Zachariasbryggen Bryggeriet.biz
MED RYGGEN MOT VEGGEN: – Hva kan vi forvirre oss med for å glemme at vi har en tilmålt tid her på jorden? Gå på skole? Kjempe politiske kamper? Føde? Kjøpe hund? spør Linn Skåber – her trengt opp i et eksistensialistisk hjørne sammen med sin medskuespiller. (Foto: Øyvind Eide)

– Har ikke kvinner dødsangst?

– Har ikke kvinner eksistensielle kriser? Eller dødsangst? Kan ikke også kvinner kjenne på følelsen av å være på et slags venteværelse, før livet virkelig begynner? Opplever de ikke absurdismen i dagliglivet? Eller er det noe med prostata?

Den som spør, er tekstforfatter og skuespiller Linn Skåber, som kommer til Bergen i september for å vise sitt eget stykke «Mens vi venter på no’ godt» – en eksistensiell komedie som hun fremfører sammen med Ine Jansen.

Her møter vi to kvinner som plages av den snikende følelsen av at livet kanskje ikke varer evig. «Det er noe med ungene som nesten har flyttet hjemmefra og ikke ringer. Og så handler det om religion, hund, feminisme, mobildekning – og litt om politisk ukorrekthet» står det i forhåndsomtalen fra Ole Bull Scene. «En lekende teaterstund klonet med den fornøyelige kunsten å holde kjedsomheten på en armlengdes avstand» skrev Dagsavisen etter Oslo-premieren.

ET ABSURD FORBUD

Linn Skåber skrev denne forestillingen som en reaksjon på et absurd forbud mot at kvinner kan spille Samuel Beckett-klassikeren «Mens vi venter på Godot» (1948). Dette går tilbake til 80-tallet, da flere kvinneteatergrupper ønsket å sette opp stykket.

– Hva gjør vi her? Hva venter vi på? Kan vi ta en kaffe mens vi venter?

Samuel Beckett (1906-1989) sa nei, og argumenterte blant annet med at kvinner ikke har prostata (!). Som kjent sliter den ene av stykkets to karakterer med prostataproblemer, og må gjentatte ganger forlate scenen for å urinere.

– Det kunne vi lett ha fiksa med litt blærekatarr, sier Linn Skåber, som ikke var klarer over kjønnsforbudet da hun tilbake i 2019 foreslo å sette Beckett-stykket opp på Nationaltheatret – med seg selv og Ine Jansen i rollene som de to landstrykerne.

«Absolutt en god idé, men det er ikke mulig å bytte kjønn i Becketts stykker» svarte daværende teatersjef Hanne Tømta.

SØTT OG SALT: – Den vanligste tilbakemeldingen er at stykket satte i gang noe i hodet, men også at det var deilig å kunne le av seg selv, av oss, av livet. Jeg liker godt når vi får til den balansen, sier Linn Skåber, her sammen med medskuespiller Ine Jansen. (Foto: Erika Hebbert)

«EN VEISPERRING MED UTSIKT»

HVERDAGENS POESI: «Mennesker er mest spennende for meg fordi de undrer seg, fordi de lengter, fordi de ser mot himmelen samtidig som de sparker i grusen, drar av seg en støvel, lever en hverdag» skriver Linn Skåber i forordet til «Mens vi venter på no’ godt» (Pitch forlag, 2022).

Skåber skriver om denne opplevelsen i forordet til «Mens vi venter på no’ godt» (Pitch Forlag , 2022):

«Jeg kan ikke beskrive følelsen jeg fikk før jeg bestemte meg for å skrive mitt eget stykke, mitt helt eget stykke, for det var ikke raseri, det var ikke mangel på respekt, det var mer en følelse av å ha mistet noe, mistet denne verdenen jeg beundret så mye, respekterte så høyt.

Skulle jeg ikke få vandre på denne gøyale veien med de løse trådene i vinden over hodet? Nei vel. Jeg så for meg en veisperring med utsikt videre til den lange, historiske, fargerike og fremtidsrettete verdenen og skjønte at der fikk jeg faktisk ikke fortsette ferden videre, uansett hvor mye jeg ønsket det. Fordi jeg var kvinne.»

– Det var da jeg fikk ideen til å skrive mitt eget stykke, forteller Skåber, som har latt seg inspirere både av stemningen i Becketts stykke og erfaringer fra sitt eget liv.

– Når man skriver er det helt umulig å ikke hente glimt, dager, øyeblikk eller refleksjoner fra eget liv, men denne gangen ble jeg i tillegg inspirert av Becketts testamente, hvor det stod skrevet at ingen kjønn skulle byttes om i hans stykker.

– Dette var selvfølgelig en ekstra inspirasjon, men i det store og hele var det stemningen i «Mens vi venter på Godot» som var viktig for meg, og å forsøke å dra denne stemningen inn i vår hverdag. Vår tid, forklarer hun.

PARODI PÅ BECKETT

Hun har fått mange tilbakemeldinger fra publikum, både fra dem som kjenner Beckett og fra dem som kommer inn blanke og kanskje kan le av meningsløsheten og dagene som går uten å kjenne det første stykket.

– Den vanligste tilbakemeldingen er at stykket satte i gang noe i hodet, men også at det var deilig å kunne le av seg selv, av oss, av livet. Jeg liker godt når vi får til den balansen. Søtt og salt, sier hun.

– Stykket er tenkt av oss, laget for vår tid, vår fremtid, men Beckett er med både i absurdismen, stemningen og håpet om at livet skal bære oss ømt.

– Våre egne erfaringer surres sammen i de store eksistensielle spørsmålene. Hva gjør vi her? Hva venter vi på? Kan vi ta en kaffe mens vi venter? Kan vi ha en fest mens vi venter? Hva kan vi forvirre oss med for å glemme at vi har en tilmålt tid her på jorden? Gå på skole? Kjempe politiske kamper? Føde? Kjøpe hund? Sånne spørsmål forsøker jeg å leke meg med i stykket.

– Har stykket noe felles med «Mens vi venter på Godot»?

– I og med at det er en slags parodi på Beckett så sier det seg selv at det er likheter, men stykket kan stå for seg selv – og du vil forhåpentligvis få et par nye tanker i løpet av kvelden. Stykket er tenkt av oss, laget for vår tid, vår fremtid, men Beckett er med både i absurdismen, stemningen og håpet om at livet skal bære oss ømt.

«Mens vi venter på no’ godt» har tidligere vært vist kun i Oslo i Nationaltheatrets regi. 16. og 17. september settes det opp på Ole Bull Scene. Skuespillere: Linn Skåber og Ine Jansen. Musikk: Emilie Christensen og Ingeborg Mohn. Regi: Catrine Telle. Mer informasjon: olebullhuset.no

Fakta

Linn Skåber (1970-)

  • Linn Skåber er en norsk skuespiller, komiker, tekstforfatter og forfatter som har vært aktiv siden midten av 1990-tallet. Hun har i hovedsak befattet seg med humoristiske roller, både på TV, i film og på scenen.
  • Hun fullførte Statens teaterhøgskole i 1997, og debuterte ved Oslo Nye Teater i 1997 med tittelrollen i Mirandolina.
  • Hun har i løpet av karrieren medvirket i en rekke revyer, kabareter, spillefilmer og TV-produksjoner.
  • I 2007 ble hun tildelt Gullruten for medvirkningen i den halvdokumentariske satireserien «Hjerte til hjerte».
  • Samme år erstattet hun Anne-Kat. Hærland som fast paneldeltaker i NRK1s satireprogram Nytt på nytt, en rolle hun hadde fram til 2013.
  • I 2018 gav hun ut ungdomsboken «Til ungdommen», illustrert av Lisa Aisato. For denne mottok hun Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris.
  • Høsten 2021 fulgte hun denne opp med «Til oss – fra de eldste», også den illustrert av Lisa Aisato.

Samuel Beckett (1906-1989)

  • OPPFANT «DET ABSURDE TEATER»: Samuel Beckett fikk nobelprisen i litteratur i 1969. (Foto: Roger Pinard)

    Samuel Barclay Beckett var en irsk forfatter, poet, dramatiker, teaterdirektør og oversetter.

  • Etter et oppgjør med sin mor i 1937 flyttet han til Paris og begynte å skrive på fransk. Resten av livet vekslet han på å skrive på fransk og engelsk, og oversatte også stort sett alle sine verker mellom disse to språkene.
  • Det absurde teaters gjennombrudd regnes for å ha kommet med hans skuespill «Mens vi venter på Godot», som hadde urpremiere på Théâtre de Babylone (Paris) i 1953. Beckett tok her opp spørsmål som: «Kan egentlig mennesker konversere så de forstår hverandre?» og «Hva betyr ordene?».
  • Stykket handler om Vladimir og Estragon som venter på en «Herr Godot» (som aldri dukker opp), har ingen intriger eller tids- og stedsaspekt, og handlingene er ulogiske.
  • Samuel Beckett ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1969.
  • I 1984 fikk han tittelen «Saoi», («den vise») av irske Aosdána.
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this