gestapostykke UNDERSAK1
FRYKTET STED: For befolkningen på Vestlandet var Gestapohuset i Bergen et symbol på den undertrykkende okkupasjonsmakten. (Foto: Krigsmuseene)

Det skjedde i Bergen

Del artikkelen i Sosial medier

– Jeg ønsker å hedre de menneskene som viet sitt liv til kampen for et fritt Norge, sier Morten Lorentzen, forfatteren bak teaterstykket «Aldri redd for mørkets makt».

LES OGSÅ: Dramatisk start for nytt teaterkonsept

Ved siden av at han har vært manusforfatter både for Senfredag, Riksdan og det satiriske radioprogrammet «Hallo i uken», er Morten Lorentzen mest kjent for teatermonologen «Førstereis».

– Tanken er at folk kan besøke Gestapomuseet først, og se teaterforestillingen etterpå.

Dette stykket hadde urpremiere på Den Nationale Scene i september 2011, og har siden gått sin seiersgang over hele landet – alltid med Helge Jordal i alle stykkets ulike roller.

Lorentzens nye stykke handler om motstandsfolks møte med Gestapo i Bergen under Den andre verdenskrig. Under åpningen av Gestapomuseet 5. juni i fjor fikk de som var der se et lite utdrag fra forestillingen, som viser det dramatiske spillet mellom fange og torturist på Gestapohuset i Bergen.

TETT PÅ HISTORIEN

gestapostykke UNDERSAK2
BYGGER PÅ VIRKELIGE HENDELSER: – Jeg ønsker å hedre de menneskene som viet sitt liv til kampen for et fritt Norge og hvilke redsler de måtte gjennomleve under krigen, sier Morten Lorentzen. (Foto: Øyvind Utne)

Helge Jordal og Tor Halvor Halvorsen spiller de to rollene i stykket, som har fått tittelen «Aldri redd for mørkets makt» – hentet fra innledningen på andre vers i salmen «Alltid freidig».

Fangene i Gestapo-huset risset sånne strofer inn i veggene i cellene for å oppildne dem som ble tatt til fange etter dem.

Lorentzen baserer sin tekst på dokumenterte hendelser.

Det er bare åtti år siden dette virkelig skjedde. Flere av de som levde mens dette pågikk her i Bergen er ennå blant oss.

– Forestillingen bygger på flere biografier av kjente motstandsfolk som satt her, blant andre Olav Skogen, Oskar Magnusson og Hermann Steinfeld, forteller Lorentzen.

Han legger til at teatersalen Rick’s – der stykket skal spilles – ligger i samme bygning som forhørene fant sted.

– Tanken er at folk kan besøke Gestapomuseet først, for så å se teaterforestillingen etterpå. Vi har et godt samarbeid med museet, og eierne av teatersalen på Rick’s er medprodusenter til forestillingen. Skuespillerne Helge Jordal og Tor Halvor Halvorsen skal spille de to rollene i stykket.

NY AKTUALITET

Mer enn 3000 fanger var innom Gestapohuset under krigen. Flere ble drept av torturen, og noen valgte å ta sine egne liv ved å hoppe ut av vinduet fra 4. etasje. De mest aktive torturistene ble dømt til døden etter krigen.

– Dagens situasjon i Europa har gitt ny aktualitet til vår nære krigshistorie, og det er viktig å minne nye generasjoner om hva diktatur medfører.

Målet med stykket er todelt. Det ene handler om å fortelle mennesker i dag om hva nordmenn gjennomgikk i møte med nazismen for bare to generasjoner siden.

Det andre er å minne om farene ved å la nazistisk og fascistisk tankegods få utvikle seg på nytt i vår tid.

For tiden pågår en krig i Europa som viser oss at årvåkenhet, mot og utholdenhet fremdeles er helt avgjørende for hvordan vi som mennesker skal ha muligheten for å oppleve frihet, fred og meningsfulle liv.

– Nå er det 77 år siden krigen sluttet. Dagens situasjon i Europa har gitt ny aktualitet til vår nære krigshistorie, og det er viktig å minne nye generasjoner om hva diktatur medfører.

Dette er en del av begrunnelsen for at stykket presenteres som «matiné» (formiddags/dagtids-forestilling) – slik at det kan være mulig å kunne bringe inn både skoleklasser og etterkommere av tidligere motstandsfolk.

FAREN SATT I TYSK FANGELEIR

– Vårt håp er at både museet og teaterforestillingen til sammen vil gi folk en opplevelse som de kommer til å huske, og at teateret og museet vil kunne komplettere hverandre, sier han.

Morten Lorentzen er sønn av tidligere byrettsdommer Per Lorentzen, som satt to år i tysk krigsfangeleir under Den andre verdenskrigen. Han overlevde krigen takket være de hvite Røde Kors-bussene til grev Folke Bernadotte.

– Min far fikk tyfus et sted sør for Danzig, og våknet opp på et lasarett i Gøteborg. Kameraten ved siden av ham var død. Det er altså en svært dramatisk historie som ligger bak at jeg, som er født i 1954, lever i dag, forteller Lorentzen.

– Med dette teaterstykket ønsker jeg derfor å hedre de menneskene som viet sitt liv til kampen for et fritt Norge og hvilke redsler de måtte gjennomleve under krigen.

MED LIVET SOM INNSATS

Så er også «Aldri redd for mørkets makt» først og fremst en hyllest – men i en meget mørk og uhyggelig kontekst. Stykkets regissør, Tore Nysæther, sier at det slik sett står i skarp kontrast til hans første samarbeid med Morten Lorentzen. Dette var med forestillingen «Beat», som gikk her på Rick’s i 1999.

gestapostykke UNDERSAK3 scaled
KAMPEN MOT MØRKETS MAKT: – Mitt håp er at denne forestillingen skal styrke oss i troen på at mennesket, igjen og igjen, vil kunne bekjempe sin egen frykt for mørkets makt, sier Tore Nysæther. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Den forestillingen var en feiring av rockebølgen som skyllet over Bergen på sent sekstitall; en lys, musikalsk hyllest til datidens unge musikere som satte Bergen på kartet som et sentrum for norsk rock, sier Nysæther. 

– Ungdommelig pågangsmot er fremdeles et tema, men denne gangen i en hyllest til dem som, med livet som innsats, kjempet for det de trodde på: Et fritt Norge.

Det handler om unge mennesker som utholdt de verste prøvelser fordi de ikke ville la seg knekke av nazismen. Unge mennesker som gjennomgikk den ultimate lidelse – grenseløs tortur – nettopp i denne bygningen som stykket skal spilles i.

DET ABSOLUTTE OFFER

– Vi konfronteres med en representant for okkupasjonsmakten som møter en ung motstandsmann i en setting av grenseløs bestialitet. Kampen står om informasjon.

– Vi konfronteres med en representant for okkupasjonsmakten som møter en ung motstandsmann i en setting av grenseløs bestialitet. Kampen står om informasjon. Informasjon som tyskerne var avhengig av for å opprettholde sin makt over det norske folk, forklarer Nysæther.

– Rollefiguren «Sander Eriksen» visste det. Han visste også at det han trodde på krevde det absolutte offer.

Hans tro på rettferdighet og frihet, hans kjærlighet til familie og fedreland, skapte i ham en styrke og en utholdenhet som drev hans torturister til vanvidd. Det er kampen mellom torturisten – som langsomt mister troen på sitt prosjekt – og den unge ukuelige bergenseren denne forestillingen dreier seg om.

– Vi forsøker ikke med dette å gi noe endelig svar på det ondes problem. Det vi vil vise er et tidsbilde og hvilken rolle troen – og tvilen – spiller i de mest ekstreme situasjoner sier Nysæther.

– Hva holder oss oppe i de øyeblikkene ondskapen og mørket spiller ut hele sitt djevelske repertoar? For tiden pågår en krig i Europa som viser oss at årvåkenhet, mot og utholdenhet fremdeles er helt avgjørende for hvordan vi som mennesker skal ha muligheten for å oppleve frihet, fred og meningsfulle liv.

«Aldri redd for mørkets makt» har premiere på Rick’s tirsdag 4. oktober kl. 19.00. Etter høstferien settes stykket opp videre med ti forestillinger i slutten av oktober. Billetter på Ticketmaster. Mer informasjon: lunsjteateret.no

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this