Da Helge Nilsen var på vei til sin første sceneopptreden i 1958, ville han snu og gå hjem. Nå er han en sentral person i historien til begrepet Bergen Beat.
Laksevåggutten debuterte på scenen i Turnhallen på Melkeplassen i 1958. Han var 13 år og gruet seg sånn at han flere ganger ville snu og gå hjem igjen til familien i Øvre Stadionsvei ved foten av Damsgårdsfjellet. Men han fortsatte på den smale og bratte veien mot hallen, og gjennomførte sin første spillejobb med Heap Cats, sammen med to kamerater
TOMMY STEELE OG ELVIS
– Året før så jeg en film med Tommy Steele i hovedrollen 18 ganger på kino i Logen. Ikke lenge etter samme året, så jeg filmen «Loving You» med Elvis i hovedrollen 21 ganger. Jeg likte Elvis så godt at jeg bestemte meg for at jeg måtte se den flere ganger enn jeg så Steele sin film, sier Nilsen.
En drøm tok form i kinosalen på Logen mens han beundret stjernene fra England og Amerika. Samtidig var Helge egentlig en sjenert ung gutt.
Men musikkgleden og lysten til å stå på en scene overvant sjenansen. Og kanskje var det hans 13 år eldre bror, Torleif, som først bidro til det som skulle bli en lang popkarriere. «Tollien» spilte ikke bare gitar, men han hadde en lydbåndopptaker – en sjeldenhet den gangen – som de to brødrene spilte inn sanger på. Helges åtte år eldre søster var også flink til å synge, og faren spilte piano og trekkspill; musikk spilte en stor rolle hos familien Nilsen.
Allerede året etter scenedebuten, i 1959, ble han medlem av The Mixmasters etter å ha blitt anbefalt av Rolf Kirkvaag. Han hadde hørt Helge synge med The Mixmasters under en motevisning i Nordnesparken. Bare 16 år gammel opptrådte han på Chat Noir, som hentet inn norske artister for å fremføre låter som lå på VGs 10 på topp-liste, og Nilsens bidrag var «It’s now or never» med Elvis og «Nine times out of ten» av en annen favoritt: Cliff Richard.
Privat hadde han allerede møtt Gidske, hans første kone. De var sammen i tyve år, fra de var femten, og fikk barna Jannecke og Bernt Helge. Gidske døde bare 35 år gammel. Helge giftet seg med Elisabeth på midten på 80-tallet, og de har sønnen Kim Aleksander sammen.
KAOS PÅ MØHLENPRIS
Cliff Richard var et annet idol for den unge artisten, og Nilsen skulle få møte den britiske popstjernen da Cliff Richard & The Shadows spilte på den legendariske konserten på Møhlenpris Idrettsplass i 1961.
«Hele Bergen» ville på konsert; noen klatret over gjerdet, noen slo inn portene og stormet mot scenen. Cliff Richard & The Shadows ble så forskrekket av folkemassene som kom mot dem, at de grep gitarene og forlot scenen etter bare noen få låter.
– Senere på kvelden var det bankett på det legendariske utestedet Stjernesalen, og da fikk jeg synge med Cliff Richard og bandet hans på en låt som het «I Love You», forteller Helge Nilsen.
Året etter debuterte han på Branns juniorlag og ble tatt ut på juniorkretslaget, samtidig som han sluttet i The Mixmasters for å satse med shadowsgruppen The Stringers.
– Vi ble et slags Cliff Richard and The Shadows i Bergen, sier Nilsen.
På denne tiden kom Salhuskvintetten Olkabilamo med «Singel og sand», en folketone fra Hardanger som Monrad Holm Johnsen hadde satt tekst til. Holm Johnsen var en sandviksgutt som hadde slått seg ned i Salhus.
Rolv Wesenlund var innspillingssjef hos Norsk A/S Philips og skrev platekontrakt med Helge Nilsen & The Stringers i 1963; den samme Wesenlund skrev også kontrakt med kvintetten fra Salhus. Mannen som for de fleste er kjent som mannen bak karakteren Marve Fleksnes, signerte fem band fra byen mellom de syv fjell, og Bergen Beat ble et begrep.
Helge Nilsen skrev debutsingelen «Do You Love Me Anymore», som var en av mange melodier som Helge og The Stringers spilte inn på plate.
Låten kom inn på på VGs 10 på topp-liste. Det var kun ett norsk innslag på listen i tillegg til Helge & The Stringers, nemlig Wenche Myhre med «La meg være ung».
VENNSKAPET MED «KNIKSEN»
I ’63 debuterte også Nilsen på Branns A-lag som 18-åring sammen med spillere som Roald «Kniksen» Jensen, Rolf Birger «Pesen» Pedersen og Trygve Andersen. Det samme legendariske Brann-laget som tok seriegull både i ‘62 og ’63.
– Året etter spilte jeg sammen med «Kniksen» i hans siste kamp før han startet sin profftilværelse i Skottland, og før jeg startet min fotballskadetilværelse, forteller Helge.
Roald vendte omsider hjem igjen til Bergen og Brann, og da spilte «Kniksen» og Helge første kamp sammen i Brann-drakten i serien borte mot Strømsgodset i Drammen. Da var hele syv år gått siden de begge hadde spilt for Brann.
Han har mange gode minner fra tiden med Roald «Kniksen» Jensen.
– Jeg husker ham som en gudbenådet fotballspiller, men også en fantastisk flott person og en riktig god venn, forteller han.
– Jeg likte godt å sitte og prate med Roald. Vi fleipet og tullet mye, gjerne om helt banale ting, og latteren satt alltid løst.
– Roald var det man kan kalle «to personer». En person på fotballbanen, og en privat. Han elsket å drible, og var jo selvsagt vanvittig god med ballen. Derfor ble han også taklet stygt mange ganger, og temperamentet hans er vel godt kjent blant fotballinteresserte. Men ellers var han en meget rolig og avbalansert gutt.
– På en måte var han den første «popstjernen» i Norge, og alle ville ha en bit av ham. Hadde dette vært i dag, så hadde det vært rådgivere av alle slag disponibelt for Roald, for nå blir slike fotballstjerner skjermet og passet på hele døgnet.
Helges bror, Torleif, var god kompis med «Kniksen», og etter hvert utviklet også Helge og Brann-legenden et vennskap.
– Selv om Roald var en beskjeden fyr, kunne han samtidig være rappkjeftet. Han kunne komme med kjappe replikker selv, og glede seg over andres gode kommentarer; «Kniksen» hadde en stor porsjon humor og ikke minst en vinnende og karakteristisk latter, noe som jeg kjenner igjen i latteren til sønnen Sondre. Jeg likte godt å sitte og prate med Roald. Vi fleipet og tullet mye, gjerne om helt banale ting, og latteren satt alltid løst, sier Nilsen.
FORLØPEREN TIL SAFT
I 1965 ble Rune Larsen en del av The Stringers. Gruppen ble kåret til Bergens beste band og mottok sølvplate for deres versjon av folkevisen «Per Spelmann». Året etter brøt Helge Nilsen og Rune Larsen ut av The Stringers, og Helge & Rune ble et begrep. Da Cliff Richard spilte i Njårdhallen og Bergenshallen, var Helge & Rune oppvarmingsband.
– Mens jeg var en mer tilbakeholden type, hadde Rune et åpenbart talent når det gjaldt å kommunisere med publikum. Når det gjelder vennskapet vårt, så har det vart i 53 år, og jeg vil påstå at vi er det nærmeste du kommer brødre, uten å være det, sier Nilsen.
Han og Rune Larsen samlet et band bestående av meget gode musikere med blant andre Trygve Thue, Rolf Skogstrand og Magne Lunde, som fikk bandnavnet Supergruppen. Disse musikerne skulle senere bli bandet Saft, og da med Ove Thue og Tom Harry Halvorsen på laget.
Laksevåggutten skulle etterhvert også starte Helge Nilsens Orkester, som fikk listeplasseringer både på Norsktoppen og Europatoppen.  Orkesteret huskes aller best for sin norske versjon av Harpos «Movie Star», som var årets mest populære plate og nådde åtte førsteplasser på Norsktoppen i 1976.
Det var første gang en melodi hadde ligget på topp i hver av de ukene som Norsktoppen tillot. Den ble dessuten kåret til den 17. mest populære sangen i Norsktoppens historie.
Helge og Rune ga ut albumet «Barn av samme jord» på tampen av 70-tallet i forbindelse med det internasjonale barneåret, der inntektene gikk til et vannprosjekt i Kenya. Platen solgte rundt 40.000 eksemplarer.
HELAFTEN MED SISSEL KYRKJEBØ
I årene som fulgte var Nilsen minste like opptatt av fotball som av musikk, og han var trener for Branns lilleputtlag sammen med Roald Jensen, og senere guttelaget til Brann.
Orkesteret huskes aller best for sin norske versjon av Harpos «Movie Star», som nådde åtte førsteplasser på Norsktoppen i 1976.
Da klubben i Idrettsveien startet Team Brann ble Helge Nilsen ansatt som daglig leder. Og da Vidar Trellevik startet TV Bergen, kastet Helge Nilsen seg på dette prosjektet også. Og det var Nilsen som sammen med Trellevik laget et helaftens fjernsynsprogram på NRK med Sissel Kyrkjebø, med tittelen «Hele Norges Sissel».
– Jeg og Rune hadde flere ganger snakket om å lage et tv-program om musikken fra 60-tallet, og de første ideene dukket opp på Holms i 1970 hvor jeg startet «Gammelpopens venner», sier Nilsen.
Tyve år senere kom Rune Larsen med Lollipop der Helge Nilsen var med i de to første programmene. Det ble et av de mest populære tv-programmene på NRK, og på begynnelsen av 90-tallet dro Lollipop-ensemblet med Rune Larsen, Helge Nilsen, Tor Endresen, Carola og Karoline Krüger på turné i Norge, og albumene fikk både sølv-, gull- og platina-plate.
Fra midten av 90-tallet handlet mye om Banco Rotto og en rekke show der Nilsen fikk med seg et kobbel av venner til å hylle ulike artister. Særlig hyllesten til ABBA var populær, og showet dro på en liten turné, og senere ble en av utgavene av Rune Larsens tv-program «Larsen Spesial» viet ABBA-prosjektet.
60 Ã…R PÃ… SCENEN
De siste årene har Helge Nilsen jobbet sammen med sin datter, Jannecke, og Linda Ekeland, samt Rune Larsen, og sammen har de gjort mange konserter. Ikke minst med forestillingen «Save The Last Dance For Me», som var en hyllest til striledansen, og som de hadde stor suksess med i Kulturhus i Hordaland og Sogn og Fjordane.
I år feirer Helge Nilsen 60 år som artist med to jubileumsforestillinger i Grieghallen på én og samme dag. Hovedkonserten på kvelden er utsolgt, men det er fremdeles mulig å få med seg ekstrakonserten på ettermiddagen.
At han har fylt 74 år ser ikke ut til å stoppe ham; artisten har flere mål for årene som kommer.
– Denne konserten blir selvsagt viktig for meg, og jeg er veldig glad for jeg har fått med meg så mange flotte artister, som også er gode venner av meg, sier han, og viser til Rune Larsen, Tor Endresen, Anita Hegerland, Benedicte Adrian, Jørn Hoel og Heine Totland, for ikke å glemme datteren Jannecke, som kommer fra Canada for å hylle sin far.
Nilsen understreker dessuten at han er takkskyldig sin produsent David Genius.
– Jeg har planer om et nytt album som jeg håper min datter Jannecke vil være med på, og har samtidig et ønske om å «fikse» litt på mange av de allerede innspilte platene.
Nilsen er dessuten svanger med en bok som skal fortelle historien, som altså begynte med at han til tross for nervøsiteten han hadde som 13-åring, gikk opp Fyllingsveien til Turnhallen på Melkeplassen, en høstdag i 1958, for å debutere på scenen.
Helge Nilsen feirer 60 år som artist, og samler musikalske venner i Grieghallen søndag 18. november.
