Zachariasbryggen Bryggeriet.biz
POSTKORTMOTIVET: «Se din by fra tårnets top» synger Kim Larsen. Her i Bergen trenger vi ikke å nøyes med det. (Foto: Trond Tystad)

Familietur til Fløyen

STRØK & STEMNINGER: Vi har testet nye Fløibanen i sol og regn. Med klarvær hengende over byen, og med byen i et tåkehav. Anmeldelser på vegne av turistene får reisehåndbøker og internasjonale magasin ta seg av. Vi jakter hvordan dette funker for Berit Bergenser, og særlig når barna er med.

Du merker først hvor viktig noe er når det er borte. Da banen var stengt for opprusting, ble det klart hvor viktig den er. Selvsagt kan vi storme til topps fra sentrum, og fortsette ferden innover, men det er et gode å kunne kutte veien opp med banen, og nyte kvalitetstid fra Øvre Stasjon og innover. Særlig når man som denne skribent har tripp, trapp tresko med to barnehagebarn og et førskolebarn.

Det føles godt og trygt å gå på de nye plattformene. De fremstår nå relativt trygge for barn, bikkjer og ukonsentrerte voksne.

Skal vi gå opp, har jeg et jublende, et likegyldig og et protesterende barn. Ja, om det ikke regner trollkjerringer. Da har jeg gjerne tre protestanter og en likegyldig far med meg. Nevner jeg banen, så er det tre stykker som sloss om å komme først ut døren. Sloss om å løpe som gale mot banen. Og om det blir rød eller blå vogn. Jeg er på rød, men vi har noen som heier på blå.

Vi har også funnet en herlig variant med at en forelder kjører bane med de tre, og en går hurtig opp. En klassiker er også bane opp, vandring, og lekeplass safari ned igjen. Da er det selvsagt over Skansemyren og nedover. Den andre yndlingen er Tippetue, med alle snarveiene gjennom skogen. Eller på vinter å ende på Skansemyren Nord, for å ake Evigheten og Døden.

EVENTYRET VENTER: Det er et gode å kunne kutte veien opp med Fløibanen, og nyte kvalitetstid fra Øvre Stasjon og innover.

ET SPRÅK VÅRE BARN FORSTÅR

Barna våre kan riste ut alt mulig av tv, PC, nettbrett og mobil. YouTube, Tiktok, you name it. Da er den oppgraderte nedre stasjon av den klassen de forventer. Fargespill i tak og vegger og store levende bildeflater. Det er blitt romsligere for kø og ventende.

For en far som bare er elektroingeniør er det også bra at billettautomatene virker bedre. Å stå med tre unger som skal inn på plattformområdet og fomle med at automaten skal lese symbolet i telefonen er ingen opplevelse for folk med svake nerver. Å ha vært befal på en befalsskole hjelper, men det at de nå virker ganske ok er strålende. Det er det samme systemet som før, men det virker bedre.

Det føles også relativt godt og trygt å gå på de nye plattformene. De er vel oppgradert flere ganger, og fremstår nå relativt trygge for barn, bikkjer og ukonsentrerte voksne.

De lyse og flotte vognene videreføres fra forrige generasjon. Kanskje har vi hatt flaks med været på prøveturene, men det virker som om de dogger noe mindre ned enn de forrige.

Førerhuset er minimert, slik at det bare tar et hjørne oppe. Det peker nok mot førerløse vogner, noe vi ikke helt tror på. Sjarmen med en slik bane er selvsagt at en fremdeles har trikkefører Syvertsen som med godt humør hjelper folk av og på mellomstasjonene. Det er blitt ekstra aktuelt, da vårt lokalstopp i Proms Gate ikke kan nåes fra annet enn øverste seksjon i banen lengre.

For ungene våre er de romslige turistsetene helt nederst favoritten. Og for barn danner trappen ned der et ekstra sitteområde. Vi liker de nye vognene, men skulle ønsket oss at Proms Gate fremdeles var en fullstendig stasjon.

De nye vognene er supereffektive. Tommelen opp for at vi da får mindre køer og kommer hurtigere i gang. Men for å helle litt malurt i begeret: Dersom reisen er målet, så er turen veldig redusert. Vi fyker avgårde i en relativt stor vogn. Kule lys i nedre tunnel, og så er det egentlig bare kjappe glimt av partiene.

Før var det en stemning (kanskje to baner tilbake) ved at «nå krysser vi den andre banen». Nå er det bare et svitsj forbi. Det minner litt om den gamle vitsen om Bergensbanen: «Next station is Ål». «Oh dear, was that all?».

FORNØYD RESTAURANTKUNDE: Pandaen får selvsagt sin egen kopp med sjokolade og krem.

For meg blir det åpenbart at om jeg skal ha med ungene eller turister som ser Bergen for første gang, da er det hel og halv som gjelder. Med stopp på mellomstasjonene blir det hele en liten reise igjen. Særlig når noe litt komplisert skal av og på mellomstasjonene. Da føles banen ekte og ikke som et turistprodukt. Så vi jubler for effektiviteten, men gråter en tåre for den hurtige reisen.

SUPPEBUFFET PÅ FOLKERESTAURANTEN

EN FLØIEN PÅ FLØYEN: 7Fjell Fløien er en indian pale ale som smaker av gran og humle, altså nærområdet til Øvre stasjon.

Vi kan bare juble for Fløyen, som blir bedre og bedre. Utvikling av naturløyper, flotte områder for rasting og utfordrende lek. Og aktivitetsplaner med alt fra militær hinderløype for familier, Fyllingsdalen Teater, kino, nisseturer – ja, kun fantasien setter grenser for den fantastiske utviklingen. Vi rett og slett nyter det mellom troll og trær.

På søndager finner hele familien ofte stor glede i ærverdige Fløien Folkerestaurant. Den som stod nedsarvet og levde delvis av relativt lugubre skoledanser med et lemfeldig forhold til aldersgrensene i alkoholloven.

Som ble berget av kommunen og som arkitekthøyskolen laget et innhold i. Og som gradvis, under Bellevue sitt gamle eierskap, har reist seg som en Fugl Fønix fra asken. Ja, for det var forslag fra prominente borgere av byen vår om å brenne ned dritten da det stod som verst til.

På Fløien Folkerestaurant har de holdt suppebuffet på søndagene. Herlig å tre inn i etter å ha passert en varm peis. Vi håper at den ikke er slukket som følge av byens peisforbud.

En morsomhet er jo at mor og far kan ta hver sin 7Fjell-øl og krangle om det er Fløyen eller Ulriken som er best.

7Fjell Fløien er en indian pale ale som smaker av gran og humle, altså nærområdet til Øvre stasjon. 7Fjell Ulriken er en såkalt dobbel indian pale ale, som indikerer mye humle. Den har misvisende gransmak og tropisk frukt. Men den forteller at Ulriken er et barskere og mer alpint fjell. Kanskje 7Fjell skulle laget en Ulriken som mer hentet sin inspirasjon fra Alpene i Østerrike, Sveits og Italia?

Vi nyter uansett betasuppe, krabbesuppe, soppsuppe – og selvsagt gresskarsuppe på halloween. Og vi vandrer i flotte områder ute og oppover eller innover på Fløyen. Vi er selvsagt ekstremt glad de søndagene vi når den nye oppgraderte brushytten i åpningstiden.

MØRKE SKYER I HORISONTEN 

Fløibanen har vært en utrolig god stedsutvikler i en lang periode nå. Både installasjoner og arrangementer har blitt kraftig forbedret. Sammen med Skogplantings-selskapet og dugnadsgjengen. Vi er fra oss av begeistring og kaster votter og huer i været.

Samtidig hører vi rykter om at nå skal det bremses. Byrådet har lagt seg i konflikt med aktivitet i område etter område. Nå begynner de å bremse på nærområdet til Fløyplatået også. Kommunen har visst tatt over utleie, og da er film forbudt og leienivået økt til drepende høyder. Ved Skomakerdiket får ikke Viking lage en liten langrennsløype engang. Idealet er åpenbart at brede folkelige aktiviteter skal strammes inn og at områdene skal bevares for de rene naturdyrkerne og speiderne.

Denne artikkelforfatter er av dem som kan overleve under en busk med bare en liten kniv i månedsvis i naturen. Han vet at det er mil etter mil med nesten helt ubrukt natur innover byfjellene. Områdene ved Fløysletten og Skomakerdiket må gjøres mye mer tilgjengelig og konkurransedyktig enn å være bare for oss ekspedisjonsfolk.

Vi foreldre kjemper en daglig kamp mot stillesittende liv foran elektronikken hjemme. Da må ikke den fantastiske utviklingen som har vært på Fløyen bremses, men heller akselereres. Vi håper derfor at Bakerviks nye byråd blir noe mer bejublende til liv og røre enn det forrige.

Også Fløibanen AS har sine utfordringer. De overtar jo mer og mer av kiosker og restaurant i området. Deres egen nye lille kafé er imponerende på design og utforming, men har den typiske upersonlige drivers sjelløse meny uten sammenheng og glød.

Det gjør ingenting at turistene må vente litt ekstra for at vi innfødte skal nyte det herlige området.

Når Fløibanen selv overtar Folkerestauranten frykter vi det samme. Flyplasser og togstasjoner er ikke verdensberømt for sjelfulle og gode serveringssteder. Vårt håp er at Fløibanen tar sjansen og gambler på to eller tre private drivere av enhetene. Gjerne etter en konkurranse på både pris, åpningstider og ide.

Vi tror at en Øvre Stasjon med sjel må slippe til kreativitet og driverglede fra flere enn banen, som på sin side gjør en fantastisk jobb som stedsutvikler og transportør. Uansett kommer vi fortsatt til å bruke både Fløibanen og de tilhørende herlighetene. Det gjør ingenting at turistene må vente litt ekstra for at vi innfødte skal nyte det herlige området.

TUNNELSYN: Vi fyker avgårde i en relativt stor vogn. Kule lys i nedre tunnel, og så er det egentlig bare kjappe glimt av partiene.
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this