Zachariasbryggen Bryggeriet.biz
EPLER FRA EGEN HAGE: Merk deg når de ulike sortene er modne, så har du plommer og epler fra august til oktober! (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)

Mest mulig frukt på minst mulig plass

HUS & HAGE: Beskjærer du et nytt epletre om vinteren, stimulerer du til kraftig vekst om våren. Har du i tillegg espaljert det, får du mye frukt på liten plass.

MINIBIO Anne Tafjord-Kirkebø

Skynd deg nå, elskede.
Skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys. Det nærmer seg natten.
og snart er en blomstrende sommer slutt.

(Tove Jansson/Erna Tauros)

Slik synger vi i «Høstvise». Følelsen av melankoli ligger som et slør over hagen i disse dager. Kveldene blir mørkere. Jo, vi vet hva som venter! Men ikke mist motet! Enda er det nydelige dager å nyte i vår hage eller på terrassen. Heldigvis er det alltid noe å gjøre, noe å planlegge for, når vi har en hage.

Det er mer nåtid og fremtid enn fortid i vår hage. Kanskje det er derfor det gjør så godt for sjelen å jobbe med jord og planter. Det er bekreftet gjennom mange forskningsrapporter, så det er udiskutabelt.

Hva prioriterer vi nå? Høste inn fra frukttrærne selvsagt. Epler blir det mye av i år, mens plommer er nesten fraværende. Sånn er det. Om du ikke har dyrket selv, kan du sjekke Facebook-gruppen «Gratis bær og frukt i Bergen. Ikke alle kan nyttiggjøre seg hagens overflod.

HØSTING AV FRUKT OG BÆR

Bærene må også plukkes, om du ikke allerede har gjort det. Bjørnebær kommer litt senere, hageblåbærene også. Det er mye blåbær i skogen i år, så benytt deg av Vårherres store hage og ta med familien på blåbærtur i det fri. Det er hyggelig å samles rundt et måltid og se hvem som har plukket mest. Gode minner lages her nesten gratis!

Høsten innvarsler ellers tiden for å flytte. Nei, ikke hus, men planter! De som blomstret i vår, kan du dele og eventuelt flytte nå. Da får de etablert seg før frosten kommer. Nå deler jeg for eksempel primula; de vokser fort og mye, så nå klipper jeg dem ned og deler så jeg får flere. Prøver å huske fargene og om de er kuleprimula eller andre, men det er ikke så farlig lell. Tette tuer med tidligblomstrende primula er et vakkert syn når vinteren er så vidt over.

BARN LIKER Å TA OPP POTETER: Denne gutten var ekstatisk da han så hvor mange poteter som kom opp av jorda under plantene som han var med og satte ned i vår. Skjønte ikke helt greia da, men nå! (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)

SOMMERFUGLER I HAGEN

SOMMERFUGL PÅ SOLHATT: Praktsolhatt er en av plantene som tiltrekker seg sommerfugler. Det samme gjelder sommerfuglbusk, ridderspore, floks og andre trompet- eller klokkeformede blomster. (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)

Det er mange nydelige blomster som virkelig viser seg frem nå. Det er også kjekt at flere av dem tiltrekker seg sommerfugler! Mener du at du har for få planter som disse insektene liker, så legg merke til hvilke planter du ser sommerfugler på. Vet du ikke hva planten heter, kan du ta et bilde av den og høre med enten et hagesenter, en hagegruppe på Facebook eller et hagelag. Der får du hjelp – og kan glede deg til mange sommerfugler i kommende år.

Tiden er også inne for å samle inn frø fra blomster som er ferdige med økten. Se at de er brune på farge, da er de modne. De løsner lett fra hamsen når de er modne. Noen ligger i frøhus, som valmuer – du kan riste på dem og høre at det rasler inni. Noen frø er veldig små, og da er det lett å miste dem. Legg dem i en konvolutt før du åpner hamsen. Da er det lett å ta vare på dem.

Ikke oppbevar frø i plastpose! Det er lett at de mugner der, og da er alt arbeidet forgjeves. Jeg legger mine i en kaffefilterpose. Der ligger de til jeg er sikker på at de er tørre. Skriv plantenavnet på posen – du husker det ikke til neste vår! Når jeg er sikker på at frøene er tørre, legger jeg dem et mørkt og kjølig sted – gjerne i et kjøleskap i kjelleren.

Du kan samle frø overalt, for eksempel på sommerblomstene i Byparken. De merker nok ikke om det forsvinner noen frø – du trenger jo ikke så mange. Er du derimot på frøjakt i Fjellhagen på Arboretet, så ville jeg spurt en av gartnerne der. Mange av disse frøene utveksles med andre arboreter, og frivillige samler inn og renser dem. Noen av plantene har få frø, og da kan hvert frø telle. Spør derfor om det er greit!

LITEN PLASS, MANGE EPLETRÆR: 30 cm mellom hvert epletre er når du strenger de ut. Her er trærne satt opp som romdeler mellom prydhagen og grønnsakhagen. (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR

HUSK HAGEBOKEN!

Skal du beskjære et frukttre, så er beste tiden fra november til mars mens treet «hviler». Dette gjelder for vanlige epletrær. Espaljerte epletrær (trær som er vifteformet, oppstrenget eller står som lave gjerder du kan tråkke over) kan du med fordel ta nå. Årets nyskudd er lettere å fjerne nå enn til vinteren.

Beskjærer du et nytt epletre om vinteren, stimulerer du til kraftig vekst om våren. Har du i tillegg espaljert det, får du mye frukt på liten plass. Satt opp mot en garasjevegg eller nabogrense kan dette være en utmerket måte å få mye frukt på lite plass. Merk deg når de ulike sortene er modne, så har du plommer og epler fra august til oktober! De skal ikke beskjæres de første to årene – la de etablere seg først.

Beskjæring har minst én hovedoppgave: å stimulere til ny vekst. Dette skjer når du beskjærer om vinteren. Og når du tar de espaljerte nå! For når du begrenser veksten nå på denne tiden, stimulerer du kaliumet i treet til å sette fruktknopper. Det vil vi ha! Treet setter nå all innsats inn på de korte klumpene på greina med blader – der det legges til rette for neste års fruktblomstring.

Uansett sommer- eller vinterklipping, så bærer treet mest frukt om grenene vokser horisontalt.

Det er viktig å tenke på at uansett sommer- eller vinterklipping, så bærer treet mest frukt om grenene vokser horisontalt. Treet vil oppover, så prøv å få grenene utover. Det samme gjelder også for klatreroser. De blomstrer mest om grenene ligger bortimot vannrett.

GJØDSLING OG KALKING

NYE PISKER: Her ser du årets nyvekst. Disse lange strantene kan du nå klippe av 5-6 cm over grenfestet. Der vil det neste år komme nye epler! (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)

Alle sommerblomster og grønnsaker kan/bør du gjødsle før høsten kommer. De skal vokse og yte enda. De andre plantene bør en slutte å gjødsle nå, så de kan avmodne, roe seg ned, og gjøre seg klar til vinteren.

Men husk at det i sommer har regnet veldig mye på våre kanter. Da er jorda blitt veldig utvaska, så det kan likevel være lurt å gi litt gjødsel likevel til de plantene som du ser sliter (er litt lyse i bladene og har dårlig nyvekst). Da er de sterkere mot vinteren.

Måler du pH-verdien i jorda di, så vil du få vite om den er humørsyk. Er den sur (pH under 6), nøytral (rundt 7) eller basisk (8-14)? De fleste planter liker seg rundt en pH-verdi på 6,5 til 7,0.

Surjordsplantene (hortensia, rhododendron og lyng) vil ha en pH rundt 5, mens plenen trives best rundt 6,0 til 6,5. Er jorda i hagen din i sureste laget (under 6,5) vil de fleste planter slite og mosen kommer ruslende inn over alt. Den liker det surt!

Mange mener at den beste tida å kalke er på høsten og vinteren, for da vil regn og snø frakte den ned i jorda. Sjekk med pH-måleren hvor mye det enkelte området trenger!

SJEKK RØTTENE

FRØ FRA AGURKURT: Denne planten er veldig populær for insektene – og helt nydelig i salat og til pynt på kaker. Skriv på posen om det er hvit eller blå blomst du har frø fra. (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)

Nå er det salg på hagesentrene, så du kan få flotte frukttrær for en rimelig penge. Men er det smart å kjøpe på salg? Ja, det mener jeg stort sett.

Men sjekk at treet ser friskt ut. Ta det ut av potten og sjekk røttene. Har de gått lenge i ring, rundt og rundt i potten, ville jeg kanskje ha tenkt meg om – for det er en vane det har «lært» på den lille plassen i potta.

Da bør du snitte opp og rive røttene forsiktig og sette treet i vann en time – for deretter å sette det i et rommelig hull med fin jord.

Vann godt, så det får god kontakt med jorda. Setter du det ned uten å gjøre dette, vil det ikke kunne ta til seg næring skikkelig, og dø en langsom død.

Sett gjerne nye planter i ny jord i krukker og lignende om du ikke vet helt hvor de skal stå. Så setter du de på rett plass når våren kommer.

NYPLANTA EPLETRÆR MOT GARASJEVEGGEN: Her er det tatt to sterke grener og dratt dem ut, og så latt to solide grener fra hver av disse danne nye «småtrær». Her vil det  på komme mye epler til neste år. (Foto: Anne Tafjord-Kirkebø)
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this