PÅ TAMPEN: Det er vår, folkens, så la oss nyte vårt eget milde selvbedrag: Vi er ikke nødvendigvis best. Men vi er gode, svært gode, til å si at vi er det.
Tekst: Thorstein Selvik
Det er vÃ¥r, det er mai, snart juni. Vi gleder oss over lyset, over det nyutsprungne løvet, det myke gresset, blomstene. Vi feirer alt som gror, vi feirer grunnlovsdag og cupseier. Og Festspillene i Bergen, denne 70 Ã¥r gamle tradisjon, et kulturbidrag som gjør oss kulturelle, urbane og internasjonale. Til og med relevante – dette prestisjefylte ord.
Vi trenger positive fellesopplevelser i denne byen, og nettopp derfor er vi gode til å utnytte dem.
Relevant Рja, da snakker vi! I en tid med myriader og kakofonier av kulturuttrykk i alle kanaler og p̴ alle plattformer, s̴ klarer Festspillene seg godt. Ser det ut til. Vi h̴per det.
Våren er håpets årstid, da alt skal bli bra igjen, nye sjanser skal gis, vi skal atter føle harmoni og lykke. «Oh to be in England, now that spring is here» skrev Browning. Han kunne selvfølgelig like gjerne sagt Bergen. Og maskinen Bergen Live med Bergenfest i sin midte er kronen på verket med sine velproduserte konserter på høyt internasjonalt nivå.
Det er høydepunkt på høydepunkt, og i år med cupfinaleseier som det kraftigste utropstegn. Hvilken glede var ikke det. Vi trenger positive fellesopplevelser i denne byen, og nettopp derfor er vi gode til å utnytte dem.
Vi fortjener dette fellesskapet, og vi bryr oss virkelig om denne rare, lett isolerte byen mot vest. Det er vår, folkens, så la oss nyte vårt eget milde selvbedrag: Vi er ikke nødvendigvis best. Men vi er gode, svært gode, til å si at vi er det.
