FRUKTBLOMSTRING I SANDVIKEN: Japanske kirsebærtrær kommer både hengende, kortvokste og som store kanzan-trær. (Foto: Trond Tystad)

På blomstervandring i Bergen

STRØK OG STEMNINGER: Bergen har mange tradisjonelt vakre områder med grønne trær. De siste tiårene er det åpenbart også plantet mange flere trær med tungt blomsterpreg.

Turister kan få en til å tenke. På KAF cafe på Bryggen møter Strøk og Stemninger tilfeldig et par som har reist helt fra USA for å se fruktblomstringen i Hardanger. De er kommet skuffet hjem. Men de hevder at «the Bergen blossom made up for it».

Vel, vi tenker at blomstringen i Hardanger nok er størst. Men da vi var liten var det større og mer varierte trær. Blomstringen i Hardanger varte lengre og var litt mindre striglet.

«MIN EGEN VÅRBYS MELODI»

«THE BERGEN BLOSSOM»: Japanske kirsebærtrær er i mai en enda større del av blomstringsbildet enn antallet tilsier. (Foto: Trond Tystad)

Men amerikanerne åpnet øynene våre. Bergen har mange tradisjonelle vakre områder med grønne trær. Som Vetrlidsalmenningen mot Skansen, og som frontprofilen mot DNS.

De siste tiårene er det åpenbart også plantet mange flere trær med tungt blomsterpreg. Eik, poppel, bøk, rogn, bjørk, lind og lønn skal åpenbart i noen bystrøk ha selskap av arter vi assosierer med frukt og bær.

For ikke å bli arrestert av alle botanikere og treelskere: Vi vet at det ikke er enten/eller når det gjelder blomster og grønt i tretradisjonen. Både hestekastanjer, som er i lønnefamilien, og kastanjer, som er i bøkefamilien, har jo sterkt synlige blomster.

Der har Jens Book-Jensen indoktrinert oss, til melodi av Kristian Hauger og tekst av Gunnar Kaspersen. Og akkurat som Oslo om våren i «Når kastanjene blomstrer i Bygdøy allé» så slår vi fast at også under «the Bergen blossom» kan mangt et under skje.

Vi går på blomstringssafari mellom byens koselige klynger av små dukkehus. I stølestrøkene dukker paradisepler, miniepler og japanske kirsebærtre opp mellom graffitien og husene.

Nedover Skuteviksveien er det japanske kirsebærtrær også – og de er jo strengt tatt prydtrær. De kommer både hengende, kortvokste og som store kanzan-trær slik vi kjenner dem fra Byparken.

MINIEPLER OG GRAFFITI: I stølestrøkene dukker paradisepler, miniepler og japanske kirsebærtre opp mellom graffitien og husene. (Foto: Trond Tystad)

EPLER FRA KOMMUNALE TRÆR

Prunus serrulata eller japanske kirsebærtrær er i mai en enda større del av blomstringsbildet enn antallet tilsier. De er jo kraftig imponerende rosa, og stjeler sin del av scenen. Skal vi holde noe mot dem, må det være at de ikke bærer frukt vi spiser og at de ikke er like stilige etter at vind og regn har sopt bort de siste blomstene.

Med barn i barnehage- og barneskolealder er vi ekstra ivrig på å finne trær og busker med spiselige frukter og bær.

Med barn i barnehage- og barneskolealder er vi ekstra ivrig på å finne trær og busker med spiselige frukter og bær. Paradis-epletreet på Stølen bærer mye frukt. «Høyt henger de og sure er de» tenker vi hver høst når vi og andre strekker oss så høyt vi kan for å få «an apple a day» fra kommunale trær.

I Baglergaten er det 13 kirsebærtrær som møter en stor klynge med forskjellige kirsebær på ved lekeplassene i Repslageren. Alle disse store trærne bærer rikt, og det er ikke nok fugl i byen til å spise dem rene. Så her kommer vi og spiser rett fra store og små barnehender og rett i munnen om en måneds tid.

På lekeplassen i Skuteviksveien finner vi solbær, stikkelsbær og rips. En annen del av kommunens nye strategi med urbane strøk som kan spises. Rent pittoresk har vi jo fra «gamle dager» mye syriner og rhododendron. Så på malerpaletten smelter gammelt og nytt sammen. Det observerer vi fra lekeplassene og hagene på oppsiden av Øvregaten når vi ser mot Bryggen.

INNBYDENDE INNGANGSPARTI: Noen blomsterkrukker og en benk å sette seg ned på, og du har som ved et trylleslag sagt velkommen uten å uttale ordet. (Foto: Trond Tystad)

TRENDY MED URBANT LANDBRUK

Vi vandrer litt gjennom den mer tradisjonelle grønne byen, og kommer til Møhlenpris. Der får vi igjen fastsatt at blomstertrenden er her for fullt i treveien.

Blomstertrenden er her for fullt i treveien.

Vi spør oss selv hvor gammel og ny tradisjon møter hverandre best. Vi ringer en venn og får et tips. På Solheim kirkegård skal det være en nydelig sammenheng mellom den gamle grønne tretradisjonen, store japanske kirsebærtrær og et nytt blomstertre-felt.

Vel fremme blir vi månebedotten av hvor vakkert og velkomponert det er mellom de gamle beskjærte poplene og store og nyere frukttrær.

Noen steder synes vi nemlig at det er litt kaotisk mellom grønne trær og frukttrær, men Solheim kirkegård er helt perfekt komponert. Vi er uansett opphengt i de trærne og buskene som bringer oss noe i munn og mage.

MER FRUKT OG BÆR: – Det bør bli flere av de mer tradisjonelle norske frukttrærne, ikke minst fordi flere sorter gir en lengre blomstringsperiode, sier Ida Kleppe – ord som gir håp om en stadig mer blomstrende og velsmakende by i fremtiden. (Foto: Privat)

BLOMSTERENG KONTRA FRISERT PLEN

– Hva skjer? spør vi den offisielle Bybonden i Bergen, Ida Kleppe.

– Urbant landbruk er blitt ekstremt populært i de siste årene. Folk vil ikke bare ha pryd, svarer hun.

ET LØFTE OM SØT FRUKT: En lavthengende epleblomst nå blir kanskje til et fristende eple til høsten. Men ikke bry deg om de som henger høyere oppe – de smaker surt. (Foto: Trond Tystad)

Dette ble forsterket under pandemien. Folk ville være i Norge. De ville ikke bare bli underholdt, de ville oppleve, føle og smake. Krigen i Ukraina, et av verdens kornkammer, har vist sårbarheten ytterligere.

Alt som er og symboliserer sjølforsyning får en styrket posisjon. Bybonden har derfor, sammen med Bærekraftige liv på Landås, opprettet en frukt- og bærhage for nabolaget på Landås.

– Hva synes du om at det er svært mange japanske kirsebærtrær i bergenske gater og hager?

– De er nydelige, men må ikke bli for dominerende – både på grunn av at trærne faktisk skal produsere frukt, og fordi vi har så mange nydelige mer tradisjonelle norske frukttrær, forklarer hun.

– Det bør derfor bli flere av de sistnevnte, ikke minst fordi flere sorter gir en lengre blomstringsperiode.

Dette er også viktig for bier og andre insekter, som hjelper til med å spre pollen fra trærne. I fruktstrøk som Hardanger ser man at naturlig pollinering reduseres.

– Pollinerende insekter må ha arter å besøke i hele sin sesong, og her blir også blomsterenger viktige, sier Kleppe.

– Både kommunen og private må unngå at alt bare blir millimeterhøyt gress. Store felt må få blomstre, og alle kan la randsoner stå med blomster selv om man slår en del av plenen.

PERFEKT KOMPONERT: Vi blir månebedotten av hvor vakkert og velkomponert det er mellom de gamle beskjærte poplene og nyere frukttrær på Solheim kirkegård. (Foto: Trond Tystad)
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this