KÅSERI: Langt der ute bak alt vi kan få øye på streifer det en underlig skapning. Den som vi kalte virkeligheten før. Den som var basert på kunnskap og viten. Nå er den alene, uønsket og utrydningstruet. Den ligner i grunnen litt på ulven.
Tekst: Morten Lorentzen
Finnes virkeligheten i virkeligheten? Eller er det vi kaller for virkeligheten bare alt som bekrefter verden slik vi vil at den skal være? Grunnen til at jeg spør er at det for tiden ser ut til å være så forferdelig mange virkeligheter der ute.
I virkeligheten er det menneskene som er årsakene til klimaforandringene, sier mange. Det er det virkelig ikke, sier en tidligere leder av et politisk parti, som helt sikkert også ville hatt problemer med å godta at plastposene inni gåsenebbhvalen som strandet på Sotra i 2017 var menneskeskapte.
I virkeligheten er ikke ulven farlig. Den bare ser litt skummel ut. Den tar bare sauer, og skulle den komme til å ta deg, er det fordi du alltid høres ut som en sau. I virkeligheten er det ikke båten som synker, det er bare havet som stiger. Og sånn kan vi holde på.
Det var ikke slik før. Da var det vitenskap og fakta som bestemte hva virkeligheten var. Da man først hadde blitt enige om at jorda var rund, så gikk det i grunnen fort fremover. Det tok selvsagt noen hundre år før de som trodde at jorda var flat var overbeviste og hadde sluttet og slå i hjel alle som visste at den var rund. Men til slutt var nesten alle enige.
Darwin slet lenge med å få folk til å akseptere evolusjonsteorien sin, ja, han sliter visst fortsatt, og hovedgrunnen er selvfølgelig at denne teorien forkludrer noe mange tror på. Og det liker de ikke.
Du tror, du føler og du synes. Men du vet ikke lenger når Dagsrevyen begynner.
Men i dag er ikke kunnskap og vitenskap så viktig lenger. I dag er det fullt ut akseptert at virkeligheten kan være basert på det du tror og føler.
Hvis du ikke synes at isen smelter ved polene, så skal ikke noen arrogante vitenskapsmenn komme her og belære deg om dette. Og det er helt uvesentlig at ulven ikke har drept folk i dette landet på hundreogfemti år, hvis du først føler deg truet og litt engstelig.
Et av de største privilegiene ved å bli rik er å få lov til å bestemme selv hvordan virkeligheten ser ut. Før ville kunnskapsløse bli sett på som uvitende, altså noe litt tilbakestående. Men er du rik, bestemmer du dette selv. Har du mye penger, er det lov å insistere på din egen kunnskapsløshet uten å bli latterliggjort.
Kanskje du rett og slett ikke føler at dette med klimaforandringer er så viktig. Og du synes nå at forskjellen på at rik og fattig i verden skulle være årsaken til de fleste konflikter, låter veldig syttitalls. Du tror, du føler og du synes. Men du vet ikke lenger når Dagsrevyen begynner.
Så virkeligheten er ikke lenger hva den var. Det er litt som vitsen med han som spør psykologen hvor mye klokka er, og psykologen svarer: «Hva vil du den skal være?». Hva vil du at virkeligheten din skal være? Det er dét som er helt avgjørende for hva den blir.
«Jeg synes det er ålreit med innvandrere. Bare de slutter med det og kan løfte landslaget vårt i fotball. Jeg er for miljøvern, bare det ikke blir for mye av det. Jeg er helt sikker på at hvis de deprimerte tok seg litt sammen og begynte å jogge, så ville det gå bedre. Og du må gjerne nevne det for de fattige i Afrika også».
Slik omtrent? Kjøp et selvbyggersett og skru sammen din egen virkelighet, en som blir som en levegg mot resten av verden. Bare hold deg inne med folk og TV-kanaler og politikere, som hele tiden gulper på det samme som deg, og livet ditt vil bli lettere enn helium.
Men langt der ute bak alt vi kan få øye på streifer det en underlig skapning. Den som vi kallte virkeligheten før. Den som var basert på kunnskap og viten. Nå er den alene, uønsket og utrydningstruet. Den ligner i grunnen litt på ulven.
