20- årene» kan få ny valør?» undret vi, og fikk dette delvis bekreftet gjennom anmeldelser av totalt 11 konserter i perioden fra 28. mai til 5. juni.

HM JAZZDRONNINGEN: Karin Krog minner faktisk litt om HM Dronning Sonja. Kanskje Nattjazz kunne innført en fast tradisjon med å la henne åpne festivalen? (Foto: Magne Fonn Hafskor)

En artist som kan stå som beviset på Billie Holidays ord om at innlevelsen øker proporsjonalt med alderens begrensninger på stemmeregisteret

Ifølge vår anmelder var den aller største opplevelsen da Norges jazzdronning Karin Krog – to uker etter at hun fylte 85 år, og 59 år etter hennes første opptreden her i regnbyen («det var på Bergen atletklubb i 1963» fortalte hun fra scenen) – entret et fullsatt USF Sardinen under årets Nattjazz sammen med gitarist Staffan William-Olsson og ståbassist Terje Gewelt.

«Jeg har aldri sett salen så tettpakket før» skrev han, og la til at hun er «en artist som kan stå som beviset på Billie Holidays ord om at innlevelsen øker proporsjonalt med alderens begrensninger på stemmeregisteret».

GRØNN CRUISEFERGE: Den planlagte nye englandsbåten skal gå på flytende naturgass, men bytte over til elektrisk drift når den nærmer seg land. (Illustrasjon: Bergen Cruise Line)

UTGAVE NR. 4, MANDAG 29. AUGUST

Vår sak om englandsbåten tok fullstendig av i sosiale media. Denne handlet om Bergen Cruise Line, som planlegger å bygge en helt ny cruiseferge til 1,8 milliarder for å sette den inn i rutetrafikk mellom Bergen og Newcastle.

Forretningsmannen og gründeren Jan Berg har lenge gått med en drøm om å få denne 730 kilometer lange ruten på plass igjen, og kunne fortelle at de nå er på god vei til å skaffe den første grunnkapitalen.

VANLIGE FOLKS PANDEMI-FORTELLINGER: – Jeg trålet sosiale medier og lokalaviser for å finne folk å snakke med, som igjen foreslo andre jeg burde treffe, forteller Mikal Lerøen om sin nye bok. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Under pandemien la Mikal Olsen Lerøen ut på en reise som var mer enn seks ganger så lang som sjøveien til Newcastle. I boken «Med Harley til Honningsvåg. På to hjul gjennom et nedstengt Norge» (Res Publica forlag, 2022) forteller han historier om hvordan folk over hele landet ble rammet av pandemien.

Et viktig poeng i boken hans er økningen av psykiske lidelser gjennom de to siste årene, spesielt blant barn og unge.

Et viktig poeng i boken hans er økningen av psykiske lidelser gjennom de to siste årene, spesielt blant barn og unge. Han siterer blant annet fra en Aftenposten-kronikk skrevet av ni forskere/ledere tilknyttet Folkehelseinstituttet og Institutt for samfunnsforskning:

«Hvorvidt en slik økning vil få langsiktige konsekvenser for de unge selv, er vanskelig å fastslå. Vi vet at symptomer og plager som oppstår tidlig i livet, har en tendens til å vedvare. Derfor er det viktig å ta symptomforverring i denne livsfasen på alvor».

Antallet henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Norge økte med 28 prosent gjennom de to årene med pandemi. Antallet unge jenter med spiseforstyrrelser økte mest (67 prosent i alderen 6-12 år og 127 prosent i alderen 13-16 år, i følge en kohortstudie gjort av forskere ved Folkehelseinstituttet – basert på norske helseregistre fra januar 2019 til desember 2021).

– Jeg snakket nylig med en ungdom som sa at det ikke var noen vits å planlegge noe, siden verden er blitt så usikker. Det er selvfølgelig lov å ha det synspunktet – det er forståelig – men da mister du fort enda et år, sa Lerøen til Bergensmagasinets journalist.

KLAR FOR MATFESTIVAL: – Det er veldig kjekt å få være med på noe som har med det vi holder på med, sa restauranteier Christopher Haatuft, her sammen med prosjektleder Amanda Bahl. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Utgaven hadde ellers en forhåndsomtale av Bergen Matfestival – som er blitt den viktigste arenaen for presentasjon og salg av bærekraftig og kortreist mat og drikke i Vestland – denne gangen med fokus på sjømat.

FERSK FISK FRA FJORDEN: «Vi har fått så store mengder lyr at jeg kan ha rause avkutt og sitte igjen med garantert beinfrie fileter» skrev vår matspaltist. (Foto: Privat)

Redaktøren fulgte temaet opp i matspalten med en inngående beskrivelse av hvordan han lager fiskekaker på oldemors vis.

Han presenterte oss også for den lokale gründerbedriften Sjokolade og Blomar – som blant annet selger sjokolader pakket inn i frøpapir med budskap.

EPLER FRA EGEN HAGE: «Merk deg når de ulike sortene er modne, så har du plommer og epler fra august til oktober» rådet vår hagespaltist. (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)

Hagespaltisten vår kom denne gangen med gode råd til hvordan vi kunne få hagens epletrær til å gi mest mulig frukt på minst mulig plass, mens byutviklings-spalten tok oss med til Austevoll for å se nærmere på et større boligprosjekt på Prestaneset.

EN HÅRSBREDD FRA DØDEN: Knut August Skønberg lå to uker i kunstig koma. Da han våknet opp igjen, sa legen at han hadde vært en hårsbredd unna døden. (Foto: Roy Bjørge)

– I 2017 ble jeg veldig syk, og ble lagt inn på Haukeland uten at de helt visste hva det var for noe.

Kultursidene åpnet med en sterk fortelling om den plateaktuelle bergensartisten Knut August Skønberg – som mange husker for Norsktoppen-låten Der høsten varer hele året (hvor kan det være, mon tro?) og fotballsangen Brann hele året.

– I 2017 ble jeg veldig syk, og ble lagt inn på Haukeland uten at de helt visste hva det var for noe, fortalte han.

– Jeg klarte ikke å puste selv, og måtte legges i kunstig koma med respirator. Sykehuset måtte bare kjøre på med alt de hadde av antibiotika. Jeg våknet opp igjen etter to uker, og da sa legen at jeg hadde vært en hårsbredd unna døden. Nyrer og lever hadde begynt å gi etter, men heldigvis fortsatte hjertet å slå.

GITARIST MED HJERTE AV GULL: «Verden kjennes så himla urettferdig hver gang en av de virkelig snille gode menneskene må gi tapt for sykdom. Og Sam var virkelig et av de snilleste menneskene jeg har kjent» skrev Magne Fonn Hafskor. (Foto: Privat)

Det gjorde det dessverre ikke for Sam Fossbakk, som døde i slutten av juli – etter å ha levd med en kreftdiagnose i to år. Bergens svar på David Gilmour og Richard Wright ble 65 år gammel.

Sam Fossbakk var en kunnskapsrik, klok og vennlig sjel, og en av de beste samtalepartnerne jeg har hatt. Savnet etter han er svært stort.

Han var svært aktiv som musiker, og rakk blant annet å spille inn syv plater med sitt eget progband, Professor Tip Top. To av disse kom ut i løpet av pandemien, den siste like før jul i fjor. Bergensmagasinets terning landet på en klar femmer for begge disse.

Bergensmagasinet hyllet ham med et helsides minneord i vår første høstutgave. Jeg kan bare gjenta noe av det jeg skrev der: Sam Fossbakk var en kunnskapsrik, klok og vennlig sjel, og en av de beste samtalepartnerne jeg har hatt. Savnet etter han er svært stort.

ELEGANSE: «For de fleste bergensere eksisterer det bare én glad enke, bare én Annie, bare én Adele og bare én Sally Adams, og de er alle sammen Norma’en» skrev Egil Teige på baksiden av hennes eneste plateinnspilling (akkompagnert av Saft). (Illustrasjon: Udatert bilde fra Inger Norma Baleans arkiver)

Er du litt opp i årene, drar du straks kjensel på navnet Norma Balean (1907-1989). Hun var byens ukronede dronning i nesten femti år, og ble portrettert over åtte sider i denne utgaven av Bergensmagasinet.

Primadonnaen og divaen som privat «knapt nok visste hva primadonnanykker var» ble et begrep i Hansastaden.

Primadonnaen og divaen som privat «knapt nok visste hva primadonnanykker var» ble et begrep i Hansastaden; stadig gjenkjent og stadig tilsnakket på gaten, alltid like elegant og feiende flott.

ARKIVERTE HEMMELIGHETER: Tarjei Strøm var igjen på jakt etter ukjente etterkommere og historiene bak i den nye sesongen av NRK-serien «Ukjent arving». (Foto: NRK)

Kultursidene hadde også intervju med Tarjei Strøm, som var klar med andre sesong av NRK-serien «Ukjent arving». Her fortalte han blant annet historien om Tatjana Wirbo fra Lviv i nåværende Ukraina, som ti år gammel kom til Bergen som flyktning etter 2. verdenskrig..

– Det er ei utruleg sterk forteljing som fekk ein vond referanse til vår eiga tid då den russiske invasjonen av heimlandet hennar starta midt under innspelinga av denne episoden, sa Tarjei Strøm til Bergensmagasinet.

SCENEBILDE FRA «TOWER OF BABEL»: Steinar Thorsen og Jorunn Lullau (K:13 Scenekunst) spiller to medlemmer av vannstammen – som konfronteres med massiv forurensing av havet. (Foto: Donatas Stankevičius)

Øst-Europa stod også sentralt i vår neste kultursak, som handlet om at det bergenske teaterensemblet K:13 Scenekunst (Steinar Thorsen og Jorunn Lullau) nettopp hadde vært i Litauen, der de presenterte den interaktive ungdomsforestillingen «Tower of Babel – Planet Earth/Game over/Reset» – regissert av Hilde Brinchmann.

– Forestillingens mål er å ta unges meninger, valg og muligheter på alvor. Handlingen tangerer deres egne liv, og stemmene deres skal derfor gis en arena for synliggjøring både i utviklingen av forestillingen og i selve avviklingen på scenen, forklarte Brinchmann.

MED RYGGEN MOT VEGGEN: – Hva kan vi forvirre oss med for å glemme at vi har en tilmålt tid her på jorden? Gå på skole? Kjempe politiske kamper? Føde? Kjøpe hund? spør Linn Skåber – her trengt opp i et eksistensialistisk hjørne sammen med sin medskuespiller Ine Jansen. (Foto: Øyvind Eide)

– Det er en slags parodi på Beckett, men stykket står for seg selv – og du vil forhåpentligvis få et par nye tanker i løpet av kvelden.

Som en bonussak like før deadline fikk vi et intervju med Linn Skåber, som kom til Bergen for å spille sitt eget teaterstykke «Mens vi venter på no’ godt» sammen med medskuespiller Ine Jansen.

Linn Skåber skrev denne forestillingen som en reaksjon på et absurd (!) forbud mot at kvinner kan spille Samuel Beckett-klassikeren «Mens vi venter på Godot» (1948).

– Det er en slags parodi på Beckett, men stykket står for seg selv – og du vil forhåpentligvis få et par nye tanker i løpet av kvelden, sa Skåber til Bergensmagasinets journalist.

RØD LØPER PÅ JUBILEUMSFESTEN: Vår Staude, Siren Helen Henschien og Annemarta Giske fra henholdsvis «God morgen Norge», nyhetene og sporten. (Foto: Thor Brødreskift/TV 2)

UTGAVE NR. 5, FREDAG 30. SEPTEMBER

Hovedoppslaget i årets femte utgave var TV 2s feiring av at de har vært 30 år i byen «vest for Sinsenkrysset».

– TV 2s tilstedeværelse i Bergen har gitt store ringvirkninger både for byen og mediebransjen.

«Med TV 2 ble alskens akademikere og eksperter fra andre steder enn Oslo yndete intervjuobjekter. Hadde vi gjenopplevd en måned med bare NRK, ville ingen kjent seg igjen i nyhetsbildet, for NRK måtte jo også skjerpe seg da TV 2 oppdaget resten av landet» skrev vår redaktør, som også tok seg tid til en prat med kanaldirektør Trygve Rønningen.

– TV 2s tilstedeværelse i Bergen har gitt store ringvirkninger både for byen og mediebransjen. Ikke bare var det en motvekt mot det Oslo-tunge og offisiøse, men man utfordret hele måten å tenke tv-produksjon på, opplyste han.

75-ÅRSJUBILEUM: Klubben som samlet kommunister og sosialdemokrater etter krigen feirer i år 75 år. Bildet viser en stor Varegg-delegasjon som deltok i NM i motbakkeløp 2016. (Foto: Elisabeth Grøtte Kolstad)

Vår redaktør stod også bak en større sak om idrettslaget Varegg, som markerte 75-årsjubilum før sommeren. I høst kom de med bok som fortalte historien fra oppstarten i 1947 og frem til vår tid.

I senere år er oppoverbakke og fjelløp blitt en spesialitet, og på fotballsiden arrangerer de Varegg Cup, som er en av de største i Norge.

FØRSTE SPADETAK FOR VAREGGHALLEN: 28. juni var det formell byggestart der ordfører Rune Bakervik tok det første spadetaket. Sparebanken Vest benyttet anledningen til å overrekke en raus gavesjekk. Fra venstre: Stein Harald Arnesen, Rune Bakervik, Simen Løland Aarskog og Jan-Tore Smith. (Foto: Marthe S. Berg-Olsen/Sparebanken Vest)

Bergensmagasinet brakte også en egen sak om Varegghallen, som hadde formell byggestart 28. juni. Første spadetak ble tatt av ordfører Rune Bakervik, som rettet en spesiell takk til alle frivillige krefter som hadde gjort dette mulig.

– De frivillige stiller opp for hverandre, lager nettverk og fyller de tomrommene og mellomrommene som finnes i samfunnet vårt.

– Det å bygge gode fellesskap handler i stor grad om å legge til rette for frivilligheten. (…) De frivillige stiller opp for hverandre, lager nettverk og fyller de tomrommene og mellomrommene som finnes i samfunnet vårt. Gjennom frivilligheten knyttes det også bånd på tvers av religion, kjønn og etnisitet, sa han.

20 ÅR MED SKEIV KORSANG: – Alle skal kunne kjenne seg igjen – ­uavhengig av om du er «skeiv» eller «straight», sa Anne-Brit Sveine (nr. 6 fra høyre) om Sapfonias jubileumsforestilling. Liggende foran: Korets dirigent Stina Vikøyr Sigvaldsen. Bildet er tatt under årets BygdaPride i Øystese. (Pressefoto)

Kulturstoffet denne gangen var svært omfattende, med artikler om alt fra Lien gårdsmuseum, det ikoniske bergensbandet Elektrisk Regn, det skeive koret Sapfonia, mer om det kommende teaterstykket «Aldri redd for mørkets makt» (se utgave nr. 3), et intervju med Beranek, og et langt essay me bakgrunnshistorien for filmen «Krigsseileren».

I tillegg hadde vi to forhåndssaker: Den ene om Internasjonal musikkfest i Bergen, den andre om den kommende Beatlesfestivalen – som vi kom sterkt tilbake til i den neste utgaven.

BRØDRENE SCHEER PÅ PÅSKEFJELLET: 26. november var det 80 år siden DS «Donau» forlot Oslo med 529 jødiske fanger om bord. Fire av disse var brødrene Scheer fra Bergen. Bildet er fra 1932, da tre av brødrene var på påsketur til Geilo sammen med en kompisgjeng. Benjamin står lengst til venstre, Harry lengst til høyre, mens Carl er nr. 3 tre fra venstre.

UTGAVE NR. 6, ONSDAG 9. NOVEMBER

Vår hovedsak i denne utgaven var et langt essay om de fire jødiske brødrene Scheer fra Møhlenpris, som alle ble myrdet i Auschwitz.

Artikkelens forfatter var Per Kristian Sebak, som er avdelingsdirektør for Bergens Sjøfartsmuseum. Han har blant annet skrevet boken «…vi blir neppe nogensinne mange her» – jøder i Bergen 1851–1945» (Vigmostad & Bjørke, 2008). Teksten vi publiserte bygger på forarbeidet til denne boken.

Totalt ble 17 jødiske personer med adresse i Bergen myrdet i Auschwitz.

De fire brødrene var med da fangeskipet «Donau» forlot Oslo 26. november 1942 – med 529 jødiske menn, kvinner og barn om bord. Skipet kom frem til den tyske havnebyen Stettin fire dager senere, der fangene ble stuet sammen i kuvogner og fraktet videre til Auschwitz.

Totalt ble 17 jødiske personer med adresse i Bergen myrdet i Auschwitz. For å minnes dem arrangeres det årlig et fakkeltog på Møhlenpris – på samme dag som fangeskipet seilte fra Oslo.

ÅRLIG FAKKELTOG PÅ MØHLENPRIS: Inntil 250 bergensere samler seg 26. november hvert år til minnemarkering for de 11 Møhlenpris-beboerne som ble arrestert og deportert på grunn av sin jødiske bakgrunn. Bildet er fra 2016. (Arkivfoto: Jan Hanchen Michelsen/Sydnes og Nøstet velforening)

Den amerikanske jøden Paul Goldstein ble imponert over denne markeringen da han flyttet til Bergen for å gifte seg i år 2000. Dette skriver han om i en egen sak, der han forteller om hvordan hans egen familie ble rammet under Babyn Jar-massakren i utkanten av Kyiv. 29. og 30. september 1941 ble 33 771 ukrainske jøder skutt her.

Totalt kan 150 000 jøder, krigsfanger, kommunister, romanifolk, ukrainske nasjonalister og sivile gisler ha blitt myrdet her.

«Mine besteforeldre på farssiden var fra Kyiv-området. (…) [De] brevvekslet med slektningene i mange år. Men etter massakren i Babyn Jar hørte ingen fra dem igjen» skriver Goldstein.

Han mistet også familiemedlemmer i 1942, da over 3600 jødiske innbyggere i den ukrainske byen Berezno ble slaktet av nazistene og deres kollaboratører.

«Blant ofrene var to tremenninger av mor og to søsken av mine oldeforeldre med den enes ektefelle» (…) forteller han.

PÅ VEI TIL SIDERFESTIVAL: – Vi har fremdeles mye å utforske når det gjelder sider og mat i kombinasjon, sier daglig leder Alexandra Krage Angell i Matarena AS, som i november arrangerte Norsk Siderfestival. (Foto: Falkeblikk)

De andre sakene denne gangen var av lettere karakter. Vi hadde en ny artikkel om englandsbåten – der nyheten var at den kan bli bygget av Fosen rederi, vi hadde forhåndssak om Norsk Siderfestival i Bergen (arrangert av Matarena), mens Strøk & Stemninger tok seg en familietur til Fløyen.

Mat til Folket testet Sushi Roll Sandviken og Emils Kebab – som er to restauranter i samme gate drevet av et kurdisk/irakisk ektepar, og vi lanserte den (sannsynligvis midlertidige, om ikke Folket krever mer) søsterspalten Drikke til Folket – der vår tørste medarbeider gav oss et inngående innblikk i hjemmebryggingens hemmeligheter.

TEGNESERIESKAPER: – Tegneserier er et absolutt gunstig medium for å trigge leselyst hos barn og unge, sier Regine Toften Holst – som er ute med første bind om «Rino». (Foto: Helge Skodvin)

Kultursidene åpnet med en presentasjon av en ny tegneserie for barn/ungdom, laget av bergensforfatteren/illustratøren Regine Toften Holst.

Det første bindet i serien om «Rino» heter «Reisen til de dødes øy», og er hennes debut som serieskaper.

KOMPONISTENS DIRIGENTDATTER: Festspillkomponist i 2017, Kaija Saariaho, kom tilbake til Bergen i november for å få fremført fiolinkonserten «Graal théâtre» – med datteren Aliisa Neige Barrière (bildet) som dirigent og Peter Herresthal som solist. (Foto: Heli Sorjonen)

Vi hadde også en sak om festspillkomponist i 2017, Kaija Saariaho, som var tilbake i Bergen for å få fremført fiolinkonserten «Graal Théâtre» – med datteren Aliisa Neige Barrière som dirigent og bergenske Peter Herresthal som solist – før vi gjøv løs med hele ti sider om Verdens Største Band – i kjølvannet etter den første Beatlesfestivalen i Bergen.

STILL GOING STRONG: – Styrken vår ligger i at vi er så forskjellige, sier Tore Johansen om Difference, som har spilt sammen i mer eller mindre 55 år. Fra venstre: Tore Johansen (vokal), Erling Mylius (bass, vokal), Knut Solem (trommer), Ivar Gafseth (orgel, vokal) og Stein Olsen (gitar, vokal). (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Denne ble holdt på Grand Hotel Terminus ved jernbanestasjonen, etter å hatt tilhold på Beitostølen siden starten i 2006.

I tillegg til anmeldelse av Bård Oses nye Beatles-bok «Beatles hele livet» og den remixede nyutgivelsen av bandets beste plate, hadde vi intervjuer både med Beatles-legenden Tony Bramwell, Ged Ryan (trommeslager i coverbandet The Cavern Beatles) og hele det gjenforente Trondheims-bandet Difference – som de fleste kjenner best som gutta bak «The Julekalender» på TV 2 – samt anmeldelser av alle konsertene i festivalens hovedprogram.

ET RULLENDE ROCK’N ROLL-LOKOMOTIV: Jubelen stod i taket for coverbandet Nowhere Men, som stilte på Beatlesfestivalen med både trøkk og harmonisang. (Foto: Vemund Gjerstad)

Her ble det hjemmeseier til Nowhere Men, som stilte med noen av byens fremste musikere i rollene som The Fab Four: Helge ‘Ringo’ Nyheim, Arild ‘George’ Seim, Helge ‘Paul’ Haugland og Daniel ‘John’ Birkeland.

Her ble det hjemmeseier til Nowhere Men, som stilte med noen av byens fremste musikere i rollene som The Fab Four.

«Rett og slett et rullende rock’n roll-lokomotiv av et band. (…) De avsluttet med suiten/medleyen som også avslutter «Abbey Road»-albumet: Golden Slumbers, Carry That Weight (med allsang, trommesolo – og praktfulle gitarsoloer både fra Daniel og Helge ’11 fingre’ Seim) og The End. Majestetisk» konkluderte Bergensmagasinets anmelder.

DYLAN ER POESI: «Den poetiske kraften og den sta dikteriske uavhengigheten er Dylans adelsmerke» skrev Thorstein Selvik om artisten som i 2016 ble tildelt Nobels litteraturpris. Bildet er fra en konsert i Finsbury Park i London, 2011. Sommeren etter spilte han for 14 000 bergensere på Koengen. (Foto: Francisco Antunes)

«Dylan selv sa til meg at han prøvde å slutte med Kool mentolsigaretter på grunn av stemmen (med god grunn)».

Som om ikke dette var nok 60-tallsmusikk i en og samme utgave, kvitterte vår spaltist Thorstein Selvik med en essayistisk anmeldelse av «Dylan og diktet»; Erling Aadlands nye biografi om «The Bard».

«Kan nordmenn forstå Dylan?» var Selviks lett provoserende tittel på anmeldelsen, der han også fikk flettet inn en fortelling om da han selv satt til bords med legenden.

«Dylan selv sa til meg at han prøvde å slutte med Kool mentolsigaretter på grunn av stemmen (med god grunn). Han sa også at Neil Young var en god gutt, men typisk intens kanadier og litt voldsom» skrev Selvik.

SLIPPEFEST FOR KRAFTVERK 66: Arrangementet ble stødig ledet av redaksjonsmedlem Mariann Dalen Husveg, som her holder opp tidsskriftet Kraftverks aller første utgave. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

UTGAVE NR. 7, MANDAG 5. DESEMBER

Årets nest siste utgave åpnet med en presentasjon av bergenstidsskriftet Kraftverk, som gir stemme til uetablerte skribenter som er eller har vært psykisk syke, og som ønsker å uttrykke seg i et skjønnlitterært språk.

– Det er veldig følsomme tekster; det føles noen ganger som om vi håndterer folk sitt hjerteblod.

Tidsskriftet utgis som en sentral del av den kommunale kulturetatens tilbud Kunst, kultur og psykisk helse (kkph.no), og er bygget opp etter inspirasjon fra stiftelsen Gallo i Aarhus (gallo.dk).

– Det er veldig følsomme tekster; det føles noen ganger som om vi håndterer folk sitt hjerteblod, sa redaksjonsmedarbeider Mariann Dalen Husveg til Bergensmagasinet.

HOLDT ÅPNINGSTALEN: – Kraftverk gir mange skribenter et publikum. Det betyr mye for mange, fordi det er mange som føler seg sett og hørt av Kraftverk, sa kulturbyråd Eduardo Andersen. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Tidsskriftets 66. utgave siden oppstarten i 2002 ble presentert i et eget arrangement på Litteraturhuset i Bergen. «Det å skrive er en kraft i seg selv. Det vet jeg, for jeg er på mitt lykkeligste når jeg skriver en tekst» åpnet kulturbyråd Eduardo ‘Doddo’ Andersen.

– Det er noe med at det å skrive på en måte er å få sortert ut litt tanker.

– Det er noe med at det å skrive på en måte er å få sortert ut litt tanker. Og så føles det kanskje litt lettere etterpå, for du har klart å sette ord på en uro som du har hatt i kroppen, utdypet han til Bergensmagasinet etterpå.

GRYTTEN LESER GRYTTEN: – Kraftverk gir plass til folk som har ting på hjertet, og som både har lyst til å uttrykke seg og se det de uttrykker komme på trykk, innledet Frode Grytten, før han leste en lengre tekst om hva det å skrive handler om. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Vi tok også en prat med bergensforfatteren Frode Grytten, etter at han leste opp en tekst om hva det å skrive handler om – pakket inn i en poetisk fabel om en japansk kvinne som ble utsatt for nettsvindel av en som utgav seg for å være russisk kosmonaut.

– Hvis man er i en vanskelig situasjon, så er det helt opplagt at det kan være en terapi å sette ord på det – enten ved å snakke, eller gjennom å skrive hvis man ikke er så glad i å snakke, sa han til Bergensmagasinet.

KAIBOSH UTVIKLER NY SPORTSBRILLE: – Dette løser veldig mange problemer for folk som bare må ha en brille som sitter, sier produktdesigner Helge Flo. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Årets syvende utgave hadde ellers en sak om optiker/brilledesignfirmaet Kaibosh, der bergensavdelingen nylig ble tildelt en halv million i innovasjonsmidler fra DOGA.

Med hjelp fra K8 Industridesign utvikler Kaibosh nå et system for å tilpasse sportsbriller slik at de ikke hindrer ytelsen til idrettsutøveren eller andre som trenger en brille som blir sittende på nesen.

– Vi lager en spesialtilpasset bro som henger fast i selve nesegropen. Når vi så strammer brillen, blir den sittende som et fast punkt på nøyaktig samme sted, uten å gå inn i ansiktet på deg, forklarte produktdesigner Helge Flo.

PÅ FLYTTEFOT: Tippetue Arkitekter flytter kontoret fra Skuteviksbodene til gamle Skansen Pensjonat i svingene mellom Skansen og nedre Fløibanestasjon. (Foto: Eirik Hagesæter/Bergensavisen)

Vår redaktør bidro med tre saker denne gangen: Først et portrett av Mette Rakner fra Tippetue Arkitekter – som fortalte at de har satset bevisst på plan sammen med arkitektur.

– Når vi er med fra plan til byggesøknad sikrer vi at planen har tatt med seg det vi vet blir vanskelig i løpet via byggesøknad til ferdig bygg, sa Rakner.

MAT OG PRAT-KAFEEN PÅ ENGEN: Det er både god meny på stedet og cateringmeny. Og ikke minst herlig å være i de fargerike lokalene. (Foto: Trond Tystad)

Deretter leverte han en billedrik sak fra årets julemarked på Festplassen, mens Mat til Folket-spalten hans denne gangen stoppet både ved Frisklivssentralen like over Småpudden, Verdenskaféen i Nygårdsparken og Ny sjanse-kafeen Mat og Prat på Engen.

«Mat til Folket vil denne gangen heie på Bergen kommune» skrev han, samtidig som han utfordret Fylkesdirektøren til å bli med på studietur etter at de kastet ut arbeidsmarkeds-bedriften som driver kantinen deres – og i stedet lyste ut anbud om drift av kantinen i fylkeshuset som ekskluderer arbeidstrening og tilrettelagt arbeid.

ÉN LÅT FOR HVER MÅNED: – Jeg har prøvd å lage låter som jeg synes er fine og som kommer fra hjertet, uten å prøve å tenke for mye på radiohits, sier Christine Sandtorv om sin nye plate, «Lyden av et år». (Foto: Magne Fonn Hafskor)

På kultursidene var vi glad for å ha filmskribent Dag Arne Nilssen tilbake i folden – denne gangen med en grundig gjennomgang av årets julefilmer.

Ellers hadde vi to artistintervjuer, først med Christine Sandtorv – som er ute med pandemi-platen «Lyden av et år». Denne begynte som et eget prosjekt fra 2020, der hun satte seg fore å skrive en ny låt for hver av årets måneder.

– 2020 ble jo et veldig spesielt år, så skrivingen ble preget av det.

– Planen var å se hvor mye som påvirker meg som låtskriver. Altså, jeg ønsket egentlig å skrive litt for skrivingen sin egen skyld, og ikke for å treffe en målgruppe. 2020 ble jo et veldig spesielt år, så skrivingen ble preget av det, fortalte hun.

– På en måte var pandemien en tid der du tenker mye over hva du bruker tiden din på. En del av deg har lyst til å få tilbake det vanlige livet og en del av deg har lært hva du skal kutte litt ned på.

SANGENE LEVER SITT EGET LIV: – I intervjuer blir man veldig ofte spurt om hva låtene handler om. Jeg har ikke noe problem med å snakke om det, men jeg synes også det er noe utrolig magisk i det at jeg kan mene en ting og så kan du som lytter få helt andre assosiasjoner, sier dePresno. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Bjarthe de Presno Borthen (med artistnavnet dePresno) er også tilbake etter pandemiens «nedetid». Han kom riktignok med et album i fjor, men har savnet konsertvirksomheten og det å kunne samles i et studio uten munnbind.

Den nye platen hans kommer i løpet av neste år, og er innspilt i Ocean Studio – som ligger på en øy utenfor Ålesund.

– Det var veldig fint å kunne dele det med mennesker som har brukt så mye tid og ofret så mye for musikken min.

– Da skaper du virkelig den boblen du trenger for å lage albumet. Hele bandet har vært med å spille og tatt avgjørelser sammen. Det var veldig fint å kunne dele det med mennesker som har brukt så mye tid og ofret så mye for musikken min, fortalte han til Bergensmagasinet i et intervju der han fremstod som en svært reflektert og åpenhjertig artist – ikke minst når han snakket om faget sitt:

– Veldig mye poplåtskriving er jo veldig sånn «vi må ha en stavelse til der, og så må vi ta vekk en stavelse der, og det ordet er for likt det som kom før». Det er så utrolig kalkulert, og jeg elsker jo dét også. Jeg liker å sitte og knote med det, men da er det veldig befriende å liksom bare kunne si – her er en låt og den er sånn.

ÅRETS 111 BESTE LÅTER: «Etter restarten våren 2022 har Bergensmagasinet anmeldt 35 nye album. Dette har føltes som bare å skumme fløten av all den gode musikken som har kommet vår vei dette året» skrev vår plateanmelder i forrige utgave da han oppsummerte musikkåret 2022. (Grafikk: Jan Hanchen Michelsen)

Forrige utgave ble avrundet med en opplisting av årets 111 beste låter. Det var et nitid arbeid – og selvfølgelig svært subjektivt. Trøsten var at listen ble satt opp i alfabetisk rekkefølge i stedet for nummerert – for som vår musikkanmelder skrev: En slik rangering ville her vært både umulig og svært urettferdig:

«Alt på denne listen er bra låter. Og hva er egentlig bedre enn bra?» skrev han, og løftet forsiktig opp et lite unntak: «Röyksopp har vært dette årets største overraskelse. Ja, de har alltid vært bra, men tre plater på et og samme år – og alle fylt med innertier etter innertier? Det går nesten ikke an, og er en bragd som det nok blir lenge til vi ser noen tørre å gjenta. Ikke minst Röyksopp selv – det må vel være tomt nå?»

Flere bilder fra 2022

TAKKNEMLIG: – Jeg føler en veldig takknemlighet både for at jeg fikk denne sjansen og for all støtte jeg har fått underveis, sier André Askeland Hagen, som kom helt til finalen i «kampen om Norges beste stemme». (Foto: TV 2)
BLANDER STILARTER: – Det jeg ønsker, er å vekke tanker og følelser, og gjerne gi noen nye impulser, sier Kasha, som nå jobber med debutplaten. (Foto: Henry Phiri Torsvik)
UTEN TITTEL: – Bildene mine har ikke titler, da alle handler om Bergen, sier kunstmaleren Bjørn Strandenes. (Foto: Privat)
KLAR FOR FJORDCRUISE: – Essensen av det vi driver med er å gjøre alle de fete stedene og aktivitetene på vestlandskysten tilgjengelig på en mest mulig effektiv og behagelig måte, sier Stig Øvrebotten, som tok vår båtspaltist med på fjordcruise i denne båten. (Foto: Privat)
FRUKTBLOMSTRING I SANDVIKEN: Japanske kirsebærtrær kommer både hengende, kortvokste og som store kanzan-trær. (Foto: Trond Tystad)
MØTE MED BYBONDEN: – Det bør bli flere av de mer tradisjonelle norske frukttrærne, ikke minst fordi flere sorter gir en lengre blomstringsperiode, sier Ida Kleppe. (Foto: Privat)
TULIPANER HELE SOMMEREN: Tulipanene kommer i en nesten uhørt variasjon av farger, høyder og blomstringstidspunkt. (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)
SELVBETJENT BYHONNING: Manuel Hempel (Vindfløy Bybigård) ved siden av den selvbetjente honningkassen i Claus Frimannnsgate på Nordnes. (Foto: Erika Brandl)
SYDENDE LIV I STEINKJELLERGATEN: Besøkende har reist i timevis for å oppleve gatemarkedet, der barn og voksne selger brukte saker, håndverksprodukter og andre artigheter. (Foto: Trond Tystad)
GJENHØR MED NORSK SYNTHPOP-KLASSIKER: «Beraneks cohenske baritonstemme står mye mer fjellstøtt i dag enn den gjorde for 40 år siden» skrev vår anmelder om Festspill-konserten. (Foto: Magne Fonn Hafskor)
UHEMMET FEIRING AV FRIHETEN, LIVET OG SEKSUALITETEN: Musikalsk var Peaches’ festspillkonsert ganske anmasende og endimensjonal, men som show og happening var den en fulltreffer. (Foto: Johanne Karlsrud)
HENNES BLÅ PERIODE: «Hun har noe sårt i ansiktet, som om smilet hennes dekker over en bunnløs sorg» skrev vår anmelder om Ane Bruns Nattjazz-konsert. (Foto: Magne Fonn Hafskor)
ROMVESENETS DATTER: DNS-oppsetningen av Lazarus-musikalen var imponerende i seg selv, men Ameli Isungset Agbotas versjon av Life on Mars? var helt til å få hakeslepp av. (Foto: Andreas Roksvåg)
KORTREIST BAND MED LANGT NAVN: Whatever Happens Don’t Be Yourself imponerte Nattjazz-publikummet med glimrende soloer, mye rytmisk lek og en vokalist (Nelly Moar) som hørtes ut som en ung utgave av polske Urszula Dudziak. Til høyre: Mads Berven. (Foto: Magne Fonn Hafskor)
FESTSPILLAVSLUTNING MED BERGENS NASJONALSKATT: Publikum viste sin begeistring for orkesteret, dirigenten og musikkverkene både ved å gi kraftig applaus mellom enkeltsatsene og stående etter avslutningen. (Foto: Johanne Karlsrud)
NORSK SELVBILDE: «Fryktløse vikinger er fortsatt en viktig del av det norske selvbildet, etter at de ble brukt i oppbyggingen av en nasjonal identitet etter 1814» skrev Thorstein Selvik i sin faste spalte. (Illustrasjon: «Leiv Eirikson oppdager Amerika», maleri av Christian Krogh fra 1893)
LEK, LÆRING OG VENNSKAP: «Det er å håpe at også foreldre til barn i 2., 3. og 4. klasse snart kan få slippe å få månedlige regninger i posten fordi barna leker på skolen med klassekameratene sine» skrev Asgeir Eide Olsen i sin faste spalte. (Arkivfoto: Magne Fonn Hafskor)
INGEN SOMMER UTEN RABARBRA: Størrelsen på bladene til Viktoria-sorten er enorm. Mange bruker dem til å lage fuglebad av. (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)
SELSOM HILSEN: «Tenk om vi skulle fly rundt nedi sentrum av våre byer og slenge ut «hei» i øst og vest til folk vi ikke kjenner. Folk ville jo tro at vi var fulle eller gale eller muligens tiggere» kåserte Morten Lorentzen. (Foto: Pxfuel/Creative Commons)
FLYTENDE GULL: Trond Tystad har én ting felles med Jimi Hendrix: Han får ofte lyst på suppe til lunsj. (Illustrasjon: Utsnitt fra Jean ‘Moebius’ Girauds fantasifulle covertegning til samleplaten «Voodoo Soup»)
PLANLEGGER NY ENGLANDSBÅT:– Har du med egen bil til Newastle, så er det en fin tur å kjøre nordover, sier Jan Berg, som selv har halvparten av sin familie i Edinburgh. (Foto: Magne Fonn Hafskor)
HAVETS DELIKATESSER PÅ BERGEN MATFESTIVAL: Krabbe, kråkeboller, kamskjell og tang stod på menyen under årets matfestival i Bergen. (Foto: Bonjwing Lee)
PLANT EMBALLASJEN: – Det overordnede budskapet er at «hverdagen teller», sier Gina Paola Ulland, som selger sjokolader pakket inn i frøpapir med positive tekstbudskap. (Foto: Trond Tystad)
DELTAGENDE OG MEDSKAPENDE TEATER: – Vårt mål er å produsere en forestilling som tar unges meninger, valg og muligheter på alvor, sier Hilde Brinchmann om teaterstykket «Tower of Babel». (Foto: A. Ufartas)
IDYLLISK PÅ AUSTEVOLL: Jeg hadde ikke hatt noe imot å bli vant til slike praktfulle solnedganger som beboerne på Prestaneset har utsikt mot. (Foto: Storebø Brygge)
ENERGI OG LIVSGLEDE I AUSTEVOLL: Skulpturen på Prestaneset i Austevoll stod ferdig i 2019, etter at Arne Mæland hadde jobbet med den gjennom et helt år. Er det motlys kan du faktisk tilgis for å tro at det er en levende kvinne av kjøtt og blod som gledesstrålende hilser deg velkommen. (Foto: Storebø Maritim)
BERGENSERE I VERDENSKLASSE: – Det klareste beviset på at TV 2 var fremoverlent og offensiv, er det unike miljøet som finnes på Media City Bergen. Dette er et europeisk kraftsenter for medieteknologi, og leverer løsninger rundt hele verden, sier Trygve Rønningen. (Foto: Eivind Senneset/TV 2)
BYRÅD PÅ GÅRDSBESØK: – Det er utrolig flott å se hvor mye de har fått til her og hvor mye som er ivaretatt fra den gamle gårdsdriften, sier daværende byråd Katrine Nødtvedt om Lien Gårdsmuseum. Til venstre: Magne Lien. (Foto: Magne Fonn Hafskor)
LYDEN AV GESTAPO: – Det er en fryktelig mørk fortelling, sier Espen Beranek Holm, som lydsetter det kommende teaterstykket fra Gestapohuset. (Foto: Magne Fonn Hafskor)
VIKTIG FILM: Gunnar Vikenes nye film «Krigsseileren» vil forhåpentligvis bidra til at de mange krigsseilernes uvurderlige innsats for krigens utfall ikke blir glemt. (Stillbilde fra «Krigsseileren»/Pressefoto)
STERKT SYMBOL: – Nordstjernen symboliserte «hjem» og var krigsseilernes eneste faste holdepunkt, sa kunstneren Laila Kongevold til BT da hun på fredsdagen 8. mai 2003 ble kåret som vinner av konkurransen om nytt krigsminnesmerke på Shetlands-Larsens brygge. Monumentet ble avduket på samme dag året etter. (Foto: Magne Fonn Hafskor)
KLAR FOR BEATLESFESTIVAL: Beatlesfestivalens «guru» Bård Ose (til høyre) lovet både kjente og ukjente historier om bandet i sin kommende bok. Festivalens motor er en annen «guru», nemlig byens lokale markedsføringsgeni Erik Blindheim (til venstre). (Foto: Magne Fonn Hafskor)
DEN BESTE JULEGAVEN: En ung Bård Ose tester sin første platespiller med å spille Arne Bendiksens «Den siste mohikaner» (Triola, 1961). Bildet er fra julen 1963. (Foto: Privat)
KLIPPET SNOREN FOR NY ELBIL-FORHANDLER: – Dere skulle jo vært i Bergen før dere etablerte dere i Oslo, spøkte Rune Bakervik, før han erklærte NIO Bergen for åpnet. Til høre: Bawan Yaseen Omar, «space manager» for NIO Bergen. (Foto: Magne Fonn Hafskor)
YNDET MOTIV FRA FLØYEN: «Se din by fra tårnets top» synger Kim Larsen. Her i Bergen trenger vi ikke å nøyes med det. (Foto: Trond Tystad)
TETT OG GOD SERVICE: Theresa Munketkit Hansen ved Sushi Roll Sandviken har sushi-erfaring fra Bodø, og kan i likhet med kokken faget. (Foto: Trond Tystad)
SMAKFULLT LAGT OPP: Sushi Roll Sandviken serverer blant annet sashimi (ren rå sjømat) sammen med nigiri (ris under med topping) – og ruller med god variasjon i innhold og utførelse. (Foto: Trond Tystad)
LIVSGLEDE: «Mer lek, mer undring og mer oppdagelse på barnas egne initiativ må løftes frem og prioriteres for elevene i småskolen» skrev spaltist Asgeir Eide-Olsen. (Illustrasjonsfoto: Steve-65/Creative Commons)
ORDEN OG LITT KAOS: «Vi anbefaler på det varmeste å benytte mer tid på Julemarkedet på Festplassen og mindre tid i kø på kjøpesenteret i julen» var rådet fra Strøk & Stemninger-spaltisten. (Foto: Trond Tystad)
JAPANHAGEN PÅ MILDE: «Her kan du rusle og finne gode ideer, blant annet til hvordan du kan bruke mose i hagen» skrev Bergensmagasinets hagespaltist. (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)
TILBAKE TIL PANDORA: «Mye av handlingen i «Avatar – The Way of Water» foregår under vann, og vi blir lovet noen spektakulære scener som skal overgå det meste vi har sett av slikt tidligere» skrev vår filmanmelder i en artikkel der han gikk gjennom kinoens juleprogram. (Pressefoto)
BROSTEINSLANGE: Et byparadis må ha en slange. (Foto: Wenche Aasbø)
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this