Zachariasbryggen Bryggeriet.biz
INNERTIER PÅ INNERTIER: «Röyksopp har vært dette årets største overraskelse» skriver Bergensmagasinets musikkanmelder. (Foto: Stian Andersen)

Årets 111 beste låter

PÅ ØRET: Jeg vet ikke om det skyldes etterdønningene etter pandemien eller andre ting, men en ting er helt sikkert: 2022 står frem som et helt sjeldent bra musikkår. Her er 111 av de låtene som har figurert mest på Bergensmagasinets spillelister det siste året.

Etter restarten våren 2022 har Bergensmagasinet anmeldt 35 nye album. Dette har føltes som bare å skumme fløten av all den gode musikken som har kommet vår vei dette året. Slik er det også med denne listen, og det er bare å beklage overfor alle som føler seg uteglemt. Mange av dere hadde fortjent en plass her.

Alt på denne listen er bra låter. Og hva er egentlig bedre enn bra?

Jeg har valgt å sette listen opp i alfabetisk rekkefølge etter bandets navn slash artistens fornavn (et moderne fenomen er faktisk at stadig flere artister utelater etternavnet) i stedet for å liste dem opp i nummerert rekkefølge – siden en slik rangering her ville vært både umulig og urettferdig. Alt på denne listen er bra låter. Og hva er egentlig bedre enn bra?

Et unntak er selvfølgelig Röyksopp, som har vært dette årets største overraskelse. Ja, de har alltid vært bra, men tre plater på et og samme år – og alle fylt med innertier etter innertier? Det går nesten ikke an, og er en bragd som det nok blir lenge til vi ser noen tørre å gjenta. Ikke minst Röyksopp selv – det må vel være tomt nå?

Årets 111 beste låter

Utdrag fra årets plateanmeldelser

Susanna

Susanna:
Elevation
(Susanna Sonata)

Invitation to the Voyage akkompagneres hun kun av sitt eget piano – noe som bringer oss tett på både den vakre melodien Susanna har tryllet frem og de nærmest magiske ordene (…) om et fjernt land som står for alt det som gir farge til livet – og minner oss på at det alltid er to motstridende fortellinger her i verden: En som trekker deg ned og en som løfter deg opp.

 

Professor Tip Top

Professor Tip Top:
Lanes of Time
(Apollon Records)

Sam Fossbakk briljerer i kjent stil med David Gilmourske gitarsoloer – og et inngående kjennskap til å skru frem de mest gyngende sequencer-rytmene.
(Etterskrift: Sam Fossbakk døde på ettersommeren, så dette ble hans siste plate. «Verden kjennes så himla urettferdig hver gang en av de virkelig snille gode menneskene må gi tapt for sykdom. Og Sam var virkelig et av de snilleste menneskene jeg har kjent» skrev jeg i minneordet om han).

 

Sonisk Blodbad

Sonisk Blodbad:
Shores of Oblivion
(Apollon Records)

Heidi Torsvik er også sterkt til stede på det Pink Floyd-aktige tittelsporet – der stemmen hennes ligger som en hypnotiserende lydeffekt under et mykt bølgende teppe av Ole Christensens dempede morsesignaler og synther og Sam Fossbakks svale gitartoner. Vakkert er ordet, vakkert som hvite skyer i sakte flukt mot en blå himmel, vakkert som en blomstereng uten ende.

 

Butterfly Garden

Butterfly Garden:
…And Everybody Else
(Apollon Records)

Det er flotte låter, pakket inn i et fikst lydbilde med mange referanser til halvt glemte britiske indieband som jeg fortsatt hører på. (…) Just Overdo It åpner småpsykedelisk, før den aker seg frem til et fengende refreng akkompagnert av fuzzgitar. Spill denne på vårfesten din, og gjestene vil komme i humør uten tilførsel av boblevann.

 

Waterwagon

Waterwagon:
In Real Life
(egenutgitt)

Innimellom kunne jeg gjerne lagt til The Beatles som tydelige inspirasjonskilder – hør for eksempel nydelige The Very First Moment og den skjulte diamanten Dear Friend.

 

Knut Skønberg

Knut Skønberg:
Rett innom
(egenutgitt)

Knut Skønberg har en varm og fin sangstemme som takler alt fra følsomme ballader til bredbeint tungrock og låter som i en rettferdig verden hadde klatret høyt på VG-lista.

 

Josefin Winther

Josefin Winther:
Fritt fall
(EP, egenutgitt)

Uttrykket hennes har alltid vært befriende fritt, men kanskje i enda sterkere grad etter at hun begynte å skrive tekster på norsk.

 

Fredrik Saroea

Fredrik Saroea/BIT 20 Ensemble:
Rona Diaries – The Chamber Versions
(Yap Records)

Heaven Knows Those Songs Weren’t Heaven Sent er en låt som gir deg umiddelbar lyst til å protestere på dens tittel. Det er rett og slett en helt nydelig trøsteballade som kunne gått rett inn på Rufus Wainwrights repertoar.

 

Pogo Pops

Pogo Pops:
Daylight
(Apollon Records)

Å lytte på «Daylight» føles litt som å tune inn på favorittstasjonen en sen kveldstime, og glede seg over radio-DJens varierte musikksmak.

 

Sigrid

Sigrid:
How to Let Go
(Island Records)

High Note er fikst arrangert, har flott driv – og hun synger som om hun virkelig mener det. En skikkelig «sucker punch», altså – som i følge dictionary.com betyr «to strike (someone) with an unexpected blow».

 

Sondre Lerche

Sondre Lerche:
Avatars of Love
(PLZ Records)

Lyden er strøken, arrangementene lekre som en Lamborghini og de mange referansene smurt sjenerøst utover i tykke lag (Simon & Garfunkel, Leonard Cohen, Joni Mitchell, Getz/Gilberto, Astrud Gilberto) – noen ganger så overtydelig at det minner om tyveri (som er tillatt i kunst – alle stjeler, og ingen er en øy og alt det der).

 

The Last Hurrah!!

The Last Hurrah!!
med Torii Wolf og Nora Yuyue Zheng:
Night Bloom
(Kadegåri Records)

Lydbildet er en slags overlappende blanding av svært melodiøs countryblues og psykedelisk indiepop – med Torii Wolfs stemme som det bærende elementet. Og for en stemme det er snakk om. Det virker som om hun virkelig bor i disse sangene – eller at de bor i henne, slik at hun bare trenger å åpne munnen og slippe de ut. Og det som kommer ut er intenst, bunn ærlig og overjordisk vakkert.

 

Stig van Eijk

Black Ballroom:
Medication Won’t Heal You This Time
(Good Vibes Entertainment Norway)

Stig van Eijk åpner sterkt med Your Mind is a Gun – en tøff rockelåt der du blir sittende og nikke med hodet. Han klarer seg også fint i Things I’m Not Supposed to Know, som fort kan bli en allsangvennlig festivalfavoritt. Sistelåten er en coverversjon av den gamle Stones-klassikeren Play with Fire – der refrenget kanskje er «takk for sist» til alle de som trodde at Eijks artistkarriere for lengst var over: «Don’t play with me, ’cause you play with fire».

 

Profound Mysteries I

Röyksopp:
Profound Mysteries I
(Dog Triumph Records)

Susanne Sundførs to bidrag gir albumet et ekstra løft, dersom det skulle trenge det. If You Want Me er best – hun synger her litt tilbaketrukket og avventende, mens sequencere, syngende synther og et bittelite stormvær omkranser henne.

 

Profound Mysteries II

Röyksopp:
Profound Mysteries II
(Dog Triumph Records)

Dette er bare vakkert, og det er bare å bøye seg i støvet for Norges electropop-konger Svein Berge og Torbjørn Brundtland – med Susanne Sundfør som selvskreven dronning. Alle som hevder at maskinmusikk ikke har sjel trenger bare å høre «Oh Lover» – en låt som kunne gått rett inn som en A-side fra «Ten Love Songs». Sundfør synger også på «Tell Him». Her tas tempoet ned, slik at hun virkelig får vist frem den elastiske stemmen: Den er som en gummistrikk som bøyer og tøyer seg rundt de elektroniske klangene (og strykerne), og hever seg langt opp i de høyere skylag når hun korer seg selv. (…) Dype varme klanger, minimalistisk gitar, sagbladriff og boblende synther som sier svisj-svisj. Det er så lekkert, så lekkert at det nesten kun burde vært avspilt på vegg-til-vegg-høyttalere med lydkvalitet i referanseklasse.

 

Major Parkinson

Major Parkinson:
Valesa – Chapter 1: Velvet Prison
(Apollon Records)

Den galopperende synthpop-låten Saturday Night er som Bronski Beat, Depeche Mode og Erasure rullet sammen i en eneste stor og detaljrik forundringspakke. Legg til en vegg av synther, et mellomspill på klaver og et nydelig refreng sunget av Peri Winkle (Claudia Cox), og du har en innertier.

 

Ingvild Koksvik

Ingvild Koksvik:
Mørketidssanger
(Fyrlyd Records)

En av de fineste låtene er Mer enn deg selv, som handler om å synge barna i søvn hver kveld – vel vitende om at de en gang skal forlate redet og kanskje selv synge stille for sine barn igjen. Kun akkompagnert av akustisk gitar og noen dunkle synthlyder er dette et nært øyeblikksbilde av den tiden som går altfor fort.

 

Bjørn Riis: A Fleeting Glimpse

Bjørn Riis:
A Fleeting Glimpse
(EP, Karisma Records)

Ett minutt inn i Bjørn Riis’ nye EP og vi er rett over i The Great Gig in the Sky. Ikke samme melodi, men svært beslektet – inkludert Gilmoursk gitar fra Riis og ordløs sang fra selveste Durga McBroom. (…) En flott hyllest til et av verdens beste band gjort med finfølelse – der ingenting er direkte sitater og alt låter som noe Pink Floyd kunne gjort.

 

Jean-Michel Jarre

Jean-Michel Jarre:
Oxymor
(Columbia Records)

Dette er ikke en melodi/låtbasert plate, selv om den har både hissige gitarer og elektroniske beats som blipper fra alle retninger. Nei, dette handler mer om det taktile; om lydens struktur; at det er selve lydbildet som er poenget. Dykk inn i den, og ta den med på ferden nesten gang du reiser på romreise inne i ditt eget hode.

 

Yeah Yeah Yeahs

Yeah Yeah Yeahs:
Cool It Down
(Secretly Canadian Records)

New York-trioen tilbake med kanskje deres beste langspiller, ni år etter forrige album. Det er lenge siden de kunne kalles garasjerockere – lydbildet er nå stort og cinematisk, med syntetiske strykere og mye elektronikk.

 

Karin Park

Karin Park:
Private Collection
(Pelagic Records)

Nå er det ikke noen nyhet at Karin Park skriver mollstemte låter. Det nye er at hun tar dem enda et hakk dypere ned i melankolien. Bassen er tyngre, phantom of the opera-orgelet mer dommedagsstemt og den krystallklare sopranen hennes sterkere enn jeg har hørt den før. Det er som om hun virkelig mener det denne gangen – at noe av det uskyldsblå er blitt borte på veien. (…) Låten som skiller seg aller sterkest fra originalen er debutsingelen Superworldunknown, som har gått fra å være en uptempo poplåt til en langsom husorgelballade med Mellotron-koring. Uttrykket minner nå mer om Shakespears Sister-hiten Stay (1992) enn den jublende og livsglade poplåten som P3 kåret til årets beste i 2003. Teksten er den samme, med unntak for to små ord: «There’s a concert-hall hidden in my mouth» er blitt til «there’s a broken gospel hidden in my mouth».

 

Mads Berven Trio

Mads Berven:
Live at Stereo Bar, Bergen
(egenutgitt)

«Hiten» på denne platen må være Enigma II. Den flotte, lett østlige melodien utbroderes her gjennom ti minutter, før den flyter sømløst og elegant over i avslutningssporet Railway – som er en vakker og dypfølt blues som gjør det alle ettertenksomme låter bør gjøre: Tar seg tid.

 

Charlotte Qvale

Charlotte Qvale:
Easy ‘Cause It Hurts
(Mother Likes It Records)

Bones veksler hun mellom å synge livstrøtt – nesten gjespende – om tiden hun har lagt bak seg, før hun går opp i et høyere toneleie når hun synger om å danse i mørket til «the ocean sound» – flankert av en skumtoppende gitarsolo hentet rett fra David Gilmours lærebok.

 

Daniel Sæther

Diverse komponister:
Vintersong (Daniel Sæther)
(Lawo Classics)

Knut Vaages innfallsrike toneverden kommer her frem i all sin fylde, med leken oppfinnsomhet innkapslet i et tonespråk der du kjenner deg involvert og deltagende. Det er som å vandre i en kunstutstilling; noen bilder treffer deg og får deg til å stoppe opp, andre går du fort forbi.

De 111 beste låtene fra 2022

  • Alabaster DePlume – Fucking Let Them
  • Arctic Monkeys – Body Paint
  • Beth Orton – Friday Night
  • Beyoncé – Summer Renaissance
  • Bill Callahan – Partition
  • Björk – Ancestress
  • Björk – Atopos
  • Bjørn Riis – Dark Shadows (med Durga McBroom)
  • Black Ballroom – Play with Fire (med Stig van Eijk)
  • Black Ballroom – Things I’m Not Supposed to Know (med Stig van Eijk)
  • Black Ballroom – Your Mind is a Gun (med Stig van Eijk)
  • Burial – Shadow Paradise
  • Butterfly Garden – I’m A Liar
  • Butterfly Garden – Just Overdo It
  • Butterfly Garden – Mountain
  • Butterfly Garden – Oh Tell Me Love
  • Cat Power – I Had a Dream Joe
  • Charlotte Qvale – Bones
  • Charlotte Qvale – Show Me Where It Hurts
  • clipping. – Nothing is Safe (Remix)
  • Congo Natty – Marching 2 Zion (med Klashnekoff)
  • Danger Mouse & Black Thought – No Gold Teeth
  • Danger Mouse & Black Thought – Saltwater (med Convay the Machiner)
  • Danger Mouse & Black Thought – The Darkest Part (med Raekwon og Kid Sister)
  • Daniel Sæther – Vintersong (Knut Vaage)
  • dePresno – Silence
  • Egil Olsen – Parasite
  • Elvis Costello & The Imposters – Farewell, OK
  • Eyeless in Gaza – Ans I Don’t Belong
  • Father John Misty – Buddy’s Rendezvous
  • FKA Twigs – Tears in the Club (med Weeknd)
  • Florence + The Machine – King
  • Florence + The Machine – Free
  • Florence + The Machine – Dream Girl Evil
  • Fredrik Saroea/BIT20 Ensemble – Heaven Knows Those Songs Weren’t Heaven Sent (Chamber Version)
  • Gus Gus – Hold Me In Your Arms Again (med John Grant)
  • Horace Andy – Safe from Harm
  • Horace Andy – Try Love
  • I Was A King – Here at Last
  • I Was A King – Getting Colder
  • Iggy Pop – You Want It Darker
  • Ingvild Koksvik – Stjernene
  • Jack White – Morning, Noon and Night
  • JB Dunckel – Space (med Heather D’Angelo)
  • Jean-Michel Jarre – Oxymore
  • Joan Shelley – Like the Thunder
  • John Zorn – The Rose of Paracelsus
  • Johnny Marr – Tenement Time
  • Josefin Winther – Fritt fall
  • Kahil El’Zabar Quartet – A Time for Healing
  • Karin Park – Superworldunknown
  • Kendrick Lamar – Auntie Diaries
  • Kendrick Lamar – Mother I Sober (med Beth Gibbons)
  • Kendrick Lamar – N95
  • Kendrick Lamar – The Heart, part 5
  • Klaus Schulze – Osiris
  • Knut Skønberg – Toppen av alt
  • Lady Blackbird – Did Somebody Make A Fool Out of You
  • Laibach – Traumwald
  • Madrugada – Help Yourself To Me
  • Madrugada – Stabat Mater
  • Madrugada – The World Could Be Falling Down
  • Mads Berven Trio – Enigma II (live at Stereo)
  • Mads Berven Trio – The Way (live at Stereo)
  • Major Parkinson – Fantasia Me Now!
  • Major Parkinson – Jonah
  • Major Parkinson – Live Forever
  • Makaya McCraven – Lullaby
  • Mall Grab – Patience (med Nia Archives)
  • Michael Head & The Red Elastic Band – Fluke
  • Moor Mother – Evening
  • Oumou Sangare – Wassulu Don
  • Panda Bear & Sonic Boom – Edge of the Edge
  • PJ Harvey – Who By Fire
  • Pogo Pops – Maybe It Was Just a Dream
  • Pogo Pops – Things That We Did
  • Professor Tip Top – Shining
  • Professor Tip Top – The Quest Remains
  • Professor Tip Top – The Sound of Protonflow
  • Röyksopp – Control
  • Röyksopp – If You Want Me (med Susanne Sundfør)
  • Röyksopp – It Was A Good Thing (med Pixx)
  • Röyksopp – Me&Youphoria (med Gunhild Ramsay Kovacs)
  • Röyksopp – Oh, Lover (med Susanne Sundfør)
  • Röyksopp – Stay Awhile (med Susanne Sundfør)
  • Separate Bed – The Standalone (med Mari Kvien Brunvoll)
  • Shabaka Hutchings – Ital is Vital
  • Sigrid – High Note
  • Sigrid – Last to Know
  • Sondre Lerche – Alone in the Night (med Aurora)
  • Sondre Lerche – Cut
  • Sonisk Blodbad – The Shores of Oblivion
  • Suede – She Still Leads Me On
  • Susanna (Wallumrød) – Invitation to the Voyage
  • Tanya Tagaq – Do Not Fear Love
  • The Bug – King of the Cage (med Mark Stewart)
  • The Bug – Satan (med Nazamba)
  • The Comet Is Coming – Pyramids
  • The Last Hurrah!! & Torii Wolf – Well Boy
  • The Last Hurrah!! & Torii Wolf – With Me
  • The Mars Volta – Blacklight Shine
  • The Smile – Free in the Knowledge
  • The Smile – Pana-Vision
  • The Smile – The Opposite
  • Vieux Farka Touré & Khruangbin – Diarabi
  • Waterwagon – The Very First Moment
  • Wet Leg – Too Late Now
  • Wilco – A Lifetime to Find
  • Yeah Yeah Yeahs – Burning
  • Yeah Yeah Yeahs – Different Today
  • Yeah Yeah Yeahs – Spitting off the End of the World
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this