QUINCY DOUGLAS3
FORANDRET LIVET: Da Quincy Douglas var 12 år, tok storebroren ham med på en løpetur og fortalte ham hvor god han kunne bli til å løpe dersom han var villig til å jobbe hardt. (Foto: Roy Bjørge)

Brorens ord ble vendepunktet

Del artikkelen i Sosial medier

12 år gammel rekte Quincy Douglas gatelangs i Sandviken uten mål og mening. En dag dukket storebroren Atle opp og tok ham med på en løpetur mens han skrøt av løpstalentet til Quincy. Det forandret livet hans.

Faren er fra Jamaica, men flyttet til Oxford som 19-åring. Moren er norsk.  Quincy kom til Sandviken som 10-åring og gikk på St. Paul skole. Foruten å være første offiser i Skansen Bataljon spilte han fotball på Varegg, men ga seg allerede som 12-åring.

– Da begynte jeg å reke gatelangs i Sandviken uten mål og mening. Vi gjorde mye dumt. Det ble en del pøbelstreker som en følge av at jeg sluttet i fotball. Før hadde jeg fotballen, nå drev jeg bare rundt i gatene. Og etter hvert begynte vi å drikke og røyke sigaretter i helgene. Sånn holdt vi på i fem år, fra jeg var 12 til 17, forteller Quincy.

– Mange sliter med å finne sin vei i livet, og jeg var nok på et slikt spor da jeg gikk gatelangs i Sandviken.

Han prøvde ulike idretter; boksing og basket, samtidig som han spilte fotball med kompiser i gatene. Men han fullførte ingenting, og trivdes heller ikke på skolen. Året Quincy fylte 17, var den syv år eldre broren Atle i verdenseliten på 800 meter.

FORANDRET LIVET

– En dag jeg hang med kompiser i gaten kom min bror løpende forbi. Han var på en treningstur og lurte på om jeg ville henge meg på. Jeg sa ja, og det forandret livet mitt. Atle fortalte meg at jeg hadde et løpstalent. Han sa at jeg kunne bli veldig god, men understreket samtidig at det kostet veldig mye. Dette var første gang jeg hørte at jeg var god i noe, forteller Quincy Douglas.

Et halvt år senere dro han til Oslo for å gå på Wang sprintgymnas, som i dag heter Wang Toppidrett. Der gikk bergenseren i tre år på økonomi og markedsføring mens han trente godt. Han ble juniornorgesmester på 400 meter i 1994, og fulgte opp med NM-sølv for senior året etter, bare slått av storebroren.

– Det er mange overvektige som tror at de må slutte å kose seg dersom de skal ned i vekt. Slik er det ikke.

I 1996 byttet brødrene plass: Quincy ble norgesmester på distansen, Atle Douglas løp inn på andreplass. I 1997, 22 år gammel, ble han på ny norgesmester på 400 meter, og blant konkurrentene var Vebjørn Rodal, som året før hadde blitt olympisk mester på 800 meter.

Da han i 1999 satte norsk rekord på 400 meter (46,11), sto rekorden seg helt til 2016. I Kristiansand 31. august satte Karsten Warholm norsk rekord på 400 meter med tiden 46,10, ett hundredel bedre en Quincy Douglas sin rekord.

[PostBlock id=243]

– Når rekorden først skulle tas synes jeg det er greit at den tas av en slik idrettsutøver og en slik type. Han har løftet norsk friidrett. Og så har han samme trener som jeg hadde, sier Douglas, som hadde Leif Olav Alnes som trener i syv år.

Men han legger ikke skjul på at historien om Quincy Douglas også er historien om han som aldri slo igjennom internasjonalt.

Å BLI SETT

– Det har jo vært en gjenganger for meg. Jeg mistet fem internasjonale mesterskap med til sammen ett sekunds margin. Men jeg er stolt av at jeg fortsatte å trene, ikke ga opp og hadde det gøy med idretten. Og så flommet det over med doping, men jeg lot meg aldri friste, sier 43-åringen.

Quincy er ikke i tvil om hva idretten har betydd for ham.

– Mange sliter med å finne sin vei i livet, og jeg var nok på et slikt spor da jeg gikk gatelangs i Sandviken. Øyeblikket med min bror ble avgjørende, og idretten ble det viktigste i livet mitt, med unntak av mine to barn selvsagt. Jeg tror mange kan finne sin plass i idretten. Det handler om å kjenne at man behersker noe, og ikke minst at man blir sett. Man kommer inn i et godt miljø og får bekreftelse.

QUINCY DOUGLAS2
RÅD: – Senk kravene, kos deg, men ikke like ofte som før, og gjør en forpliktende avtale med en venn, sier Douglas til dem som har som mål å gå ned i vekt og komme i form. (Foto: Roy Bjørge)

I 2007 la han opp etter å ha vunnet nok et NM-gull. Douglas utdannet seg som fengselsbetjent og jobbet seks år i kriminalomsorgen i Oslo. Men han gikk lei, og sa opp. Han satt med samboer, to barn og hus på Nesodden. Uten en plan.

– Da begynte jeg å trene bedrifter i Oslo. DnB, Aker og store advokatfirmaer sto på kundelisten, og jeg trente de ansatte en gang i uken.

TRENER MENNESKER

Douglas har også jobbet som kommentator for Eurosport i ti år. Men nå omtaler han seg som en typisk konsulent-fyr, med utdannelse som personlig trener og masse erfaring som utøver på toppnivå i Norge. Han har startet flere treningssentre, og er i full gang med et nytt treningsprosjekt der han og hans samarbeidspartnere skal koble unge og eldre og tilrettelegge for, og dokumentere at idrett skaper og tar vare på nærmiljøet.

– Det jeg liker aller best er å trene mennesker. Det føles ikke som en jobb, sier Quincy, som hjelper folk i mange ulike situasjoner.

– Det kan være rehabilitering, der for eksempel en person har falt ned fra en lysmast på jobb og slått seg kraftig, og så kommer han til meg og får hjelp til å komme seg på beina igjen. Eller det kan være overvektige som ønsker å gå ned i vekt. Jeg har også to fotballspillere som trener hurtighet og spenst hos meg for å ta et ekstra steg i sin utvikling på fotballbanen.

Douglas er også trener for hans 18 år gamle sønn Leon og Bendik Thorbjørnsen; begge er i norgestoppen på 400 og 800 meter, og målet er junior-EM i Sverige i juli.

VIKTIG MED FORPLIKTELSE

Nå i januar er det mange som vil ta et skippertak, og som kommer til Douglas for å få hjelp til å komme i form.

– Det er mange overvektige som tror at de må slutte å kose seg dersom de skal ned i vekt. Slik er det ikke. Men man må kanskje slutte å kose seg tre-fire ganger i uken, og nøye seg med litt ekstra kos på lørdagen.

– Videre tror jeg det er viktig at man lager seg en forpliktelse. Det kan for eksempel være at man har to faste avtaler i uken med en kompis eller venninne. Hvis du vet at du har en avtale om å stille i Fjellveien, så er det kjipt å skulke og svikte venninnen din. Hvis du skal trene alene, stiller det større krav til disiplin. De som trener hos meg må sende bilde til meg når de har trent; da vet de at jeg følger med.

– Og så er det jo hyggelig å ta hensyn til partneren din også. Kanskje noen synes det er litt kjipt å si, men er det ikke sant? Hvis du ikke tar vare på din egen helse, gir du samtidig blaffen i partneren din, spesielt hvis den andre er i litt aktivitet mens du ikke gidder, mener Douglas.

[PostBlock id=112]

Den personlige treneren er opptatt av kosthold, men har valgt å samarbeide med en ernæringsfysiolog som har langt større kompetanse på dette området enn ham selv.

– Dersom noen tror at det bare er å begynne å trene og fortsette å spise som vanlig, så tar de feil. Det er kombinasjonen mellom kosthold og trening som gir resultater. Og så må man være tålmodig, og ikke legge listen for høyt. Målet må være at man tar medlemskapet på treningssenteret med seg inn i juni, og ikke gir det opp allerede i februar. Vi vet jo at mange starter året med gode intensjoner, og så avtar engasjementet etter hvert. Da kan det for eksempel være lurt å trene 1-2 ganger i uken i stedet for det litt overambisiøse 3-4 ganger.

NOEN ER REDDE

Douglas forteller at han har møtt tunge mennesker som er redde for å sette sine føtter i et treningssenter.

– Jeg hadde en kunde som var så stor at hun ikke kunne sykle. Hun hadde vært operert både for slitasje i knærne og prolaps i ryggen. Etter fire måneder med trening hos meg, turte hun å gå inn på et treningssenter. Frem til da var hun redd for å vise seg der, for hun mente at alle de andre var slanke og vakre.

– Begynner du med små skritt nå og bygger på etterhvert, så rekker du Bergen City-arrangementet, og kan løpe 21 kilometer i slutten av april.

– Igjen; senk kravene. I stedet for å tenke at du skal ned ti eller tyve kilo, så begynn med fem og være glad for det. Kos deg, men ikke så ofte som før. Blir fire ganger i uken med trening for mye, så gå ned til to ganger. Forplikt deg; gjør en avtale med en venn eller arbeidskollega.

Det er tre måneder til Bergen City Marathon, der mange løper halvmaraton for første gang. Sandviken-gutten mener det er nok tid selv for en utrent person.

– Begynner du med små skritt nå og bygger på etterhvert, så rekker du Bergen City-arrangementet, og kan løpe 21 kilometer i slutten av april, sier Quincy Douglas, som kommer til å presentere et treningsprogram i Bergensmagasinet i ukene frem mot løpet lørdag 27. april, med start i neste utgave om to uker.

QUINCY DOUGLAS1
ENNÅ TID: Tre måneder før Bergen City Marathon mener Douglas det fremdeles er tid å komme i form og løpe halvmaraton. (Foto: Roy Bjørge)

Del artikkelen i Sosial medier

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this