Når planer blir veldig detaljstyrt med tekniske krav og forskrifter, kan design og arkitektur komme litt i bakgrunnen. – Der må det gjøres noe slik at ikke god arkitektur og formgivning settes i skyggen, sier Mette Rakner fra Tippetue Arkitekter.
– Noen, helst mannlige, arkitekter melder at de er verdens beste firma i Bergen ved oppstart. Du, Mette Rakner, har nå drevet et ganske stort lokalt eiet firma i 25 år. Har dere ikke hatt behov for å si at dere er best?
– Vi jobber gjennom resultatene, der vi får den neste jobben basert på fornøyde kunder og omgivelser fra den forrige, sier Rakner.
KJØNNSNØYTRAL BRANSJE
– Men du ser vårt spørsmål. Arkitektbransjen er i Norge helt jevnt besatt med like mange kvinner og menn. Men, mange av profilene og synserne er fra eldre menn med hatt til mer eller mindre yngre mannlige hipstere? Hvorfor er det menn og gutter som stikker seg mest fram i din bransje?
– Det er et generelt problem i mange bransjer. Kjønn har aldri hindret meg. Da jeg ble tatt opp på studier i Manchester, var vi 50 kvinner og menn, ca. jevnt fordelt. Men vi møtte bare mannlige professorer. Av de ti som ble endelig uteksaminert der, var jeg den eneste kvinnen. Så det forteller at miljøet kan ha noe å si.
– Hva lærte du der på universitetet i Manchester, som var spesielt for den utdanningen?
– De var veldig rettet mot at en skulle forstå hele byggebransjen. Vi lærte å drive firma, og vi fikk i tillegg til design mye praktisk prosjektering, statikk og styrkeberegning. I arkitekturen ble det bygget lag på lag med kunst og arkitekturhistorie. Med utgangspunkt i at vi skulle ha design med grunnlag i internasjonal modernisme. Jeg takker den utdanningen for at jeg turte å starte og drive firma etter bare et par år hos andre arkitekter, sier Rakner ettertenksomt.
– Din far Ole Rakner drev et sentralt sivilingeniørfirma, det var ikke aktuelt med en flying start og bygging av firma sammen?
– Jeg lærte utrolig mye om utbyggingsbransjen og det å drive firma av min far, men det var viktig å stake sin egen vei og sin egen identitet. Tippetue Arkitekter som navn er på en måte noe helt annet enn et sivilingeniørfirma. Men som fersk – med ansvar for egen bedrift og ansatte – var det selvsagt også bra å ha et navn og en familie som kundene kjente.
VARDESENTERET OG BRUSHYTTEN
– Når vi er med fra plan til byggesøknad sikrer vi at planen har tatt med seg det vi vet blir vanskelig i løpet via byggesøknad til ferdig bygg.
Rakner forteller engasjert om to små fyrtårn som er Tippetue sine hjerteprosjekter. Vardesenteret, som kreftomsorg, ble til gjennom studier sammen med miljøene og brukernes organisasjoner på liknende tilbud i utlandet. Tippetue fikk være med på hele reisen fra å bygge ideen til å realisere den i et komplekst byggeri med eldre bygg og inne i det etablerte miljøet ved Haukeland.
– Brushytten var også krevende. Den gamle boden var utdatert, men inne på Fløyen har selvsagt alle meninger. Så enkelt var det ikke. Også fikk buekorpset en oppgradering av anlegget og brukerne fikk et bedre tilbud.
– Buekorps, Rakner, kvinnen og arkitekten med solbriller på i regnværsbyen, buekorps?
– Jeg nyter både tradisjoner og nye ting. Og når buekorpsene møtes fra Christi Krybbe skole og opp svingene mot Skansen på 17. mai og kanonene skyter, da er det en tåre i øyekroken bak solbrillene. Bergen er disse gamle tradisjonene og nye hendelsene arm i arm. Det er jo derfor det er en vanvittig ide å bygge jernbane over Torget og Bryggen. Få den i fjell og la folk og fe nyte byens gater og kaier mot sjøen og skape aktiviteter der.
– Men er det bra i dette området nå da?
– Nei, det trengs en opprydning, men ikke en tung jernbane som durer gjennom i et sett. Vi var med å levere en ide til et torg og en torghall som ville vært bedre enn det som er der nå. Mye bedre. Så der hadde vi gode ideer.
FRA PLAN TIL BYGGESØKNAD
Rakner forteller at de har bevisst satset på plan sammen med arkitektur. Tippetue så at loven og forskrifter knytter plan og byggesak mye nærmere.
– Når vi er med fra plan til byggesøknad sikrer vi at planen har tatt med seg det vi vet blir vanskelig i løpet via byggesøknad til ferdig bygg.
Samtidig ser Rakner at planer nå blir veldig detaljstyrt og at når en skal dekke alt kan design og arkitektur komme litt i bakgrunnen.
– Der må det gjøres noe slik at ikke tekniske krav og forskrifter setter god arkitektur og formgivning i skyggen.
I Austevoll har hun engasjert seg i ulike satsinger til beste for kommunen. Kulest er kunstforeningen, som bringer strålende samtidskunst til Austevoll. De har hatt helt privat finansiert symposium fem ganger.
– En gang hentet vi kunstnere i New York og plasserte dem på Marsteinen en uke for å produsere.
Rakner avslutter med at dette er et eksempel på at når ulike kulturer møtes og tolker et område på nytt, kan det bli veldig spennende. Lokalbefolkningen øker sitt engasjement i samspill med de tilreisende.
På slutten av intervjuet sier Rakner at de skal flytte kontoret fra Skuteviksbodene og ramsalt byfjord til gamle Skansen Pensjonat i svingene mellom Skansen og nedre Fløibanestasjon. Neste år er det 17. mai-frokost på kontoret til Tippetue, med sjefen med solbriller som skjuler en tåre når salutten drønner og buekorpsene hilser på hverandre.