FESTSPILL MED FARGER: Festspillene i Bergen 2022 åpner med urfremføringen av en destillert symfonisk utgave av Taylor Macs feirede forestilling «A 24-decade history of popular music». (Foto: Sarah Walker)

Festspill med friske farger

Etter to amputerte pandemiår er Festspillene i Bergen endelig tilbake med et fullspekket program. Det er snakk om 15 dager fylt med det de selv kaller «forstyrrelser, forbindelser og fornøyelser» – den 70. i en ubrutt rekke av festivaler som både har begeistret og forarget lav og høy her i Norges vakreste by.

Årets festspill har et stort og variert program, med litt i underkant av 100 ulike arrangementer i perioden fra 25. mai til 8. juni. Og det handler ikke bare om musikk – her er teaterforestillinger, dans og foredrag.

«Artist in Residence» for 2022 er ingen ringere enn Kronos-kvartetten; et sjangeroverskridende New York-ensemble som er kjent for å ha spilt inn verker av blant andre Henryk Mikolaj Górecki, Ástor Piazzolla, Philip Glass, Terry Riley, Steve Reich, Laurie Anderson, Thelonious Monk, Bill Evans, Jimi Hendrix, Frank Zappa, Sigur Rós – og veldig mange andre.

Festivalen smykker seg også med både egen festspillforfatter (valget falt i år på Linn Ullmann, som i fjor kom med den delvis selvbiografiske romanen «Jente, 1983») og festspillkunstner – der æren i år gikk til filmregissør og billedkunstner Lene Berg.

STOR SPENNVIDDE

Men mest av alt handler det om musikk, og da etter hvert innenfor et svært utvidet kulturbegrep. Eller hva sier du til et program som – i tillegg til alt det beste fra den klassiske verden – rommer både det fargerike amerikanske overflødighetshornet Taylor Mac (bildet øverst), indieartisten Peaches, verdensmusikk-legenden Angelique Kidjo og den norske popkameleonen Beranek.

JOBBER I TOSPANN: – Vi jobber godt sammen. Lars Petter Hagen (til venstre) har sine styrker og svakheter, og jeg har mine, sier Tonje E. Peersen. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Tonje E. Peersen har vært med og planlagt programmet til årets festival under ledelse av avtroppet festspilldirektør Anders Beyer, og det var derfor naturlig å invitere henne til en samtale rundt noen musikkeksempler – samtlige med referanse til de programpostene som tiltalte oss aller mest.

Festspillenes nye direktør, Lars Petter Hagen, deltok også i samtalen, men innrømmer tidlig at han kun har vært med på sidelinjen de siste månedene.

– Det er jo alltid ting som må tweakes litt, men Lars Petter kommer nok ikke til å ha så høye skuldre. Han vet at vi har gjort dette før, åpner Peersen.

– Jeg har litt erfaring med å sitte og ikke kunne glede meg over kjempegode konserter fordi man bare er redd for alt som kan gå galt, legger Hagen til.

– Det er et superproft team, så det blir på en måte at du sitter og tar inn flyten og nyter det hele – og så er det mange interessante oppgaver. Jeg har blant annet deltatt i diskusjonene rundt åpningsseremonien. Det er både gøy og spennende å kombinere kunstnerisk innhold med det formelle, sier Peersen.

KUNST I SKOLEN

– Det blir så moderne at du aner ikke (begge ler). Eller kanskje vi kun skal ha tidligmusikk og moderne musikk, sånn at det blir veldig hardcore (mer latter).

Programsjefen ser tilbake på et år med mye tidkrevende planleggingsarbeid. Hun nevner spesielt barnekunstfestivalen Småspill. Her medvirker profesjonelle kunstnere sammen med ansatte og studenter på Høgskulen på Vestlandet. På campus i Bergen, Sogndal og på Stord blir det konserter og forestillinger for publikum, og i tillegg arrangeres flere workshops, seminarer og forestillinger for skoler, barnehager og lukkede grupper.

– Det er et sånt langt stykke arbeid hvor vi kan få mer kunst inn i skolen, forklarer hun.

Samarbeidet med den nye festspilldirektøren er derimot av relativt ny dato. Han tiltrådte offisielt 1. mai, men begynte i halv stilling allerede i april etter avtale med sin tidligere arbeidsgiver Oslo-Filharmonien.

– Vi kommer til å jobbe godt sammen. Lars Petter har sine styrker og svakheter, og jeg har mine, sier programsjefen.

– Men profilen på festivalen kommer vel til å forandre seg med ny direktør?

– Det blir så moderne at du aner ikke (begge ler). Eller kanskje vi kun skal ha tidligmusikk og moderne musikk, sånn at det blir veldig hardcore (mer latter).

– Da tenker jeg at jeg har en bra overgang til det første musikkeksempelet, for det er jo på en måte inngangen til modernismen. Jeg tenker på «Vårofferet» av Igor Stravinskij, sier jeg, og trykker «play» på det første sporet på en spilleliste jeg har forberedt – der altså alle musikkeksemplene er lenket opp mot programposter under Festspillene i Bergen 2022.

Igor Stravinskij: Vårofferet

Igor Stravinskij: Le sacre du printemps (Grand Orchestre Symphonique de Paris/Pierre Monteux, 1929 – nyutgitt av Warner Classics i år)

Denne innspillingen av «Vårofferet» er med Pierre Monteux. Han dirigerte også urfremførelsen i 1913, som endte med pipekonsert og skandale.

– Det er jo et verk som virkelig representerer et paradigmeskifte i musikken, sier Lars Petter.

– Det er jo et vakkert verk når vi lytter til det i dag – både melodiøst og med sterke flotte rytmer – men den gangen var det nytt og provoserende.

– Ikke sant. Det sprengte alle skalaer, bokstavelig talt, og også av format – med det gigantiske orkesteret, de kompliserte rytmene, balletten ikke minst, og tematikken med ofringen og all hedonismen. Det er et av mine favorittverk i hele musikkhistorien. For meg er Stravinskij en av de virkelig store komponistene – ikke bare fra forrige århundre, men i det hele tatt.

– Hvorfor valgte dere dette verket som del av avslutningskonserten?

– Vel, vi prøvde å booke Leif Ove Andsnes og Marc-André Hamelin etter at de i 2017 kom med en innspilling av Vårofferet i versjonen for to piano [se lenger nede]. Det passet aldri med kalenderne – men så fikk vi det plutselig til nå, sier Tonje.

– Da vi så skulle planlegge avslutningskonserten, ville vi at det skulle være en god sammenheng mellom Caroline Shaw og Edvard Grieg. Bergen Filharmoniske Orkester foreslo da å gjøre orkesterversjonen av Vårofferet. De skulle egentlig ha gjort det i fjor høst, men da ble det kansellert på grunn av pandemien. Dette er et verk som gir en god energi i hele den konserten – ikke minst fordi både dirigent Edward Gardner og orkesteret selv har veldig lyst å fremføre det.

Vårofferet fremføres i to versjoner under årets festspill:

  • Griegsalen, fredag 3. juni – versjon for to piano, fremført av Leif Ove Andsnes og Marc-André Hamelin
  • Avslutningskonserten i Grieghallen, onsdag 8. juni – orkesterversjonen, fremført av Bergen Filharmoniske Orkester/Edward Gardner.

 

Richard Strauss: De syv slørs dans

Richard Strauss: Salome (Solister/Wiener Philharmoniker/Clemens Krauss, 1954 – nyutgitt av Decca i fjor)

Publikum elsker dette stykket, som er hentet fra Richard Strauss’ enakters-opera «Salome» fra 1905 – som festspillene nå setter opp i en konsertant versjon. Operaen er basert på et teaterstykke av Oscar Wilde, og sjokkerte den gangen både publikum og sangere – ikke minst på grunn av den erotiske «De syv slørs dans». Den østerrikske premieren ble gitt ved Graz Opera i 1906 under komponistens ledelse, med Arnold Schönberg, Giacomo Puccini, Alban Berg og Gustav Mahler i publikum.

– Vi er veldig glade for at vi endelig kan fremføre «Salome», som vi måtte avlyse i 2020. Den gangen var det snakk om en halvscenisk versjon, som selvfølgelig ville gitt en større dybde enn å fremføre den konsertant. Men det var dessverre ikke mulig å få til noe annet nå. Jeg kommer til å savne dansen [De syv slørs dans], men det blir uansett en vakker opplevelse, sier Tonje.

– Dette et verk i samme kategori som Vårofferet – både når det gjelder å lage skandale og den påvirkningskraften Salome har hatt på all opera i etterkant, sier Lars Petter, før han forsvinner ut et ærend.

Grieghallen, torsdag 2. juni. Solister/Bergen Filharmoniske Orkester/Edward Gardner

 

Goran Bregović: Dreams

Diverse artister: Musikk fra filmen «Arizona Dream», 1993

– Dette er et helt nydelig melankolsk stykke fra en kroatisk/serbisk komponist/musiker – som skal spille på årets festspill.

– Goran Bregović? Han har vi hatt med oss flere ganger. Årets konsert blir i Griegsalen, som egentlig ikke er intim nok – men det kan funke, fordi publikum på en slik balkankonsert ikke bryr seg om det er seter eller ikke. De danser likevel. Jeg håper at det blir en slik konsert der taket løfter seg, sier Tonje.

– Det er dansemusikk med litt skeive rytmer?

– Jada, det blir hele pakken. Og det blir spennende å oppleve den historiefortellingen som han byr på. Vi trenger mer enn noensinne de artistene som jobber på tvers av religion og etnisitet. En sånn type konsert gir noe mer enn bare den musikalske opplevelsen. Det føles viktig. Goran er brobygger i kraft av sin egen person.

Griegsalen tirsdag 31. mai

 

Peaches: Fuck the Pain Away

Peaches: Teaches of Peaches, 2000

Peaches (Merrill Nisker) er en såkakalt electroclash-artist. Tilnærmet alle sangene hennes handler om sex. Hun er opprinnelig fra Canada, men både bor og arbeider i Berlin.

– Dette gleder jeg meg veldig til. Hun har den der tverrsjangergreien som er utrolig tiltrekkende. Vi lurte på om vi skulle presentere en produksjon hun hadde i 2017 – men det endte med dette 20-årsjubileet der hun skal spille hele debutplaten.

– Det er vel 22 år?

– Ja, turneen er pandemiforsinket. Nei, jeg tror vi trenger det der. Det blir nok et mangfoldig publikum. Første gangen vi snakket om å invitere henne, lurte vi på om hun også kom til å fremføre coverversjonen hun har gjort av Rammstein-låten Du hast [Rammsteins originalversjon er blant annet kjent fra den første Matrix-filmen, journ. komm.] – men den er jo ikke med på debutplaten.

– Jeg er ikke så opptatt av det outrerte, men jeg liker det hun gjør – for mennesker som trenger at hun gjør det. Jeg elsker tanken på så uredde mennesker. Musikalsk er det rytmisk og fet pop – hun kommer med fullt band, dansere og hele pakken. 

Griegsalen lørdag 4. juni

 

Angelique Kidjo: Born Under Punches

Angelique Kidjo: Remain in Light, 2018

– Dette er fra Angelique Kidjos nest siste album, der hun tar det ikoniske Talking Heads-albumet «Remain in Light» tilbake til Vest-Afrika. Er det andre eller tredje gang dere inviterer henne?

– Hun har vært her to ganger før. Folk ringte oss ned for å få billetter sist hun var her – da hun gjorde Talking Heads-albumet. Det var helt utsolgt.

– Vi kunne egentlig sluppet inn flere, for det var ingen som satt på stolene. Folk var elleville. Og hun gikk jo ut i salen.

– Det var vanvittig gøy, og vi som er litt norske i stilen – vi beveger oss litt sånn med skuldrene, kanskje – reiser oss ikke opp og begynner å ule, men de som var der gjorde nettopp det.

Grieghallen onsdag 1. juni

 

Wardruna: Voluspá

Wardruna (Einar Selvik): Skald, 2018

Komponisten og musikeren Einar Selvik kommer fra Osterøy, og er hovedmannen bak den internasjonalt anerkjente musikkgruppen Wardruna, kjent for sin unike musikalske formidling av eldre nordiske kulturtradisjoner.

– Fantastisk musikk. Jeg har jobbet med Einar Selvik siden 2017, da Festspillene bestilte et verk fra han og Ivar Bjørnson. Det er noe med den typen historiefortelling – intimt og rett på – det er en egen ro rundt det.

– «Hugsjá»-albumet deres er basert på bestillingsverket vårt fra den gangen, og har en gripende sang om de døde som heter Um heilage fjell. Du kjenner rett og slett gråten litt i halsen når du hører den.

– Når vi i år plasserer Einar Selvik i Griegs villa, så handler det om å invitere han til å gjøre noe som er litt annerledes for ham.

Troldhaugen (Villaen) lørdag 4. juni (NB: to konserter)

 

Eivør: Sleep on It

Eivør: Segl, 2020

Den færøyske artisten Eivør mottok Nordisk råds musikkpris i 2021, og har utgitt hele 17 album. Stemmen hennes beskrives gjerne som mild, gripende og overnaturlig – og har blant annet vært å høre i tv-serien «The Last Kingdom».

– Vi gleder oss til å ha Eivør tilbake på Festspillene. Hun var med på vår konsertserie «Nordvegen», som var navnet på prosjektet vi hadde med Selvik og Bjørnson i 2018, opplyser Tonje.

– Hun er vel litt i samme gate som Einar Selvik?

Hun veksler nok i mye større grad mellom sjangre enn det han gjør, men det vakreste hun gjør har noe av den samme intime stemningen.

– Det blir med fullt band?

Ja, på konserten i Håkonshallen. I tillegg skal hun holde en utendørs duokonsert i Skjerjehamn med Mathias Kapnas på keyboard. Det blir magisk og kraftfullt.

Håkonshallen fredag 3. juni kl. 19.30 og Skjerjehamn (Dronningscenen) lørdag 4. juni

 

Laurie Anderson/Kronos Quartet: Our Street Is a Black River

Laurie Anderson/Kronos Quartet: Landfall, 2018

Kronos-kvartetten er som nevnt årets «Artist in Residence». Dette stykket er fra albumet de gjorde sammen med New York-artisten Laurie Anderson, og handler om en orkan der hun mistet store deler av arkivet sitt som var i kjelleren.

– Kronos-kvartetten gleder jeg meg nesten mer til enn Peaches – det at de hele tiden utvikler kunsten og skaper nye forbilder. Det er noe med ringer i vannet i det de gjør – og det å jobbe sånn på tvers av sjangre. Det er mye gøye instrumenter og underlige ting.

På åpningsseremonien skal de spille Michael Gordon-stykket The Sand Park – som komponisten skrev etter terrorangrepet 11. september 2001.

Det er basert på barnestemmer som forteller om hva de ville gjøre med Ground Zero – at de kunne tenke seg å bygge en park der med rutsjebane og karuseller – og at den skulle hete The Sand Park.

Kronos Quartet dukker opp flere steder under årets festspill:

  • Åpningsseremonien, Torgallmenningen onsdag 25. mai
  • Akvariet i Bergen (familiekonsert), torsdag 26. mai
  • Håkonshallen, fredag 27. mai
  • Kulturhuset i Bergen, lørdag 28 mai (samtale)

 

Edvard Grieg: Våren

Edvard Grieg: Songs, 2022 (fremført av Lise Davidsen og Leif Ove Andsnes)

Vi går videre til to verdensstjerner fra Bergen. «An outstanding release» konkluderer Gramophone i anmeldelsen av denne platen, mens duoens versjon av «Våren» beskrives som «concentrated emotion unleashed judiciously in a performance of enormous cumulative power».

– Det blir en fantastisk kveld i Grieghallen. Hele konserten er basert på Grieg-platen deres, men vi får også sanger av Richard Wagner og Richard Strauss.

– Vi er veldig glade for å få dem hit nå. En ting er at det musikalsk er helt i særklasse, men de er også kjempefine historiefortellere. Jeg tror det blir mange fine introduksjoner til sangene. 

Griegsalen fredag 27. mai

 

Lasse Thoresen: La seconda valle

Lasse Thoresen: Symphonic Concerto for Violoncello and Orchestra», 2021 (fremført av Oslo-Filharmonien/Ingar Bergby – med Amalie Stalheim som cello-solist)

Enda en innspilling med en av våre lokale verdensstjerner, her i et veldig virtuost stykke signert den norske komponisten Lasse Thoresen. Amalie Stalheim (se eget intervju) er en aktiv kammermusiker, og har samarbeidet med musikere som Janine Jansen, Yo-Yo Ma, Leif Ove Andsnes, Lars Anders Tomter og Stenhammarkvartetten.

– Amalie Stalheim er på en måte Kronos-kvartetten i én person. Hun er kul, og veldig god på formidling – med fine introduksjoner til verkene hun gjør. Jeg opplever henne som en sånn «har du lyst å gjøre dette? Ja, hva er det?»-type, sier Tonje.

– Ja, og så er hun opptatt av ny musikk, legger Lars Petter til, etter å ha listet seg tilbake i sofaen.

– Mange unge solister tenker at den enkleste inngangen til de store scenene er å spille klassiske «hits». Amalie derimot debuterer på plate med et verk av en nålevende norsk komponist. Hun har et sterkt kunstnerisk prosjekt og en fin åpenhet.

Amalie Stalheim kan oppleves på tre konserter under årets festspill:

  • Åpningsseremonien på Torgallmenningen, onsdag 25. mai
  • Amalie Stalheim (cello)​ og Christian Ihle Hadland (piano), Troldhaugen (Troldsalen) mandag 30. mai. Musikk av Francis Poulenc, Igor Stravinskij, Edvard Grieg og Harald Sæverud.
  • Mogens Dahl kammerkor med Amalie Stalheim, Håkonshallen 29. mai. Musikk av blant andre Bach og Brahms, samt urfremførelse av Missy Mazzolis «Year of Our Burning», som er komponistens reaksjon på korona-pandemien.

 

Caroline Shaw: The Cutting Garden

Caroline Shaw: Orange, 2019 (fremført av Attacca-kvartetten)

Caroline Shaw er en komponist som skal være veldig til stede under årets festspill, både som komponist og sammen med ensemblet Roomful of Teeth.

– Kontrabassist Cécile-Laure Kouassi har kuratert en kveld i Håkonshallen der hun har invitert Caroline Shaw til å synge sammen med en strykergruppe. Så det blir gøy. Det er dét som er festival; når du klarer å få til slike ting.

– Caroline Shaw har også en urfremførelse på avslutningskonserten – noe som er litt av et scoop?

– Det er helt fantastisk. Jeg hadde unnet New York-filharmonikerne å få den urfremførelsen som planlagt, men nå blir det først hos oss i stedet.

Komponisten/mezzosopranen Caroline Shaw kan oppleves på tre konserter under årets festspill:

  • Lyden av Dextra Musica, Håkonshallen søndag 5. juni (med to sanger fra Caroline til tekster av Robert Burns)
  • Caroline Shaw og Roomful of Teeth, Håkonshallen mandag 6. juni (verker av Shaw, Mazzoli, Shin og Brittelle)
  • Avslutningskonserten (med Roomful of Teeth, Paul Lewis og Bergen Filharmoniske Orkester/Edward Gardner), Grieghallen onsdag 8. juni

 

John Adams: Hallelujah Junction

John Adams: Road Movies, 2008

Dette John Adams-stykket – som fremføres av Andsnes og Hamelin på konserten der de spiller Vårofferet (se under) – er veldig sentralt for komponisten.

Både selvbiografien hans og en dobbel samle-cd med utvalgte verker (men uten Hallelujah Junction) bærer den samme tittelen.

Egentlig er det navnet på et sted i California som han oppdaget helt tilfeldig, men det er også veldig beskrivende ord for musikken hans.

Versjonen av «Hallelujah Junction» som vi har valgt til dette musikkeksempelet fremføres av pianistene John Novacek, Nicolas Hodges og Rolf Hind.

 

Igor Stravinskij: Vårofferet (versjon for to piano)’

Igor Stravinskij: Works For 2 Pianos / 4 Hands», 2017 – fremført av Marc-André Hamelin og Leif Ove Andsnes

Når det gjelder Stravinskijs eget klaverarrangement av Vårofferet (Le Sacre du Printemps/The Rite of Spring), så er dette en svært annerledes opplevelse enn det buldrende dynamiske og dypt melankolske orkesterverket/balletten som utløste en pipekonsert på Paris-premieren i 1913.

– Det er sjelden vare å ha to pianister av et slikt format som Andsnes og Hamelin på samme scene. Det er heller ikke ofte man er i konsertsaler med to flygler – så dette blir nok en helt spesiell konsert. Hvis vi skulle hatt «Instrument in Residence,» så kunne det fort blitt et flygel. Men jeg vet ikke hvor mange som hadde blitt krenket av at vi valgte det ene instrumentet foran et annet, ler Tonje.

Griegsalen, fredag 3. juni

INGEN BYBANEMUSIKAL

– Apropos krenking – det er ikke så mange som vil bli krenket av årets festspillprogram?

– Man vet aldri hvor det kommer. I år er Griegs a-mollkonsert en del av avslutningskonserten, men den avslutter ikke – så det kan hende at vi får kjeft for at den kommer nest sist. Men det tror jeg at vi lever godt med.

– I år er Griegs a-mollkonsert en del av avslutningskonserten, men den avslutter ikke – så det kan hende at vi får kjeft for at den kommer nest sist. Men det tror jeg at vi lever godt med.

– Dere har ikke tatt med programposter som egner seg for å provosere og skape debatt – slik som med Ways of Seeing i 2019?

– Nei. Vi har et samarbeid med Det Vestnorske teateret og Transiteatret-Bergen om 03:08:38 Tilstander av unntak – men den er ikke provokativ på den måten, det er bare en sterk forestilling om 22. juli, sier hun.

– Det er alltid behov for at det er noe utfordrende og lærerikt eller provoserende, men det å være provoserende er i seg selv er ikke viktig.

– Dere kunne jo satt opp en bybanemusikal for å sette sinnene i kok.

– Det vil jeg anta. Det får bli den neste DNS-teatersjefens oppgave, tenker jeg.

Festspillene i Bergen åpner onsdag 25. mai kl. 12.30 med en gratisforestilling på Torgallmenningen. Deretter blir det tett program med en rekke arrangementer like frem til avslutningskonserten i Grieghallen onsdag 8. juni kl. 19.30.

 

ANNONSE:
Lønvardstoppen Oppstartsfest & Visningshelg

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this