Kinoene våre har et variert og spennende juleprogram, med filmer for de fleste. Bergensmagasinet ser her nærmere på noen av høydepunktene fra årets meny.
Øverst på manges kinoliste frem mot og i løpet av julen står nok den etterlengtede oppfølgeren til Avatar (2009).
Norsk premiere for «Avatar – The Way of the Water» er 14. desember, og det er faktisk to dager før publikum får se den i USA.
At det skulle gå tretten år var ikke tilsiktet, men regissør James Cameron ville ikke slippe fra seg filmen før han var hundre prosent fornøyd. Den har vært ferdig lenge, men lanseringen har vært utsatt på grunn av pandemien. Blant tilhengere av fantasy er spenningen stor; filmen har vært en snakkis i hele år.
Avatar – The Way of The Water (USA)
Norsk premiere for «Avatar – The Way of the Water» er 14. desember, og det er faktisk to dager før publikum får se den i USA. Til da er det meste av handlingen hemmeligholdt, og ingen filmanmeldere har skrevet om den.
Det vi derimot vet, er at handlingen foregår noen år etter vi sist forlot månen Pandora. Jake (Sam Worthington) og Neytiri (Zoe Saldana) har fått barn og lever lykkelig i fred og ro. Men så skjer det noe.
Mye av handlingen foregår under vann, og vi blir lovet noen spektakulære scener som skal overgå det meste vi har sett av slikt tidligere.
250 millioner dollar er brukt for å gi publikum den ultimate filmopplevelsen.
Cameron er ikke redd for å bruke tekniske nyvinninger, og sparer ikke på pengene. 250 millioner dollar er brukt for å gi publikum den ultimate filmopplevelsen. Minst to avsnitt til om Avatar-universet er under produksjon, så her har fansen mye å glede seg til.
Filmen er tre timer og ti minutter lang. Det avskrekker ikke dagens generasjon av kinopublikum; de ser gjerne en hel sesong av sine favorittserier på samme kvelden. Dessuten er ikke tre timer for lenge, bare fortellingen er god. Både «Titanic» og «Ringenes herre»-trilogien var like lange – uten at det stoppet publikum fra å komme.
Kampen om Narvik (norsk)
Krigshandlingene i Narvik våren 1940 har ikke blitt skildret i noen norsk spillefilm tidligere. Det er ganske utrolig, all den tid byens navn var i nyhetene verden over i to måneder ved krigens begynnelse på grunn av de harde kampene.
Kampene blir ofte omtalt som Hitlers første nederlag.
65 skip ble senket, 80 fly skutt ned og 8500 soldater og sivile mistet livet da norske, britiske, franske og polske soldater kjempet mot nazistene. Kampene blir ofte omtalt som Hitlers første nederlag.
Tyskerne ville skipe jernmalm fra Sverige ut via havnen i Narvik. Den var viktig for våpenproduksjonen. Derfor okkuperte de Narvik 9. april 1940.
200 norske soldater sammen med allierte styrker kjempet mot nazistene fra april til juni. En av de norske soldatene var (den fiktive karakteren) Gunnar Tofte (spilt av Carl Martin Eggesbø). Sammen med kona Ingrid (Kristine Hartgen) skildres historien gjennom deres opplevelser.
Norske krigsfilmer er en egen sjanger, og etter tusenårskiftet har de kommet som en strøm: «Max Manus», «Kongens nei», «Den 12. mann», «Flukten over grensen», «Den største forbrytelsen» og «Krigsseileren». Verdenskrigen fascinerer stadig nye generasjoner; det er et behov for å lære og forstå.
«Kampen om Narvik» var ment å bli en internasjonal fjernsynsserie, men de utenlandske produksjonsselskapene trakk seg. Dermed måtte Nordisk Film forandre prosjektet til en spillefilm.
Budsjettet ble skåret ned til under 80 millioner kroner, og det regnes ikke som særlig mye for en krigsfilm. Men filmen skulle oppleve flere tilbakeslag.
Opptakene var så vidt kommet i gang da pandemien brøt ut. Utsettelsen ble betydelig, og hele tidsplanen gikk i vasken. Da filmen var ferdig, og skulle på kino sist jul, var pandemien ennå ikke over og kinoene hadde publikumsbegrensninger.
Dette betydde store tap i billettinntekter, og premieren ble utsatt til påsken i år. Da var det krigen som stoppet krigsfilmen. Russlands brutale invasjon av Ukraina fikk produsentene til nok en gang å stoppe utsendelsen.
«Kampen om Narvik» er en voldsom og brutal film, og nå var det andre i Europa som gjennomgikk det samme i dag. Derfor ble det helt feil tidspunkt å lansere den på. Det vi kunne se på kino, var virkelighet for ukrainere.
Alle gode ting er tre, så første juledag er det på nytt duket for Narviks store krigsdrama.
Folk og røvere i Kardemomme by (norsk)
Ikke bare bedriver de simpelt tyveri og bryter dyrevelferdsloven; de kidnapper, frihetsberøver og slavebinder stakkars tante Sofie!
De som vil ta med de minste barna på kino i julen, har et lett valg. Thorbjørn Egners fortelling fra Kardemomme by har trollbundet barn i snart sytti år. Ikke bare barn, forresten, voksne har også stor glede av det frodige persongalleriet, hverdagsfilosofien og de vittige replikkene.
Mest spenning knytter det seg til røverne Kasper, Jesper og Jonatan – som i år låner stemmer av Thorbjørn Harr, Aksel Hennie og Jeppe Beck Laursen. Tante Sofie spilles av Linn Skåber. For ikke å forglemme løven.
Qvisten Animation har blitt Nordens største animasjonsstudio, og er å regne som et kvalitetsstempel – siden de samtidig har et sterkt kunstnerisk uttrykk. Slik er de i slekt med både Aardman i England og amerikanske Pixar.
Sist de behandlet et stykke av Egner, var i 2016 med «Dyrene i Hakkebakkeskogen». De er også kjent for barnefilmene om Knerten, Pelle Politibil, Kutoppen og tre Flåklypa-filmer.
Årets fortelling fra Kardemomme by gir oss også ny musikk. De kjente visene har fått nye arrangementer, for det har jo skjedd en del på den fronten de siste sytti år. Så blir det spennende å se hvordan foreldre og besteforeldre reagerer på det.
«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil». Etter denne loven tror den naive politimester Bastian (Anders Baasmo) man kan styre et samfunn. Da har han ikke regnet med de tre forherdete kjeltringene som lever blant dem.
Ikke bare bedriver de simpelt tyveri og bryter dyrevelferdsloven; de kidnapper, frihetsberøver og slavebinder stakkars tante Sofie! Er det en sjanse for rehabilitering av slike hardbarka kriminelle? Kan de føres tilbake til samfunnet? Følg med.
Min vakre stjerne (Sør-Korea)
Den japanske regissøren Hirokazu Koreeda har laget et tjuetalls filmer, men er best kjent her i landet for «Shoplifters», som kom for noen år siden.
«Min vakre stjerne» går en seiersgang gjennom hele verden, og vinner priser over alt. Dette er en film å få med seg.
Nå har han filmet i Sør-Korea, og i hovedrollen finner vi Song Kang-ho. Han husker vi fra «Parasitt», filmen som vant fire Oscar i 2020. Begge filmene hadde klare likhetstrekk, med sin lune humor og frodige persongalleri.
Nå er det «Min vakre stjerne» som går en seiersgang gjennom hele verden, og vinner priser over alt. Dette er en film å få med seg.
Sang-hyeon er eieren av et vaskeri og jobber som frivillig ved kirken, hvor hans venn Dong-soo jobber. De to driver også en illegal forretning sammen: Sang-hyeon stjeler en gang i blant barn fra kirkens Baby Box sammen med Dong-soo og deretter selger de barnet på det svarte markedet for adopsjon.
Når en ung mor kommer tilbake etter å ha levert barnet sitt i en av boksene, oppdager hun dem og bestemmer seg for å bli med de på en biltur for å intervjue potensielle foreldre. Filmen vant Gledessprederprisen ved årets filmfestival i Haugesund.
Mer å glede seg til
Glede seg gjør nok mange til filmen «I Wanna Dance with Somebody», hvor Naomi Ackie gir et portrett av Whitney Houston.
Artisten med den fenomenale stemmen døde i 2012, bare 48 år gammel.
Ellers kan man merke seg at årets kinoprogram har et sterkt norsk innslag: Tommy Wirkola, kjent fra «Død snø» og «Kill Buljo», har laget den sorte julekomedien «Violent Night» i USA.
Om man ønsker å se julenissen som actionhelt, så er dette den rette filmen. Drøye saker som vanlig fra den mannen.
«Hélène & Mathieu» er en fransk/norsk/tysk co-produksjon fra regissør Emily Atef. Paret lever et lykkelig og hektisk liv sammen i Bordeaux.
Men når Hélène blir alvorlig syk, bestemmer hun seg for å reise alene til Norge for å finne fred – og setter dermed forholdet til Mathieu på prøve.
Bjørn Floberg spiller mannen som Hélène oppsøker i Norge på jakt etter en ny retning i livet.
Vicky Krieps (sist kinoaktuell i «Bergman Island») spiller Hélène og den franske filmstjernen Gaspard Ulliel spiller Mathieu.
Ulliel døde i en skiulykke etter at filmen var ferdig innspilt, og dette ble hans siste filmrolle.
Til sist er det verd å merke seg den svensk/norske samproduksjonen «12 bragder». Den forteller historien om Food, som bor i den svenske forstaden Södra Ryd utenfor Skövde, og elsker gjengen han er med i.
I Foods verden er man er stolt av sine forbrytelser, dyrker maskulinitet i form av voldelige leker og krever lojalitet av dem rundt seg.
Når Food svikter gjengens leder Salle i en slåsskamp, blir han utstøtt. Den eneste måten han kan gjenvinne sin plass på, er å bestå en manndomsprøve, hvor han må utføre 12 bragder – bestemt av de andre guttene i gjengen. Filmen ble kåret til beste nordiske film 2022.
