KÃ…SERI: Er du lykkelig? Ja? Nei? Vet ikke? Tilfreds, kanskje? Eller ganske glad? Men lykkelig? Litt? Litt lykkelig er du vel?
Tekst: Morten Lorentzen
De fleste som bor i et av verdens best land å bo i, på den tiden i verdenshistorien hvor det er best å leve, er vel litt lykkelig. Eller de syns de bør være det. For skams skyld.
Men hva er lykke? Lykke er jo et av disse vanskelige ordene sammen med «sjel, «gud» og «elske» som ikke er så lett å definere. Det er i grunnen opp til deg og meg å finne ut hva det betyr. Og da blir det veldig mye forskjellig.
For noen er det å stå ned en skibakke i glitrende vintervær det nærmeste man kommer lykke. Men det betinger jo at man kan stå på ski. For andre er det muligens å vinne masse penger i lotto, eller at et fotballlag man liker vinner fotballkamper. Men kan lykke bli  en tilstand, altså en permanent situasjon? Noe varig?
Det kan se slik ut at vår opplevelse av lykke er avhengig av en viss motstand – eller ulykke, om du vil.
Nei, lykken kommer og lykken går. Det er vel noe orgastisk eller euforisk over lykke. Et blaff. En guddommelig vind som varmer i både kropp og sjel. Men så har du dette med «sjel» igjen, for ikke å snakke om «guddommelig». Nei, si hva du vil om lykken, men enkelt er det ikke.
Det som er sikkert er at de som har vært utsatt for lykke gjerne vil oppleve det igjen. De vil gjerne at den skal vare. Det er kanskje derfor dette med lykke blir så problematisk. For som du vet så var ikke Jeppe lenge i baronens seng, før han ble prinsessen på erten. At han begynte å klage og være misfornøyd.
Sånn er det vel med den varige lykken. Den er moro i begynnelsen, men så venner du deg til den, og da blir den mer og mer irriterende. Som å spise biff hver dag, eller være på et evig cruise i Karibien.
Var folk før oss lykkelige? I middelalderen? Med åpne kloakker, mye gjennomtrekk og stusslig kosthold? Var Harald Hårfagre lykkelig? Kanskje når han fikk på seg et par nye strømper, eller fikk ligge i en myk og varm seng.
Det er kanskje lettere å bli lykkelig hvis du ikke er så godt vant. Men det betyr jo at det er lettere å bli lykkelig som fattig enn som rik, og det kan jo umulig stemme. Hva i all verden var da vitsen med å bli såpass rik som vi er blitt? Hvis vi blir mindre lykkelig?
Kanskje var det mer slik med Harald Hårfagre og kameratene hans at de nok kunne kjenne på et lite snev av lykke av og til, men de snakket ikke så mye om det. Ikke slik som vi gjør. Og de små snev av lykke var såpass sjeldne at de faktisk ble ganske store snev.
Det kan altså se slik ut at vår opplevelse av lykke er avhengig av en viss motstand – eller ulykke, om du vil. «For å kjøre ned en bakke, må man gå opp en bakke» sa alltid min mor. Men det gjør jo ikke vi. Vi tar heisen.
Men alle vil være lykkelige. Ingen vil være ulykkelige. Jeg aner ikke hvor mange produkter, arbeidsplasser, fjernsynsreklamer og weekendbilag som handler om å gjøre folk lykkelige. Men får de det til? Hvis vi ser på statistikkene over alle de som sliter i livet, så er det ikke så mye som tyder på det.
Enhver liten lykke kan deles på to, og det rare er: Gjør du akkurat det, så blir den faktisk større.
Sannsynligvis kunne vi ha spart enorme beløp hvis ikke alle hele tiden snakket så mye om å bli lykkelig. Penger som vi for eksempel kunne ha brukt i psykiatrien.
Men enhver liten lykke kan deles på to, og det rare er: Gjør du akkurat det, så blir den faktisk større.
