– Slike tiltak er med å skape og utvikle vår identitet som bergensere, sa kulturbyråd Katrine Nødtvedt (MDG) da hun ble vist rundt på Lien Gardsmuseum i Ytre Arna.
Lien Gardsmuseum eies og drives av Magne Lien; tidligere sjef for Sparebanken Vest i Åsane. Etter at han ble pensjonist i 2014 har han brukt mye tid på å restaurere og vedlikeholde farsgården – selv om selve gårdsdriften er lagt ned – og bygge opp et eget gårdsmuseum.
Her finner du både gamle redskaper, bruksgjenstander og bilder som går langt tilbake i tid. Selve låvebygningen er over 100 år gammel, og det er inne i denne det meste av samlingene kan beskues.
BYRÅD PÅ GÅRDSBESØK
– Det er utrolig flott å se hvor mye de har fått til her og hvor mye som er ivaretatt fra den gamle gårdsdriften, sier Katrine Nødtvedt, som nylig satte av noen timer til en omvisning på den idylliske gården – som ligger ved den historiske stien som går fra Ytre Arna til Breistein.
– Magne Lien har vært med på å kjøre hesten og slå bakkene; den linken til hvordan ting var før. Det er en veldig stor verdi å kunne formidle det.
– Det mest spennende og verdifulle er den nærheten Magne Lien har til den historien som blir fortalt her. Han har vært med på å kjøre hesten og slå bakkene; den linken til hvordan ting var før. Det er en veldig stor verdi å kunne formidle det.
– Får man noe kommunal støtte til å drive gårdsmuseum?
– Vi har jo forskjellige støtteordninger, inkludert en spesifikk ordning for tilskudd til frivillig kulturvern der alle kan søke – uansett hvilke typer initiativ det er.
Byråden la i fjor frem en oppdatert Plan for museer og frivillig kulturvern. Hovedmålet for denne er at «museer og frivillig kulturvern skal dele kunnskap om fortiden og skape engasjement i samtiden, fundert på bærekraft, mangfold, digitalisering, og relevans og immateriell kulturarv. Innholdet i museene og frivillig kulturvern skal være relevant, aktuelt og skape debatt, og skal holde et kvalitetsmessig høyt nivå».
– Her ser vi både på hvordan det frivillige og det profesjonelle feltet kan samarbeide og styrke hverandre – og at det frivillige feltet også trenger egne tilskuddsordninger og et eget fokus. Så jeg tenker at det er godt ivaretatt av det planverket vi har.
– Hvorfor er det viktig å ta vare på gamle ting og å vise hvordan man levde før?
– Verdien i det er at det er med på å skape vår identitet som bergensere. Vi har en historie som går langt tilbake. Folk har bodd her og fått livet til å gå rundt under mer eller mindre vanskelige forhold. Industrihistorien er en viktig del av dette, og har vært med på å forme bydelen slik den er i dag, avslutter byråden, før hun haster videre i politikerhverdagen.
HEDRER DE SOM KOM FØR
Tilbake på tunet står ekteparet Magne Lien og Kristi Lien, samt John Kristian Øvrebø – som er leder for Arna og Åsane kulturkontor. Sistnevnte følger gjerne opp det siste spørsmålet byråden fikk, og åpner med å gi ekteparet honnør for gårdsmuseet de har bygget opp – som han mener kan stå som et eksempel til etterfølgelse på det å ta vare på på ting som har betydd noe for en selv og for familien.
– Det har de vært gode på her. De har også fått laget veldig fine lokaler, så det er artig å være her og se på alt det spennende som inngår i utstillingene, sier Øvrebø.
Magne Lien forteller at han ble inspirert til å lage gårdsmuseum allerede da han var banksjef, og delte ut penger til flere prosjekter innen kulturvern – blant annet Åsane historielag og Ytre Arna Museum. I tillegg kommer han fra en familie der det å ta vare på gamle ting og historier har stått høyt i hevd.
– Vi har på en måte fått det i hendene, så en del av det handler om å hedre de som var her før oss.
– Det som også er viktig, er å tenke over at generasjonene før oss faktisk har tatt vare på alt dette. Vi har på en måte fått det i hendene, så en del av det handler om å hedre de som var her før oss, sier Kristi Lien.
– Er noe av din historie med i samlingene?
– Nei for jeg er ikke fra gården. Jeg er fra Fana, sier hun og ler.
– Det som er tatt vare på her, er fra gården. Det er gårdshistorie. Mange av de som kommer innom finner gjenkjennelse i det gamle verktøyet, og angrer på at de har kastet alt.
KULISSENE STÅR KLAR
– Hvor mange besøkende har dere?
– Det er litt sporadisk. Plutselig kan det renne inn folk en lørdag, sier Magne Lien.
– Mange av dem har vært på fjelltur, og så kommer de forbi her etterpå. Da spør jeg om de skal ha en opplevelse i tillegg til fjellturen, sier han.
– Nei, vi har hatt mange inne her, og det er som min kone sier – de beklager seg over at det de en gang var en del av ikke er blitt tatt vare på. Det ble kastet og brent.
– Har du noen kuriøse eller dramatiske historier fra gårdens historie?
– Jeg tror ikke det har vært så mye dramatikk, men du kan få oppskrift fra 30-tallet på hermetisering av sildekaker, sier han (se egen boks).
– Vi har også en flott julehistorie skrevet av min tante (se nederst under, journ. komm.).
– Den handler om når min bestefar skulle i kirken første juledag – sammen med alle åtte barna. Fabrikken var stille den dagen. Folk kom ut fra sine hjem med salmeboken i hånden.
– Så dere har ikke hatt besøk av Gjest Baardsen?
– Nei, men hvis du ser på lokalene her, så er det jo min drøm å ha [TV 2-programmet] «Hver gang vi møtes» her. Kulissene står klar.
