Eilif Harbitz-Rasmussen fra Askøy har levert flytebrygger til kunder over hele Norge, og omsatte i en periode for 21 millioner. Det hele startet med en guttedrøm om å få sin egen slepebåt.
– Jeg har vært med og laget kai for Rica Ishavshotell i Tromsø, og har bygget marinaanlegg i Lindesenes – der havet står rett på, sier bergensregionens egen «Mr. Flytebrygge» Eilif Harbitz-Rasmussen – som har bygget flytebrygger på oppdrag både for privatkunder og kommuner.
– Når jeg leverer et produkt, gjør jeg gjerne noen ekstra grep for at det skal tåle det været det skal stå i. Jeg har jo vært til sjøs, så jeg har sett en bølge før, legger han til.
– Vi kan begynne med din yrkeskarriere. Du har vært kaptein?
– Det jeg liker, er å lage ting som dekker kundens behov. De kommer ofte til meg med store planer, men da spør jeg dem om hva som er behovet.
– Altså, jeg reiste til sjøs fire dager etter at jeg sluttet på ungdomsskolen i 1975. Det var på Den Norske Syd-Amerika Linje for Johan Ludwig Mowinckels rederi. Jeg begynte som dekksgutt, og avanserte til jungmann, lettmatros og matros. Så tok jeg sjømannsskolene, og ble 2. styrmann, 1. styrmann, overstyrmann og til slutt kaptein, forteller han.
28 år gammel ble han rederiets yngste kaptein siden 1920-tallet på en splitter ny 42.000 tonns bulkbåt med krane.
– Jeg seilte som kaptein i 8-9 år. Så gikk jeg i land og jobbet to år i Canada, og til slutt kom jeg hjem og satt i 11 år på to forskjellige shippingkontorer her i Bergen.
SIN EGEN SLEPEBÃ…T
Tilbake i Bergen fikk han endelig realisert guttedrømmen om å eie sin egen slepebåt. Etter å ha søkt over hele verden etter en båt som kunne passe både lommebok og behov, fant han en i Fredrikstad.
– Jeg hadde alltid hatt lyst på en sånn liten slepebåt som dro på kornlektere, så jeg slo til da jeg endelig fant en som var til salgs. Så var det en fra Arna som ringte og sa at han hadde noen flyteelementer som jeg kunne hente med slepebåten. «De kan sikkert brukes til noe» sa han.
Harbitz-Rasmussens første idé var å bruke flyteelementene til å lage en arbeidsflåte til bruk når skutesider skulle males – slik at de kunne male uten å dryppe maling på sjøen.
– Men havnevesenet syntes ikke dette var noe. Det spilte ingen rolle om de sølte maling på sjøen den gangen, så det var dødfødt.
FREGATTSHOW
I stedet tok han på seg å bygge en flåte som skulle brukes til en signeringsseremoni med det spanske verftet Bazan (nå Navantia) – som skulle bygge nye fregatter for Sjøforsvaret.
– De skulle ha et show i Lille Lungegårdsvann, med 36 vannpumper som skulle lage en 12 meter høy skjerm av vann der de skulle vise video. Så da måtte de ha noen flåter.
Dette oppdraget fikk han i 1999. Eilif startet da selskapet Fly By Night AS (senere Vestlandsbryggen), og bygget flytebrygger for arrangementet – inkludert en catwalk på 110 meter som de skulle bruke til å dra ledninger ut på og gå frem og tilbake for å montere.
– Plutselig var jeg da i gang med å produsere flytebrygger og benytte slepebåten min til å legge disse ut og frakte de rundt – og det var starten på det jeg fortsatt holder på med, forteller Eilif.
– Startkapitalen var at jeg fikk solgt alt det jeg brukte i Lille Lungegårdsvann. En begravelsesagent kjøpte alle kryssfinerplatene – om det var til kister eller noe annet vet jeg ikke – og all isoporen ble solgt til en som skulle bygge hus. En av flytebryggene ble til fenderbrygge for cruisebåter ved hotellet i Eidfjord, en annen ble solgt til en privatkunde.
MISTET KONTROLLEN
Etter å ha drevet i åtte år med å produsere flytebrygger etter hvert som folk bestilte, innså Eilif at det var på tide å avslutte karrieren innen shipping og bare drive med dette. Han har blant annet levert flytebrygger med overbygget tak for Sjøforsvaret – slik at de har snøfrie og tørre båter når de skal rykke ut på oppdrag eller trening.
– Hvordan er markedet? Er det flere aktører?
– Klart det er konkurranse, men etter å ha drevet med dette i 23 år har jeg så mye utstyr at mange konkurrenter sender kunder videre til meg fordi de ikke klarer å løse kundens problem. Det kan være en del utfordringer med tilpasninger og størrelse. Siden jeg har et lite firma, kan jeg gjøre veldig mye «skreddersøm». Jeg har eget sveiseverksted, og lager alle beslag selv.
– Det gikk dårlig på et tidspunkt. Du ble slått konkurs høsten 2017?
– Det som skjedde var at firmaet fikk en voldsom vekst. Plutselig var vi oppe i 21 mann i drift, og jeg mistet kontrollen. Det skjedde veldig mange ting rundt meg på den tiden, også på det private plan. Familien min brukte mange millioner på å forsøke å redde det – men vi klarte det ikke.
– Hvor lenge lå dere nede?
– Det var bare noen måneder. To av mine kunder kom til meg og ville hjelpe meg opp igjen, slik at jeg fikk kjøpt boet tilbake.
Dette var Peter Kolderup Greve (nå styreformann i selskapet) og Reidar Vindenes (Net Holding), som hver kjøpte 25 prosent av aksjene.
– De to mente at det alltid ville være behov for et slikt selskap som jeg drev, ikke minst på grunn av alle oppdrag som gikk på service og vedlikehold.
– Du skiftet navn til HR-bryggen?
– Det gjorde jeg for å ære min tippoldefar, som hadde et rederi med HR i skorsteinen på båtene. Dette var før Hilmar Reksten fikk HR i sine skorsteiner, så det handlet om å ta tilbake en veldig gammel familietradisjon.
– Og nå går firmaet for full maskin?
– Nå går det greit. Vi er tre ansatte, og har jeg behov for mer hjelp i en kort periode så har min sønn et tømrerfirma med seks ansatte som kan hjelpe til. Med så få ansatte kan vi snu oss fort. Nylig kom det en kunde som ville ha opp en flytebrygge i nærheten av Rutledal. Den leverte vi dagen etter at han bestilte.
STYREHUS MED PLASS FOR STRIKKEPINNER
– Hvor ligger du prismessig?
– Jeg er vel egentlig ganske rimelig. Det er alltid de som selger billigere flytebrygger basert på blå tønner – men de regnes ikke som seriøse. Det er også mange som er mye dyrere. Grunnen til at jeg kan holde rimelige priser er at vi er en liten organisasjon, sier han.
– Jeg bruker flyteelementer fra USA, der det er et krav at flytebrygger med flyteelementer skal ha flytestoff i seg. Fordelen med det er at bryggen aldri vil synke, selv om du skulle være uheldig og få en lekkasje inn i flyteelementet. Det jeg bruker er isopor, som blåses inn med steam. Får du en lekkasje da, tar elementet kanskje inn maksimalt seks prosent vann.
– Har du noen tips til andre som ønsker å starte for seg selv?
– Begynn i det små, og tenk nøye gjennom hva du holder på med. Jeg kunne veldig lite om flytebrygger da jeg begynte, men Alutec i Os ga meg et par tips om hva jeg skulle gjøre for å få tingene til å fungere. Jeg brukte også erfaringen jeg hadde fra sjøen med bølgepåvirkning på skipet og lasten – så jeg visste at jeg måtte lage bryggene solide. De første flytebryggene jeg laget i 1999 har samme ramme som de jeg produserer i dag. De er akkurat de samme.
– Har du fortsatt slepebåten?
– Ja, men den ligger på verkstedet nå. Jeg måtte forandre styrehuset, siden det var så lite. Min kone Elin liker å slepe flytebrygger med den, og da strikker hun samtidig. Så kom strikkepinnene alltid bort i roret – så vi har utvidet styrerommet med 38 cm slik at strikkepinnene får plass.
BLIR EN LIVSSTIL
64-åringen trives svært godt med det han holder på med, og har ingen planer om å pensjonere seg når han om noen år når aldersgrensen. Omsetningen ligger på 5-6 millioner i året, som ligger et stykke unna tiden da han var oppe i 21 millioner.
– Jeg bygger ikke monumenter; det kan andre gjøre, det gidder jeg ikke, sier han.
– Det jeg liker, er å lage ting som dekker kundens behov. De kommer ofte til meg med store planer, men da spør jeg dem om hva som er behovet. Nå er jeg nede i normal arbeidstid; jeg jobber bare 10-12 timer på hverdager og tar fri søndager. Før kunne jeg jobbe 7-8 timer på søndager. Det gjør jeg ikke lenger. Men det blir en livsstil.
– Du kunne brukt fritiden på Brann Stadion i stedet?
– Nei, det kunne jeg ikke, for det var en brannspiller som lo av meg i 1976 da jeg kom hjem fra sjøen og hadde kjøpt en hypermoderne dongeribukse i Amsterdam. Han var kjæreste med en av klassevenninnene mine. Han lo av buksen min. Etter det har jeg ikke satt min fot på Brann Stadion.
Vestlandsbryggen/HR-Bryggen ble startet våren 1999 (under navnet Fly By Night) som en rendyrket flytebryggeprodusent. Etter hvert utviklet firmaet seg til å bli en allsidig leverandør av tjenester og løsninger i strandsonen – blant annet nybygg, vedlikehold og rehabilitering av naust, kai/flytebrygger, marinaanlegg og legging av sandstrand. Mer informasjon: hrbryggen.no
