Arctic Spas Kampanje November
SUKSESS MED KYSTSANGER: – Vi gikk inn i Ausekarane med lave skuldre, og hadde ingen planer om at dette skulle bli svært, sier Tor Endresen, som har opplevd både Spellemann-nominasjon og 1. plass på VG-listen med sangene fra kysten.

Når Tor blir 60

Året før han fyller 60 har han planer for tre album, og flere musikalske forestillinger og konserter. – Jeg har aldri hatt det så travelt, men det er veldig gøy, sier Tor Endresen.

– De fire siste årene har vært de beste i min musikkarriere.

Han fyller 60 neste sommer. Det kan du ikke se på ham. Tor Endresens scenekarriere strekker seg over nesten 40 år. De færreste artister kan med hånden på hjertet si at de er på topp i sin karriere når de nærmer seg 60, men Endresen har aldri vært mer travel, og etter denne vinterens deltagelse i Hver gang vi møtes på TV2, blir ikke timeplanen mindre full.

– De fire siste årene har vært de beste i min musikkarriere, sier Endresen, som var første artist ut på Bergensmagasinets Bergen Awards i Grieghallen 16. februar.

GIFTET SEG FØR MILITÆRET

Han vokste opp i Lægdesvingene 74 D.
– Jeg er blitt fortalt at Lægdesvingene er den gaten i byen som har fostret flest folk som har «stokke håvve frem» på et eller annet vis. Brødrene Hans Wilhelm og Dag Steinfeld er derfra. Likeså tidligere Brann-spiller Steinar Aase. Magne Lunde også, den legendariske Saft-trommisen. For å nevne noen.

– Da jeg var fem år og pakket ut julepresangen fra min bestefar, og fikk en singel med The Beatles og «She loves you», var jeg hektet.

Endresen gikk på Landås og Ulriken skole, og fortsatte på Langhaugen.
– Den gangen var det ikke musikklinje der. Jeg gikk på reallinjen, og var russ på Langhaugen i 1978. Så giftet jeg meg med Siren rett før jeg skulle i militæret i 1979.

– Og dere er fremdeles gift?

Han humrer litt.
– Altså, det spørsmålet hadde man ikke stilt for førti år siden. Men, ja, vi er fremdeles gift og har fem barn, sier han og smiler.

– Hvordan møttes dere?

– Det var født så mange gutter i 1959, så jeg gikk i gutteklasse. Vi kom ikke i klasse med jenter før i åttende. Hun som satt på pulten ved siden av meg da, har jeg vært gift med i snart 39 år.

– I 2018 er jo det en prestasjon?

– Ja, men Siren og jeg ser på det som naturlig. Alle spør jo. Går det an? Men det var ikke rart da vi vokste opp, sier Endresen.

SHE LOVES YOU

– Var det musikk i din familie?

– Min far var iherdig kor-sanger. Han jobbet på Kløverhuset i mange år, og han var formann i Kløver/Sundt-koret, der han sang 2. bass.  Min mor sang i bryllup da hun var veldig ung. Mer enn det er det ikke. Men det var alltid musikk og sang i hjemmet. Vi hadde en svær grammofonspiller, en sånn med med ti plater på en stang, så det snurret ofte en plate i stuen.

– Jeg var fem år og pakket ut julepresangen fra min bestefar, som var en singel med The Beatles og «She loves you». Da var jeg hektet.

– Husker du når du ble fanget av musikken?

– Jeg var fem år, og pakket ut julepresangen fra min bestefar, som var en singel med The Beatles og «She loves you». Da var jeg hektet, det var starten på alt. Til slutt ble jeg jaget bort fra grammofonspilleren, fordi jeg satt og spilte den platen om igjen og om igjen.

– Visste du på et tidspunkt at dette var veien du skulle gå?

– Nei, overhodet ikke. Jeg skjønte etterhvert at jeg kanskje burde gått på U. Phil skole, for de hadde musikklinje. Men det var det ikke snakk om hjemme. Så da ble det reallinjen på Langhaugen. Jeg ville bli lærer. Men så ble Siren og jeg sammen, og da Petter kom i 1979, året etter at jeg var russ, var livet i gang og jeg måtte få meg et arbeid, forteller Endresen.

COUNTRY MED CLAUDIA: – Jeg har alltid vært glad i country, og hver gang Claudia Scott tolket en låt i Hver gang vi møtes, var det helt spesielt. Jeg tenkte: Dette må du ta på alvor, sier Endresen, her sammen med den bergenske artisten, og begge er pent kledd for anledningen. (Foto: TV 2)

Faren hadde reist langs kysten og solgt klær for Kløverhuset, og en dag så Tor at det var en stilling ledig hos Hans H. Iversen i Strandgaten. Der jobbet han i to år. Så kom det en henvendelse fra Salex, som var et godt etablert band i Bergen. Dette var et danseorkester, ikke et danseband. Tor Endresen forklarer forskjellen.

– Vi spilte ikke svensk musikk på norsk, for å si det sånn.  Vi spilte vår egen musikk, og det som lå på listene, og gjorde mye retrogreier fra 50- og 60-tallet. Det måtte du gjøre for å være med hos Trond Bjarkes konsertbyrå og få spillejobber. Bjarke hadde spilt med The Stringers og Rune Larsen og Helge Nilsen på 60-tallet. Det var Bjarte som var den store bookingbyrå-mannen, og det var han som kunne skaffe deg spillejobber på den tiden, og hele min generasjons musikere er vokst opp med Trond Bjarkes konsertbyrå.

– Da den legendariske gitaristen i Rytmix Six, Finn Olsen, skulle slutte i Trond Bjarkes konsertbyrå, spurte Trond om jeg ville ha den jobben. Jeg sa ja. Dette var i 1982, og det var en lærerik periode der jeg fikk møte alle artistene og bli kjent med bransjen fra innsiden. Samtidig spilte vi jo hele tiden i helgene, forteller Endresen, som var vokalist i Salex fra 1980 til 86.

THE LIVING DAYLIGHTS

Da møtte han Pål Thowsen, og Endresen og Thowsen ga ut to plater sammen, der den første – Call Me Stranger – fikk en radio-hit med låten Black Rain, og ble nominert til Spellemannpris for beste video.

– Det er ikke så lenge siden jeg har spilt den live, men det er gjerne i en setting der jeg ser at aldersgjennomsnittet ikke er alt for høyt, og du tenker at her kan du gi gass. Men ellers kan det være vanskelig å blande de tingene der. Og enda vanskeligere ble da jeg kom til Oslo og møtte min nye impresario der. For da hadde vi begynt med Lollipop-serien, og tv er et ganske heftig stigma, så de som så meg i et par år i en gulljakke med en gammel mikrofon, syngende på gamle sanger fra 50- og 60-tallet, klarte ikke helt å koble det med den fortiden jeg hadde.

– Impresarioen presterte å si følgende til meg på østlandsdialekt: «Det er så artig, Tor, jeg har en bror som har en plate hjemme, og det er litt sånn sofistikert, litt sånn fusion-pop-funky-greier, og litt sånn forskjellig, ikke sant, og han som synger der, han heter det samme som deg.» Han kunne ikke begripe at det var jeg som hadde klippet meg og kommet meg i arbeid, for å si det sånn.

Vi ler.

– Da Pål og jeg hadde laget den platen i 1986 og ble snytt for en Spellemann, på grunn av tre karer fra Asker (a-ha tok Norge og verden med Take On Me), og vi fulgte den opp med plate nummer to i 1988, hadde Siren og jeg fått flere barn, og jeg hadde tenkt å roe litt ned. Da ble Pål og jeg oppringt fra plateselskapet vårt, som fortalte at Black Rain skulle bli Bond-melodi til den kommende James Bond-filmen.

– Oj?

– Ja, det var jo litt gøy. Men jaggu dukket det opp noen karer fra Asker igjen, og låten Bond-produsentene valgte til slutt het The Living Daylights.

Det var på det tidspunktet Rune Larsen ringte, og spurte om Endresen kunne tenke seg å være med i fire tv-programmer hvor de skulle synge sanger fra 50- og 60-tallet, og programmet skulle hete Lollipop. Er det i Oslo? spurte Endresen. Neida, sa Larsen, det er i Bergen. Endresen sa ja, og det som bare skulle vises på tv i fire programmer, ble et eventyr som varte i ti år.

– Du fikk oppleve hvor sterkt tv-mediet er?

– Absolutt. Pål Thowsen og jeg hadde vært på det jeg vil kalle en signingsferd med smekkfulle hus, blant annet på Rockefeller, men så døde det litt hen. Da kom altså Lollipop, og på den tiden hadde folk bare én tv-kanal. Dette var våren 1989, TV2 kom først i 1992.

TARZAN & TOR

– Hvordan merket du suksessen?

– Jeg var heldigvis godt voksen, jeg hadde etablert meg, var 29 år og vi hadde barn. Så det var sikkert litt lettere å takle det da. Men det kunne nok hende at jeg tok på meg solbriller og en caps.

– På det tidspunktet hadde jeg hatt den andre opplevelsen med langt hår og nagler med Pål Thowsen og 20.000 mennesker på Kalvøya-festivalen. Med Phil Collins og Eric Clapton på samme scene, så jeg fikk være med på det også.

Og i løpet av alle disse årene dukket Endresen med jevne mellomrom opp i Grand Prix, med San Francisco i 1997 som den største suksessen.

Det kanskje ikke alle har fått med seg er at Endresen har mottatt to Disney-priser. Først for hans tolkninger av Phil Collins’ musikk i Disney-filmen Tarzan i 2000. Ett land får prisen for beste tolkning, og den gikk til gutten fra Lægdene. Året etter kom Et kongerike for en lama, der musikken var skrevet av Sting, og originalversjonen ble fremført av Tom Jones. Også her fikk Endresen jobben med å synge sangene i den norske versjonen, og nok en gang resulterte bergenserens vokal-prestasjoner i en Disney-pris.

– Jeg innrømmer gjerne at jeg er stolt av dette; det er det eneste verdensmesterskapet jeg har vunnet, smiler Endresen.

Noen har kanskje også glemt at han var med i aller første Stjernekamp på NRK i 2012, og kom til semifinalen.

– Da kom det et oppsving som jeg ikke hadde regnet med. Jeg hadde det egentlig bra, for det hadde jo ballet på seg med Ausekarane også på den tiden.

AUSEKARER OG SPELLEMANN

– Med Ausekarane kom det enda en Spellemann-nominasjon – hvordan startet det bandet?

– Det var et band som jeg startet sammen med Arne Knudsen fordi vi ønsket å synge Johannes Kleppevik sine sanger. Etterhvert kom Bjørn Jensen med i bandet, men det skulle gå ytterligere tre år før vi startet på alvor. Det har vært en formidabel suksess. Vi gikk inn i det med lave skuldre, og vi hadde ingen planer om at dette skulle bli svært. Etterhvert tenkte vi at vi også kunne skrive kystsanger, og da vi begynte, bare rant det ut av oss. Og det renner ennå, ler Endresen.

– Jeg hadde bestemt meg for at jeg i hvert fall ikke skulle sitte der på tv og sippe. Bjarne Brøndbo har liksom grått nok for oss alle. Men du har ikke sjans.

Bandet har gitt ut flere album, men det var med Farande Fant i 2013 at de gjorde seg bemerket på Norges viktigste liste, da de gikk rett inn på 1. plass på VG-listen. Etter 14 uker der, kunne Ausekarane notere seg for tre førsteplasser.

– Spellemann-nominasjonen i fjor med Ein hau med hitts var veldig gøy for oss, selv om det var i feil kategori: nemlig i danseband-kategorien. Vi tilhører plateselskapet Tylden, samme selskap som Ole Ivars, og så hadde vi dessuten en sang på platen som heter Dans, og da ble det nominasjon i danseband-kategorien. Men vi burde vært i kategorien som heter Folk.

HVER GANG: Forrige fredag sang han på Bergensmagasinets Bergen Awards i  Grieghallen. På lørdag er det Endresens kveld i Hver gang vi møtes. (Foto: TV 2)

Denne vinteren kan man se Tor Endresen på TV 2 hver lørdag i sesong 7 av Hver gang vi møtes, sammen med Tshawe Baqwa (Madcon), Hans Petter Aaserud (Trang Fødsel), Silya Nymoen (Multicyde, Silya & The Sailors), Tone Damli, Christel Alsos og Claudia Scott.

LES OGSÅ: Så gråter vi litt (plateanmeldelse)

–  Jeg har fått tilbud om å være med i flere andre programmer, men jeg måtte si nei, det er grenser for hvor mye fjeset mitt kan dingle på den der skjermen, men samtidig må jeg jo si at jeg er ydmyk med hensyn til at jeg i godt voksen alder fremdeles får slike henvendelser, og at de ønsker å ha meg med, sier 59-åringen.

Og han angrer ikke et sekund.

– Jeg har ikke hatt en slik følelse med å reise et slikt sted med en gjeng med likesinnede siden jeg dro til Norway Cup i 1973 med Trane. Nå dro vi riktignok til Moss med Hver gang-teamet, men det var gøy å være sammen, og det var en perlegjeng.

– Og griningen?

– Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle sitte på tv og sippe. Bjarne Brøndbo har liksom grått nok for oss alle. Men du har ikke sjans. Og hvis det oppleves sterkt for et menneske – hvorfor skal man anstrenge seg for ikke å vise det?  Jeg tenker som så at alt som er naturlig er bra, så lenge det er troverdig.

Endresen er travlere enn noen gang, og har mange planer for årene som kommer. 

TRE ALBUM OG SHOW PÅ RICKS

– Jeg har alltid vært glad i country, og hver gang Claudia Scott tolket en låt i Hver gang vi møtes, var det helt spesielt. Jeg tenkte: Dette må du ta på alvor. Så jeg har allerede vært i studio og spilt inn en låt sammen med min datter, og flere låter blir det.

– Så kommer jo Hver gang-låtene ut og lever sine liv, og noen av disse låtene lager jeg mine egne versjoner av, som jeg skal ha med på min norskspråklige plate, som jeg også er i gang med, forteller Endresen.

Han har ikke gitt ut en norskspråklig plate siden 1997, og da er det kanskje på tide, ettersom det ofte er de norske låtene publikum spør etter på konserter.

– Jeg har brukt all tid og krefter å å skrive på norsk for Ausekarane, som forøvrig også er i studio nå for å jobbe med nytt album. Og alt skjer i Demningen Studio hos Eirik Grønner. Jeg har fått to flotte låter av Kurt Nilsen, og to låter av Claudio Scott; begge til country-platen.  Og så skriver jeg det meste til det norske albumet selv.

– Jeg har aldri hatt det så travelt, men det er veldig gøy; de fire siste årene har vært de beste i min musikkarriere.

Tor Endresen er hovedgjest i kveldens utgave (lørdag 24. februar) av Hver gang vi møtes. Programmet sendes i to deler, først fra kl. 20.00 og frem til TV2-nyhetene kl. 21.00, deretter kl. 21.40-22.15.

POPULÆRT MED LOLLIPOP: – Den gangen hadde folk bare én tv-kanal i Norge, og vi fikk absolutt merke hvor sterkt tv-mediet er, sier Rune Larsen og Tor Endresen, som fremdeles jobber sammen.

Fakta

Tor Endresen

  • Tor Endresen er født i 1959, og oppvokst i Lægdesvingene på Landås.
  • Akkurat nå er han aktuell med Hver gang vi møtes på TV 2, samtidig som han stadig vekk står på scenen sammen med Ausekarane.
  • Endresen har gitt ut 25 album, og solgt 1,6 millioner plater totalt.
  • Han jobber for tiden med både et country-album og et album med norske tekster.
  • Ausekarane har også plate på gang, og setter opp en ny forestilling på Ricks til høsten.
Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this