Bergensmagasinet vet ikke om tittelen over holder vann – men dersom det er andre som har restaurert et ti mål stort næringsbygg for en prislapp på 15 millioner, så vil vi gjerne vite det.
I 2015 skiftet Auto 23 i Fyllingsdalen navn til Angarde og endret fokus fra bil til grønn byutvikling.
– Dette gjenspeiles i alt vi gjør, sier eier Morten Fredriksen – som foretrekker å omtale seg selv som «kunstnerisk leder» av eiendomsutviklingsfirmaet på Spelhaugen.
Angardes visjon er «å skape en bærekraftig, pulserende og urban bydel på Spelhaugen» der det skal være godt å leve. Firmaet er derfor opptatt av å redusere klimagassutslipp og fremme grønn verdiskaping – noe renoveringen av det 22 år gamle K11C-bygget (Krokatjønnveien 11C, tidligere brukt av ABB) er det fremste eksempelet på så langt.
Næringsbygget kan allerede notere seg som det første i Bergen som ble sertifisert på innendørs luftkvalitet. På byggets innside har Angarde til nå renovert rundt 7000 kvadratmeter basert på gjenbruk i kombinasjon med smart teknologi og kreative løsninger.
80 PROSENT GJENBRUK
– Vi har bare jobbet på med dette, og har vel egentlig ikke skjønt før nå at det ikke er så mange andre som har gjort noe lignende.
– Dette bygget var skreddersydd for ABB da de flyttet inn her i år 2000, forteller Angardes markedssjef Anja Schmidt, som tar imot Bergensmagasinet i en nyinnredet kantine/kafé like innenfor inngangspartiet.
Morten Fredriksen selv er allerede på plass, og sitter i en engasjert samtale med Øistein Jakobsen fra Streetart Bergen – som er Angardes kontakt mot byens gatekunstmiljø (mer om det senere).
Schmidt forteller videre at huset opprinnelig ble bygget for og sammen med ABB tilbake i år 2000, og at de da inngikk en såkalt «bare-house» leieavtale med dem (en avtale hvor leietaker drifter bygget selv). Denne avtalen gikk ut ved årsskiftet 2019/2020, og Angarde ble da sittende med 10.500 kvadratmeter med ledige næringslokaler.
– Min oppgave i Angarde er å sørge for at alt er utleid til enhver tid, så det var krevende med så mye ledig areal i et 20 år gammelt umoderne bygg. Men det er jo risikoen ved å eie et enbrukerbygg, sier hun.
Angarde vurderte først å ribbe bygget helt inn til betongen, for deretter å bygge det opp igjen som et miljøvennlig «powerhouse». Prislappen på det ville kommet på rundt 220 millioner. Samtidig ville dette medført enorme mengder avfall.
– Da vi kontaktet Klimabygg, sa jeg at vi ville ha minimum 50 prosent gjenbruk. Det du ser på her er faktisk 80 prosent gjenbruk.
De bestemte seg derfor for å slå et slag for miljøet, og heller renovere bygget ved hjelp av gjenbruk. Sammen med byggmesterfirmaet Klimabygg satte de i gang. Frem til nå har de brukt rundt 15 millioner på renoveringen, noe som ligger et godt stykke fra hva det ville kostet å bygge helt nytt.
– Da vi kontaktet Klimabygg, sa jeg at vi ville ha minimum 50 prosent gjenbruk. Det du ser på her er faktisk 80 prosent gjenbruk.
GATEKUNST PÃ… VEGGENE
Som eksempel peker hun på resepsjonsdisken like utenfor kafeen. Denne har de overtatt etter ABB, og er – i likhet med det meste av det tidligere i interiøret – bygget i lyst bøketre. Nå har de fått den malt i en tiltalende brunfarge og dekket fronten med lyse trespiler for å gi den et litt mer moderne uttrykk. Her er i det hele tatt mye å feste blikket på, ikke minst all kunsten de har funnet plass til.
– Der er vi så heldige at vi har Morten, som – jeg vet ikke om han er enig, men jeg sier det hele tiden – er en av Norges fremste private kunstsamlere. Han kjøper kun ting han liker, og nå har han jo slått seg på gatekunsten.
– Altså, min interesse går jo på det visuelle. Jeg synes det er spennende å utfordre visuelt, for jeg tror det gjør noe med tankene våre, sier Fredriksen.
– En gang vi snakket om kunsten og hva kunsten gjør, ba Morten meg tenke over hvor nitrist det ville vært om alle veggene mine hjemme hadde vært helt hvite.
– På uteområdene har vi plantet flere tusen rhododendron-busker. Når vi kommer på jobb og alt står i full blomst og er irrgrønt, så blir vi jo liksom glad. Dette spinner vi videre på gjennom alt det visuelle innvendig. Anja skal ha honnør for at hun så kunstlageret mitt og hadde lyst til å bruke det. Det har liksom vært en hemmelig hobby i snart 50 år.
– En gang vi snakket om kunsten og hva kunsten gjør, ba Morten meg tenke over hvor nitrist det ville vært om alle veggene mine hjemme hadde vært helt hvite, kommenterer Schmidt.
– En del av gatekunsten her er vel også malt direkte på veggene?
– Ja, vi har hatt flere gatekunstnere innenfor dørene her. Adolfito Martinez (bergensk gatekunstner, opprinnelig fra Mexico, journ. komm.) står bak mye av det du ser her i kafeen. Han har også dekorert en murvegg på baksiden av bygget.
– Gjenbrukstanken ligger til grunn for gatekunsten også, sier Fredriksen.
– Det handler om å friske opp interiøret med noe figurativt, i stedet for å bytte det ut med nye materialer.
TAR DATADREVNE AVGJØRELSER
Oppgraderingen har så langt vært en stor suksess, og leietakerne har ikke latt vente på seg – til tross for at de startet på prosjektet midt i koronatiden. De første som flyttet inn var Bybanen Utbygging, deretter Eviny Solution (tidligere BKK Enotek), FN Elektro & Installasjon, Matgal (drifter kantinen og bakeriet) og Bergen kommunes base for Hjemmebaserte tjenester i Fyllingsdalen og Laksevåg.
Siste skudd på leietaker-stammen er Proptech Bergen Cowork. Dette er et kontorfellesskap innen «proptech» (property technology), som handler om å gjøre bygg «smarte».
– Vi samarbeider tett med en konsulent fra proptech-firmaet Energy Control, og har blant annet fått oppgradert tekniske anlegg ved hjelp av moderne teknologi. Vi synser ikke; vi tar datadrevne avgjørelser, sier hun.
– K11C var faktisk det første bygget i Bergen som ble sertifisert for godt inneklima ved hjelp av Airthings. Vi har også fått montert behovsstyrt renhold, der renholderne kan se på mobilen hvor mange ganger møterommene og toalettene er brukt.
– Og hvor mange menn som har vært der?
– Hehe. Nei, det registreres ikke, men hvis jeg har lyst til å være litt ekkel med renholderne, kan jeg bare ta toalettdøren opp og igjen noen ganger, spøker hun.
– Også dette handler om miljø, siden det er en måte å redusere bruken av renholdsmidler. Vi har også gjort en del andre teknologiske grep på bygget, blant annet at inngangsdørene kan åpnes med en app på mobilen.
70 prosent av næringsbygget er nå utleid til ulike firmaer. Angarde har her lagt vekt på å få inn leietakere som passer sammen og kan samhandle på tvers – ikke minst i forhold til grunnideen om gjenbruk.
– Totalt ligger vi nå på 70-80 prosent gjenbruk i bygget, og flere av firmaene har blitt så revet med av det vi har gjort her at de satser på brukt kontorinventar i stedet for å kjøpe nytt.
Det vanlige i slike bygg er at lokalene pusses opp og tilpasses hver gang en leietaker flytter ut og en annen flytter inn. Da blir det fort slik at det gamle interiøret havner på bossfyllingen.
– Sånn kan vi ikke holde på lenger, slår Anja fast, og kommer med et eksempel på hvordan de omgjorde et celleindelt lagerområde til ett stort rom – uten å kaste noen av de gamle veggene.
– Da var Klimabygg inne, rev veggene – og bygget de opp igjen et annet sted i bygget. Slik har vi holdt på gjennom hele prosessen.
– De rev ikke veggene, men demonterte de, korrigerer Fredriksen, og legger til at graden av renovering også reflekteres i leieprisen.
– Har dere blitt tildelt noen priser for dette arbeidet?Â
– Nei, men vi har blitt bedt om å sende prosjektet inn til en slik bærekraftpris, sier Anja.
– Vi har bare jobbet på med dette, og har vel egentlig ikke skjønt før nå at det ikke er så mange andre som har gjort noe lignende. Bransjen vår frembringer dessverre alt for mye avfall.
