– Byen vår trenger et magasin som gir gode, oppmuntrende og fornuftige meldinger om hva som skjer, sier Thorstein Selvik, som er en av investorene bak restarten av Bergensmagasinet.
Gratisavisen Bergensmagasinet ble startet opp våren 2016, og kom med nye utgaver hver 14. dag like frem til våren 2020. Da pandemien kom, forsvant annonsemarkedet nærmest over natten: Dermed forsvant også avisens levegrunnlag, og et halvt år senere ble avisen slått konkurs.
Bergensmagasinet prøver seg nå på en restart ved hjelp av tre investorer: Thorstein Selvik, Trond Tystad og Vegard Sletten. Sistnevnte var tidligere daglig leder i Bergensmagasinet, og er klar på hva han ønsker at avisen skal være.
SKAL FYLLE ET TOMROM
– Bergensmagasinet er et utfyllende medium i Bergen. Vi skal ikke inn og konkurrere med noen – vi skal bare inn og fylle et tomrom, slår Sletten fast.
– Tanken er å slippe til det mangfoldet som dagsavisene ikke gir plass til. Jeg tror ikke alle vil lese alt, men alle kommer til å finne noe som supplerer det de får fra andre medier.
– De aller fleste mediene blir jo mindre og mindre lokale og mer og mer nasjonale. Du kan nesten lese det samme i avisen både i Oslo, Bergen og Stavanger. Så dette blir et rent bergensmagasin som skal fylle opp med alle gode ideer – grundere og mennesker og spennende ting som skjer i Bergen. Vi er jo en levende by, her skjer jo mye. Så vi skal dekke det hullet.
– Du var tidligere daglig leder, men har nå valgt en mer tilbaketrukket rolle. Hvorfor det?
– Evalueringen etter de fire årene vi drev før pandemien kom viser at vi var en litt for snill avis. Det skal vi fortsatt være, men vi ønsker samtidig å bli litt skarpere i kantene, sier han.
– Vi skal fortsatt være et oppløftende og positivt magasin, men det betyr ikke at vi ikke av og til kan mene noe – av og til sette fingeren på noe, og av og til også sette foten ned og gi beskjed – og da er vi så heldig at vi har fått med Trond Tystad, som ikke er kjent for å ha gardiner foran det han sier.
REDAKTØR OG DAGLIG DUGNADSLEDER
Trond Tystad skal være både daglig leder og ansvarlig redaktør, og sørge for at magasinet får litt mer av den ønskede skarpheten og spissingen.
– Jeg føler meg som en dugnadsleder. Vi tre driver egentlig med helt andre ting, så dette gjør vi på en veldig ideell basis ved siden av våre vanlige jobber, kommenterer Tystad.
– Vi gjør det fordi det ikke er ett ord skrevet for mye om Bergen. For noen år siden var Bergen en medieby som lå foran alle andre, men det har liksom skrumpet inn og blitt mindre og mindre. Jeg følte derfor at Bergen mistet noe viktig da Bergensmagasinet falt ut på korona, og ville undersøke hvorfor det forsvant. Slik kom jeg i kontakt med Thorstein Selvik og Vegard Sletten, og vi ble enige om å prøve å få Bergensmagasinet i gang igjen.
– Hva tenker du om fremtiden for dette prosjektet?
– Jeg tror at det er plass for et positivt magasin i Bergen. Vi har jo ikke tatt på oss den forpliktelsen som avisene har ved å være nyhetsaviser og bygge opp folk og rive ned folk og være kritiske. Vi skal være mer et feelgood-magasin. Vi kan gjerne ha litt kanter og tydelighet også, men vi er først og fremst et byggende magasin – et magasin som skal prøve å finne frem til gründere på vei opp eller kulturpersonligheter som kanskje bare står på en linje i et program, men som kan uttrykke seg fantastisk over noen sider, forklarer Tystad.
– Tanken er å slippe til det mangfoldet som dagsavisene ikke gir plass til. Så får vi håpe at folk liker magasinet vårt og leser det – og at de vil savne det om de ikke en gang i måneden får bladd i Bergensmagasinet og lest noen av artiklene våre. Jeg tror ikke alle vil lese alt, men alle kommer til å finne noe som supplerer det de får fra andre medier.
Han legger til at det også ligger litt kulturhistorie i det å blåse nytt liv i Bergensmagasinet.
– Det ligger fantastisk mange fine reportasjer på nettsiden vår. Klarer vi å holde Bergensmagasinet levende, vil også alle de gamle artiklene bli holdt i live – for da er det en interesse som tar vare på arkivet. Ellers vil det bare før eller siden forsvinne ut i dataens stjernehimmel og aldri komme ned igjen.
STARTER SOM E-AVIS
– Magasinet levde fra 2016 til begynnelsen av 2020. Hvorfor tok det slutt?
– Det er ganske enkelt å forklare, sier Vegard Sletten.
– Vi hadde vårt beste år noensinne i 2019. Så kom pandemien, med lockdown i Norge. Bedriftene stengte, og reklame- og markedsføringskostnader som bedriftene hadde før ble det nå satt stopper for. Næringsgrunnlaget vårt forsvant dermed over natten, og vi hadde ikke en sjanse til å overleve.
– Fikk dere ikke statlig koronastøtte?
– Det var vi ikke kvalifisert til, siden vi hadde negativ egenkapital året i forveien. Vi søkte jo alt av støtteordninger – satte til og med i gang crowdfunding – og gjorde det vi kunne for å overleve, men det var ikke mulig, sier Sletten.
– Derfor kjennes det litt godt at det nå er krefter på gang for å få Bergensmagasinet opp igjen, selv om vi starter veldig rolig. Vi var en veldig stor trykket papiravis – faktisk Norges største på utgivelsesdagen med et papiropplag på 100.000 – men velger nå å starte kun digitalt. Så får vi se hvordan det går videre. I første omgang kommer vi til å lage et digitalt månedsmagasin, og så skal vi øke frekvensen hvis vi merker at behovet er der.
Alle artiklene vil bli lagt ut på Bergensmagasinets nettside, og den digitale e-avisen vil kunne lastes ned gratis.
– I stedet for å bruke pengene på trykking og distribusjon, skal vi bruke de på å distribuere e-avisen vår digitalt. Vi har ikke betalingsmur, så alle kan lese våre saker helt gratis.
– Men målet er å komme tilbake på papir?
– Ja, vi ønsker det. Vi liker det trykte mediet. En god kombinasjon av en digital avis og et trykt medie kan være bra. I tillegg til det så vil vi også utvikle det digitale videre med levende bilder, podcast og videoreportasjer.
MÅTTE AVLYSE BERGEN AWARDS
Før Bergensmagasinet la inn årene, rakk de å gjennomføre Bergen Awards to ganger (i 2017 og 2018). En tredje prisutdeling skulle holdes fredag 13. mars 2020. To dager før ble arrangementet avlyst – etter at Verdens helseorganisasjon gikk ut med at utbruddet av koronaviruset nå var å regne som en pandemi.
– I en slik situasjon må vi som arrangør vise solidaritet og forsvarlighet. Vi beklager sterkt at dette ble nødvendig, men håper på forståelse for beslutningen, sa Vegard Sletten i en pressemelding den gangen, samtidig som han rettet en stor takk til alle som hadde bidratt i planleggingen av arrangementet.
Så var det heller ikke snakk om noen liten prisutdeling. Bergensprisen opererte med ti kategorier, med egne fagjuryer satt ned av organisasjoner og foreninger i Bergen.
Visjonen var «å motivere til bærekraftig utvikling innen kultur, idrett, politikk og næringsliv til byen og bergensregionens beste» ved å tildele prisen til «fremtredende personer, organisasjoner, bedrifter, lag og talenter som har utmerket seg i sitt virkefelt til nytte/glede for bergensregionen og bergenserne».
– Kommer dere til å ta opp igjen tråden med Bergen Awards?
– Arrangementet var Bergensmagasinets hjerteprosjekt, så det er selvsagt at vi også har ambisjoner om å revitalisere det, sier Sletten.
– Vi var så ulykksalig uheldig at vi skulle gjennomføre Bergen Awards for tredje gang dagen etter at hele Norge stengte ned. Alt var klart; vi hadde jobbet med det 7-8 måneder i forkant, og skulle bare gjennomføre det i Grieghallen.
– Ble prisene delt ut likevel?
– Nei, dessverre. De ligger på lager, og de ønsker vi å dele ut ved første anledning.