Roger Iversen
BYENS MEST INNOVATIVE HANDYMAN: Roger Iversen ser prosjekt etter prosjekt og stuper inn der andre ikke tør eller gidder. (Arkivfoto: Pernille Sommer)

Byens vaktminister

Del artikkelen i Sosial medier

LEDER: Bergensmagasinet har flere ganger dekket byens mest innovative handyman, Roger Iversen. Rett og slett fordi vi elsker å omtale positive krefter i byen.

logobilde Trond Tystad 1
LEDER: Roger Iversen har en CV som gjør at enhver nøytral komite vil si at jobben er din, Gassverket er ditt, berg det.

Byens sjel smøres og fornyes av dem som ligger inn et ekstra gir. Særlig når de gjør det på sitt eget originale vis, og derved skaper noe nytt. Her scorer kjuagutten og gatekrigeren fra Gravdal godt.

Han peiste ung ut i verden og tok livets skole. Det nyter vi godt av stadig vekk i byen vår. For slike løft og initiativ som han tar vokser ikke ut av byråkratiets tredemølle, normerte studier eller store firma.

Han og det som etter hvert er hans gjenger ser prosjekt etter prosjekt og stuper inn der andre ikke tør eller gidder. Flere håpløse nedslitte og særegne bergenske hus er reddet av Rogeren. De står nå som pryd i sine klynger av små dukkehus, i stedet for å være råtne tenner.

Og han er ikke politisk og akademisk korrekt. Nøsteboden har han berget, men en del finere vesen som mener at de er holdere av den antikvariske fasit finner den å være kitsch. Vi andre koser oss med den.

Mange rynket på nesen da han begynte å legge ned Bergenwood-stjerner på fortauet. Den kritikken har stilnet etter hvert som flere og flere er blitt æret med en gatestein.

Husrekken bak den bergenske Walk of Fame er svært gammel. Vi husker hvordan den så forslummet og nedstøvet ut. Og hvordan Rogeren handlet der andre så i bakken. Nå står den som et smykke i trafikkslummen rundt det hjørnet.

Og der politisk korrekte byråkrater og politikere litt rødmende legger inn noen ord om sjøfartsbyens litt lugubre virksomheter etter dagens standard, ja, der slår Rogeren til og forteller historien om horehusene på Nøstet i et av husene.

rogerIversen03
FORTJENER BLOMSTER: Roger Iversen peiste ung ut i verden og tok livets skole. Det nyter vi godt av stadig vekk i byen vår. For slike løft og initiativ som han tar vokser ikke ut av byråkratiets tredemølle, normerte studier eller store firma. (Foto: Trond Tystad)

Vestindien og De Fire Løver er vel kjent som hus av dette slaget, og sammen med vertshusdrift grunnlaget for formuen som ble til hos Johan og Oline Duckwitz. De tjente jo først penger på Hotel de Parie ved Tollboden, før de kjøpte hus og bygde sitt prostitusjonsimperium på Nøstet.

Det er en del av den samme historien at husene levde i den tiden da Napoleons organisasjonstalent slo seg ut i at han krevde kontroll med stedene hans soldater oppsøkte. Denne kontrollen kom også til Bergen og Norge, mest kjent fra Kroghs maleri fra Albertine i politilegens venteværelse. Det kunne også vært malt i Bergen.

Nyere tider slo etter hvert inn, og i 1879 fikk pastor Wilhelm Holdt opprettet Magdalenahjemmet – der 12 kvinner til enhver tid hadde plass i omskolering fra verdens eldste yrke til andre arbeidsoppgaver og sedelig livsførsel. Opprettet for brennevinspenger fra brennevins-samlaget. Å høre om 1800-tallsfinansieringen og entreprenørene der, minner om hvordan Iversen får til ting i det tredje årtusen.

Prosjektene hans kommer ut av ingenting. Musikkpaviljongen, havneskur og Bjørnekremboden berges gjennom sosiale arbeidsplasser, firmanettverk som gjør det ekstra lille og Rogeren selv. Slik blir byminister Roger Iversen en redningsmann for de utroligste klenodier og relikvier i byen vår.

Basen hans for dette er Gassverket. Byens andre gassverk kom i Jekteviken i 1907-1908 da det første måtte flytte for den nye jernbanestasjonen. I 1963 ble det slutt på gass og koksproduksjon.

Den nye dyrere gassen gjorde at et av byens mest lønnsomme foretak gikk ad dundas. Den siste gasslykten slukket i Nygårdsparken i 1984, og den siste kranen med leveranse ble skrudd igjen i 1985.

Gasstanken tok kunstneren Bård Breivik seg av. Gassverket lot det kommunale byråkratiet være å ta seg av. Kun typer som Kurt Oddekalv og Roger Iversen har bykset laus på det.

Men nå skal det bygges på havnen, og da er plutselig Gassverket for farlig til at kyndige Iversen kan være der. Det hevder et kommunalt byråkrati som ikke har brydd seg det døyt siden 1985. Når de plutselig kommer på dette nå, sier vi «kommunen, du lyger».

Iversen har kastet glans over mange politikere og løst mange problemer for byen vår. Det er ikke hans boder og prosjekter som faller sammen av elendig vedlikehold. Alle dem han har beæret og berget har nå en viktig payback-time.

Når byen nå forsøker å ta arbeidsplassen fra byvaktministeren, da må dere komme på banen – alle dere som snakker om gjenbruk og inkluderende arbeidsliv. For Rogeren gjør noe.

Gassverket er en arkitektonisk perle i mine øyne, det forteller en viktig historie. Kommunens CV for å kunne ta vare på dette bygget er elendig og full i hull. Roger Iversen har derimot en CV som gjør at enhver nøytral komite vil si at jobben er din, Gassverket er ditt, berg det.

rogerIversen04 scaled
BYMINISTER IVERSEN: Musikkpaviljongen, havneskur og Bjørnekremboden berges gjennom sosiale arbeidsplasser, firmanettverk som gjør det ekstra lille og Roger Iversen selv. (Foto: Trond Tystad)

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this