Bergenseren

Verdensmesterens nye liv

og

VERDENSMESTERENS NYE LIV: – I starten var jeg ganske redd, men så gikk det opp for meg at det handler jo om lagspill, sier Cecilie Leganger, som har byttet ut karrieren som håndballkeeper med å spille i band.

– Fremtiden tilhører heksene

– Eg har mye å gjøre, og legger opp til litt ekstra. For to dager siden merket eg at eg gikk og gjespet, så det kan jo være et tegn. Eg sover bare fem timer om natten, sier Jan Eggum.

Fra skoletaper til direktør

og

– Det å være sist og dårligst i absolutt alt, og å bruke all energi på å unngå i stedet for å prøve å bli bedre, er også en form for dannelse.

Besatt av fotball

– Jeg var besatt av å klare det, og dermed kom også fremgangen. Jeg hadde en voldsom «drive» og spesielt i ungdomstiden trente jeg enormt mye. I ettertid synes jeg selv det er rart at jeg var så besatt, men sånn var det.

– Hadde eg ikkje spelt, hadde eg sikkert vært gangster

og

– Det å spille er min måte å finne livsglede og overskudd. Kanskje jeg også hadde ADHD, selv om jeg aldri har fått diagnosen.

Det begynte med to trestikker og en blikkboks

og

– Jeg hører på alt for lite musikk. Silence is golden. Når jeg kjører bil, hører jeg på ingenting.

– Jeg kom til et punkt der jeg ikke syntes det var greit lenger

og

– Jeg ble kalt for «pakkis», «karri» og «hvitløksbåten». Det var ikke så mange som var glad i hvitløk på 80-tallet.

– Eg har funnet det livet eg ikkje trenger å ta ferie fra

og

– For meg er det å synge nesten det samme som å puste. Eg gjør det helt naturlig, og slik har det vært siden eg var ganske liten.

Barnet i speilet

– Det er ikke Peiman som er på scenen og prøver å lage en rolle. Jeg spiller faktisk meg selv.

Hvem er du, Morten Lorentzen?

og

– Jeg oppdaget at de folkene det er færrest av her i verden, er slike som meg, som skriver.

– Bergen? Nei, Berrrgen!

og

– Da jeg begynte å lage låter, tenkte at jeg måtte bli like bra å spille som hele The Beatles til sammen, dersom det skulle funke. Det tok 50 år, men nå gjør jeg det.

En beat av Bergen

og

Da Helge Nilsen var på vei til sin første sceneopptreden i 1958, ville han snu og gå hjem. Nå er han en sentral person i historien til begrepet Bergen Beat.

– Skattelette er kontantstøtte til de rikeste

– Det er viktig at vi politikere spør oss selv om hvorfor vi holder på med dette; hva det er vi skal få til. Vi trenger en retning for det vi gjør.

Musikkens verdi i et bergensk kjøpmannshjem

– Det snakkes hele tiden om «musikkindustrien»; som om musikk er et industrielt produkt som bare er verdt noe i kroner og ører.

– Ikke la frykten styre livet

– Det de fleste frykter, er ting som minst sannsynlig vil skje med dem. Problemet er at frykt også får demokratiske konsekvenser. Den eneste som taper når en har frykt som ledestjerne, er en selv.

Velger bort Brann

og

– Vi vil se at Brann kjemper, vi vil se at de gir alt i et ærlig forsøk på å vinne fotballkamper. Vi vil se at de blør for drakten. Hvis det likevel ender med tap, så tåler vi det; for da har vi i hvert fall prøvd.

Savner politikere som kan begeistre

– I min tid het det at det var en borgerplikt å stemme ved valgene. I dag vet ikke folk hva ordet betyr.