Zachariasbryggen Bryggeriet.biz
ÉN LÅT FOR HVER MÅNED: – Jeg har prøvd å lage låter som jeg synes er fine og som kommer fra hjertet, uten å prøve å tenke for mye på radiohits, sier Christine Sandtorv. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Sanger fra et veldig spesielt år

I april fikk Christine Sandtorv Spellemannprisen for barneplaten «Automagisk» – hennes tredje i kategorien barneplater. Nå er hun ute med albumet «Lyden av et år» – denne gangen rettet mot et mer voksent publikum.

Christine Sandtorv er kanskje mest kjent for å være en tredjedel av fenomenale Ephemera, men hun har også gitt ut en rekke soloalbum – fem av dem i barneplateserien «Stjerneteller», som hun har innkassert hele tre spellemannpriser for (2012, 2014 og 2021).

– Det er noe med den friheten, på en måte – følelsen av å liksom bare få lov til å skrive hva som helst.

Våren 2017 kom hun med viseplaten «I mellom skyer», som Bergensmagasinets anmelder beskrev som «sommerlett og luftig musikk, enkelt arrangert og innsmigrende sunget, med tekster om kjærligheten og livet; livskriser og egeninnsikt pakket inn som sjokoladedrops – eller små kinderegg som langsomt åpner seg for den som gir seg tid til å lytte».

ÉN LÅT HVER MÅNED

Nå er hun ute med soloplaten «Lyden av et år». Den kommer litt i forlengelsen av den forrige – men mest som et eget prosjekt fra 2020, der hun satte seg fore å skrive en ny låt for hver av årets måneder. Med støtte fra Komponistenes Vederlagsfond i ryggen satte hun i gang, midt mellom andre prosjekter (utgivelsen av Ephemeras gjenforeningsalbum «Seasons» og den første barneboken i serien om Pelle Propell).

– Planen var å se hvor mye som påvirker meg som låtskriver. Altså, jeg ønsket egentlig å skrive litt for skrivingen sin egen skyld, og ikke for å treffe en målgruppe. 2020 ble jo et veldig spesielt år, så skrivingen ble preget av det, forteller hun.

– På en måte var det litt sånn selvransakelse. Noen ganger blir jeg veldig inspirert, og da klarer jeg ikke å slippe det før jeg har skrevet en låt. Andre ganger kan jeg gå og kverne i et år før det blir noe. Så jeg synes egentlig det var litt interessant.

– Du satte et mål for deg selv om at du skulle skrive en ny låt hver måned?
– Ja, og det skulle helst være en låt jeg syntes var god. Jeg fant frem en stor notisbok og skrev mye for hånd. Det er noe med den friheten, på en måte – følelsen av å liksom bare få lov til å skrive hva som helst. Jeg lurte på om det var noe som påvirket meg, og det synes jeg jo at jeg kan se at det er. Jeg skriver nok mer melankolsk for de mørkere tidene av året, og kanskje jeg egentlig trives best med å skrive når det er litt mørkt.

PUSTEPAUSE I DESEMBER

LYDEN AV JULI: – Det er mange som takler høyt tempo i hverdagen og stuper inn i sommeren, sier Christine Sandtorv, som beskriver juli-sangen som «en leken låt om kunsten å roe ned». (Foto: Dyveke S. Nilssen)

– Ser du for deg noen singler fra denne platen?
– Jeg har prøvd å lage låter som jeg synes er fine og som kommer fra hjertet, uten å prøve å tenke for mye på radiohits. Som en opplagt hit vil jeg kanskje holde en knapp på julelåten. Den heter Desember, og er faktisk akkurat kommet ut på singel.

– Har du drysset litt julestøv på den?
– Jeg har lagt på litt bjeller, men det er ikke så altfor mye klisjeer der, altså. Det er ikke noe sånn dansing i julekostyme. Den handler om å gjøre julen litt lysere for andre. Det er ikke alle som har det like bra i julen. Førjulstiden handler om å se hverandre, roe ned, ta seg en pustepause og rett og slett tenne et lys.

– Hvordan var julen 2020?
– Helt ærlig, så er det blitt sånn at 2020 og 2021 går i ett for meg. Det har blitt litt to pandemier som bare går rundt. Så når du sier julen 2020, så klarer jeg ikke å huske akkurat den. Hvordan var den? I fjor fikk jeg korona på julaften, så da var vi i karantene i en måned til sammen. På en måte var pandemien en tid der du tenker mye over hva du bruker tiden din på. En del av deg har lyst til å få tilbake det vanlige livet og en del av deg har lært hva du skal kutte litt ned på.

– Når jeg tenker tilbake på det, så var det en veldig fin familietid der det la seg en ro over oss, men det var samtidig veldig vondt at jeg ikke kunne besøke min mor. Det kjente jeg veldig på. Det kjennes som en sånn tung skygge når jeg tenker tilbake på det. Sommeren var for så vidt fin, husker jeg, og så ble det litt tyngre igjen utover høsten.

PANDEMI-SAMARBEID

– Hvor personlig er du i tekstene?
– Det varierer litt. Jeg er jo glad i å observere. Det er jo veldig mange som tror at når man skriver en sang, så er det en selv det handler om. Flere av låtene kommer fra mitt perspektiv, men jeg har også levd meg inn i noen andre sitt liv, og så har jeg laget fra deres vinkling, ikke sant?

Pandemien er tydelig til stede på den sommerlige låten Mai – som handler om alle planer som måtte settes til side. «En sikker usikkerhet / det e det vi vet» synger hun her. «Om det blir nåkke aaav det» går refrenget.

– Den er på en måte vinklet litt på et begynnende kjærlighetsforhold, men det var jo også en tid der mye ble avlyst eller bare hengende i luften.

Albumet er spilt inn på Solslottet Studio i Bergen, med Iver Sandøy som produsent. Hun spiller selv akustisk gitar, og har med seg Thomas Dahl (gitar, piano), Anders Bitustøyl (bass, kontrabass), Iver Sandøy (trommer, synther) og Lise Sørensen Voldsdal (fiolin, fele, autoharpe).

– Jeg hadde et sånt pandemi-samarbeid med Lise Sørensen Voldsdal, der jeg forklarte på Facetime hva jeg kunne tenke meg at hun skulle gjøre, og så sendte hun meg opptak hun spilte inn hjemme.

Skal du ha en forestilling med låtene?
– Planen og drømmen er å få dette litt opp og gå, men det er ikke avklart hvordan og når. Vi får se hva jeg får til. Problemet er at jeg ofte setter i gang litt for mange ting.

 

ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this