Mat Til folket tar seg en tur paÌŠ Siam Ratree. Her faÌŠr vi en veldig autentisk thaimat-opplevelse. Alle som har tilbrakt tid i Thailand vet at den beste maten ikke alltid kommer paÌŠ den mest trendy, minimalistiske, nye restauranten med den mest internasjonale servicen. Slik er det ogsaÌŠ i Bergen.
Ingenting ved restaurantens utseende er minimalistisk, lyst og ryddig designet. Vinkende katter, religiøse figurer, håndskrevne lapper og slitte skilt gir sammen med mørkt, gammelt interiør et inntrykk som mange matsnobber vil se ned på.
Femti meter er mye. Fra Øvregaten, der restauranten, ligger er det 50 meter ned til Rosenkrantzgaten og femti meter bort til Fløibanen. Da er en i strøk med høye priser og designete, striglete restauranter. Der kan man sikkert få mange kunder uten all verdens god mat.
DÅrlIG belIGGeNHeT – GoD maT
Her inne i Øvregaten må man ha god mat for å trekke folk. Det er åpenbart munn-til-munn som gjelder for markedsføring. Vi kommer inn i lokalet og blir umiddelbart gjort oppmerksom på at de stenger om halvannen time.
Her inne i Øvregaten må man ha god mat for å trekke folk. Det er åpenbart munn-til-munn som gjelder for markedsføring.
Standhaftig får vi tross dette menyen, og kjenner oss igjen i en genuin følelse av å veksle mellom det vi oppfatter som tilfeldigheter og det vi oppfatter som ekstrem vennlighet. Thailogikk er rimelig langt unna vår germanske logikk med tellekant og stoppeklokke.
DeT er maTeN Som Teller
Men når man skal spise så er det faktisk maten som teller. Og her er en typisk thaimeny, med enormt med valgmuligheter. Vi teller et 80-talls nummererte retter og i tillegg en del på barnemenyen og annet. Skulle vi filosofert oss gjennom dette ville halvannen time gått før bestillingen.
Nå kjører vi safe og bestiller det vi savner fra Thailand. Da blir det vårruller, etterfulgt av en grønn curry med kylling. Thai-curryen er med kokosmelk og currypowder, altså helt ulik en «indisk» curry slik vi kjenner den fra blant annet puber i England. Retten har både kjente grønnsaker for oss, men også blader og røtter vi ikke spiser. Til dessert bestiller jeg en fritert banan med is, med respekt for det store kinesiske kjøkkenet i Thailand.
vÅrruller – HelT ok meD elefaNT
Vårrullene er store og serveres med søt chilisaus. Greit nok, men vi ville ikke oppsøke Siam Ratree kun for vårrullene. Men vi har kjøpt en elefantøl, Chang, og vi betrakter de mange detaljene på veggene. Her er det god tid til å få tilbakeblikk til mange restauranter i matens hjemland. Vi føler nesten at det er 32 grader ute og at vi vil høre tropedyr og mopeder når vi kommer ut.
Elefantølen er ikke tilfeldig. Skal du spise østens mat passer østens øl. Mange øldrikkende europeere i Thailand har nok brakt ølet litt nærmere de germanske. Forskjellen er at østens øl stammer fra en tørr tradisjon som står til mat med østens krydder. Det opprinnelige germanske ølet står seg jo bedre til de bayerske mattradisjonene vår tradisjonsmat er i slekt med.
eN GrØNN CHIlI for eN kJeNNer
Grønn chili med enten kylling eller reker er en av våre lunsjfavoritter i Thailand. Vi har nok spist dette mange hundre ganger. Siam Ratree leverer her de rette smakene og de rette, spennende møtene mellom kjøtt, gress, grønnsaker og røtter. Fargen er nydelig og smaken har en ekte, god sterk snert. Altså ikke en norsktilpasset pysevariant.
Vi gir den grønne chilien terningkast seks på smak og innhold. Skulle vi klage på noe kunne det vært mer av det flytende i bollen. Altså ikke mer grønnsaker og kjøtt, men mer «suppe».
Vi må ty til noen skjeer ris innimellom. Vi spiser mye på østens maner, der risen holdes ren og separat. Men på slutten fristes vi til på vestlig vis å slippe ris opp i hovedretten og spise det som en slags «risotto». Noe som helt sikkert ville avslørt oss som et hvitt menneske i østen, og da ikke ment som et komplement.
Vi gir den grønne chilien terningkast seks på smak og innhold. Skulle vi klage på noe kunne det vært mer av det flytende i bollen. Altså ikke mer grønnsaker og kjøtt, men mer «suppe».
baNaN pAÌŠ fleSk
For oss staÌŠr ofte en sterk thaimiddag best uten en dessert. I hvert fall ikke en krevende en. Men vi maÌŠ innrømme at vi elsker den store porsjonen med fritert banan og is, vakkert satt opp. Enten vi velger – som i dag – te eller kaffe er dette snadder. Men innerst inne maÌŠ vi innrømme at dessert gjør seg bedre etter svinekjøtt i sursøt saus paÌŠ kinarestaurant enn etter thaimat. Men dette er valget maÌŠ vi selv maÌŠ ta ansvar for, desserten er nemlig nydelig.
Uansett har vi tilbrakt en nydelig, halvannen time i rustikt miljø, i en mørk thairestaurant på folkelig vis, bare et halvt hundre meter fra de moderne, striglete restaurantene i Bergen. Og vi har funnet nok et bevis på at utseende og lokalisering ofte er motsatt proporsjonalt med maten. Her på thairestauranten Siam Ratree i Øvregaten er det alltid kunder. I i likhet med oss vet de at maten er ekte thai og svært velsmakende.
