lisechristensen1
DRIVES AV NYSGJERRIGHET: – Jeg har alltid spørsmål om hvorfor og hvordan, og de kommer ofte tidlig. Det er det som driver meg til å utforske videre og finne ut av ting, sier Lise Christensen.

Kvinnen bak kulissene

Del artikkelen i Sosial medier

– Jeg liker godt å være bak kulissene, sier Lise Christensen, som er én av en liten håndfull scenografer i Bergen.

Navnet hennes er kanskje ikke kjent for deg, men Lise Christensens arbeid har du garantert lagt merke til – enten det var da du så Senkveld-sendingene fra OL i Sotsji, TV 2-suksessen Tid for hjem, eller sist du var på teater med vennegjengen.

– Scenografi er alt som omgir oss – det er iscenesettelsen av selve livet.

Som scenograf er man ansvarlig for det visuelle uttrykket i blant annet filmer, TV-programmer og teaterforestillinger. Dette er et arbeid som kan variere stort mellom de ulike sjangrene.

I en TV-produksjon handler det om å gi programmet en innpakning som stemmer overens med produktet, mens på teaterscenen er det manuset som legger premissene for scenografen.

– Sammen med regissøren kommer man frem til et uttrykk og visuelt formspråk, forklarer hun.

– Det handler om å skape stemning og følelser i scenerommet, og forsterke det som ligger i manuset. Det er vanlig at teaterscenografen også har ansvar for kostymene.

Selvlært scenograf

Arbeidsdagene hennes varierer stort. En dag kan hun være scenografiansvarlig i Oslo Spektrum, med sin kjempescene, mens det en annen dag kan være snakk om å style et produktbilde fra en reklamefilm.

Veien hennes til scenografyrket var litt tilfeldig. Christensen studerte film og media i Skottland, og hadde planlagt å gå videre på masterstudiet. Men da bachelorgraden var unnagjort tidlig på 90-tallet, startet TV 2 opp i Bergen. Christensen dro dermed tilbake til hjembyen for å få yrkeserfaring fra mediebransjen.

lisechristensen8
POLSK FILM: Scenebilde fra den polske filmen Baby Blues, som Lise Christensen jobbet med i 2012. – Dette er en ungdomsfilm om ensomhet og egoisme. Scenografi og kostymer står i sterk kontrast til filmens dystre fortelling, sier hun.

– Da jeg kom til TV 2, jobbet jeg med programmet God ettermiddag Norge, som hadde daglige sendinger fra Hotel Norge. Der var det bygget et eget TV-studio, som TV 2 etter hvert også benyttet til andre programmer, forteller hun.

– De første årene jobbet jeg blant annet som lysassistent og kameraoperatør. På den tiden manglet det en TV-scenograf i Bergen, og etter hvert penset jeg meg over på sidesporet der.

– Jeg kunne en del om TV-produksjon, men har ingen formell utdannelse som scenograf. Der er jeg selvlært.

Tok farger til Polen

lisechristensen5
EN UNG PLASTPOSE-MODELL: Lise Christensens far jobbet som reklamefotograf, og hun var ofte fotomodell da hun var barn – blant annet på plastposene til Rieber byggevareforretning. – For noen år siden fant jeg posen med bilde av meg på hjemme hos en eldre dame, forteller hun.

Siden har hun rukket å være med på en rekke film-, TV- og teaterproduksjoner, deriblant Gullruten, Gullfisken, en rekke humorshow, blant annet med Christine Hope, og Lotto-reklamer, for å nevne noe.

Christensen har også hatt ansvar for scenografien i den polske filmen Baby Blues, som vant den prestisjefulle Krystallbjørn-prisen under filmfestivalen i Berlin.

– Regissøren ringte meg etter å ha sett en kortfilm jeg hadde medvirket i.

– Hun likte så godt fargebruken min, og ifølge henne brukte polske scenografer helst brunt, grønt og beige. «Like shit in the forest», som hun sa, flirer Christensen.

– Filmen hadde et beksvart tema, om et ungt foreldrepar som ikke klarte å ta vare på barnet sitt, mens både scenografien og kostymene var svært fargesterke.

Et annet høydepunkt fra karrieren var under OL i Sotsji, da Senkveld hadde eget TV-studio med daglige sendinger. Studioet ble satt opp på et hotell. Det bød faktisk på en jobbforespørsel.

– Hotellet var ennå ikke helt klart for åpning. De hadde noen gigantiske rom, sikkert rundt 50 kvadratmeter, som alle var møblert med små møbler tilpasset standard hotellromstørrelse.

– Etter å ha sett studioet vi bygget for Senkveld, ble jeg faktisk spurt av hotellsjefen om jeg kunne bli igjen og innrede hotellet, men jeg hadde jo forpliktelser hjemme.

Den livsviktige kulturen

Det er ingen tvil om at hun er arvelig belastet. Begge foreldrene studerte ved Kunsthøyskolen, og faren var reklamefotograf. Christensen egne døtre har også valgt en kreativ linje, og begge går på skole i Danmark. Den ene studerer arkitektur, mens den andre går på en kreativ folkehøyskole med fokus på design.

– Hvorfor er kultur viktig for deg?

– Det er en helt sentral og kjempeviktig del av livet vår. Kunst, kultur og design; alt som omringer oss er formgitt av noe. Jeg har nok alltid lagt merke til ting rundt meg. Hver gjenstand og hvert verk kan fortelle oss om sin epoke, og er noe som går igjen i alt – enten det er mote, arkitektur eller design. Den blå steinen, for eksempel, er et fantastisk scenografisk element.

lisechristensen2
I SOFAEN PÅ SENKVELD: – Senkveld på TV 2 er et fint program, med fin scenografi og en gjenkjennelig sofa som ble spesialdesignet til Thomas og Harald, sier Lise Christensen, her fotografert under bildetester da de skiftet scenografi i 2016. (Foto: Privat)

– Og så handler det ikke minst om opplevelser. Hver gang jeg går på teater, tenker jeg: hvorfor ser jeg ikke alt? Jeg sitter nesten alltid igjen med en følelse av at det treffer rett i hjertet. Det er en ærlig kunstform; skuespillerne er der, fysisk i rommet, og det blir et tett og direkte møte.

– Husker du det første visuelle uttrykk som virkelig gjorde inntrykk på deg?

– Det var en forestilling i Teatergarasjen, satt opp av et fransk ensemble. Det var en enkel og lite påkostet forestilling, som brukte lys og tekstil på en utrolig fascinerende måte. De benyttet seg av en skjerm av bobbinet, som man kan belyse til å enten være helt tett eller gjennomsiktig. Den hang mellom scenen og publikum, som en tynn hinne, før den plutselig ble helt tett. Da fikk jeg øynene opp for hva som kan gjøres med veldig enkle midler.

Loppemarked og keramikk

lisechristensen6
«DEN DESIDERT DEILIGSTE JOBBEN, EVER»: I forbindelse med en Lotto-reklame var Lise Christensen ansvarlig for å bygge opp et norsk hyttetun på den greske øyen Keffalonia. – Denne stranden var plukket for å se ut som verdens fineste strand, og det var ikke langt unna sannheten heller, sier hun. (Foto: Privat)

Som barn i Fyllingsdalen var Christensen livlig og glad i å underholde.

– Jeg tror jeg allerede da, som nå, var glad i fortelle historier; det å se komikk i hverdagen og i enkle episoder som utspiller seg. Jeg lagrer dem, bygger videre på dem, og finner så det riktige tidspunktet for å fortelle dem videre.

Mye av tiden som barn gikk med til orientering, noe som har vært en glede livet ut. Hun tilbrakte også mye tid på barneskolens keramikkverksted.

– Jeg syntes keramikk var utrolig gøy, og jeg mente nok selv at jeg var ganske flink. Jeg har derimot forstått i ettertid at verkene mine ikke var så fine. Jeg lagde en gang en svane som jeg ga til mormor i julegave. Jeg hadde pakket den i en tom q-tipseske, surret inn i bomull så den ikke skulle knuse. Da mormor døde og vi skulle rydde ut av huset, fant vi q-tipsesken stående uåpnet på badet. Det lo vi godt av, at hun trodde at hun hadde fått en eske q-tips i julegave.

Christensen begynte også tidlig å gå på loppemarked. Allerede som 12-åring satte hun vekkerklokken på halv åtte lørdager for å sikre seg unike kupp.

– Hva er det fineste du har kjøpt?

– To Krysset-stoler som jeg kjøpte for 100 kroner stykket i Oslo. De var kjempelekre; tegnet av Fredrik A. Kayser i 1955.

– Jeg endte opp med å gi dem til en venn som takk for at jeg hadde fått bo i leiligheten hans et par dager. Det var før jeg visste hvor verdifulle de var. I dag selges de brukt for 15.000 kroner. Så om du leser dette, Svein, så angrer jeg litt på at jeg ga dem bort til deg, flirer hun.

Takker nysgjerrigheten

I 1994 startet Christensen sitt eget selskap Sett Design, som hun drev frem til i fjor. I 2018 startet hun nemlig et nytt selskap, Superkraft, sammen med Jan Erik Rossow og Truls Indrearne. Det er et studio som er bygget opp rundt fagområdene for arkitektur, design og scenografi.

[PostBlock id=283]

– Det er et nokså uvanlig tverrfaglig prosjekt. Vi har nylig gått inn i kollektivet Vill Urbanisme, og har blitt prekvalifisert, sammen med Tag, til å være med i konkurransen om å utforme Bybanen over Bryggen. Dette er en stor og spennende oppgave som jeg tror vil føre til en positiv endring i byen vår. Å jobbe med scenografi i byrommet er noe ganske annet, og noe jeg tror man legger stadig mer merke til. Scenografi er jo alt som omgir oss – det er iscenesettelsen av selve livet.

– Hvilket råd skulle du gitt deg selv om tenåring?

– Ikke vær redd for å prøve nye ting. Kanskje var det noen som gav meg det rådet som tenåring, for det er det jeg har gjort. Min vei har slingret seg videre, det åpner seg stadig nye muligheter, sier hun.

– Da jeg ble oppringt av sjefen for Pandora, som ville ha meg inn i Tid for hjem som regissør, tenkte jeg bare «hvorfor ikke?» Jeg hadde ingen erfaring som regissør, men ble lovet at de skulle fylle verktøykassen min med det jeg trengte. Det var en utrolig gøy periode, og en utrolig flott gjeng.

lisechristensen7
SCENOGRAFEN I KULISSENE: – Jeg liker å ta meg godt ut selv om jeg stort sett holder meg bak kamera, sier Lise Christensen. (Foto: Privat)

– Når er du på ditt gladeste?

– Etter et vellykket orienteringsløp, eller etter en god skøyteøkt på ski. Når jeg våkner en helgemorgen og vet at det har snødd, allerede før jeg har sett ut vinduet; da er jeg lykkelig, sier hun.

TI KJAPPE Lise Christensen
Lise Christensen: Ti kjappe

– Både orientering og ski er en viktig del av livet. Når jeg løper i skogen har jeg fullt fokus på å finne neste post, og alt annet er som blåst ut av hodet mitt.

– Det er et utrolig deilig frikvarter. Jeg tenker på arbeid nesten hele tiden. Det er deilig å få helt fri fra det, og det får jeg bare når jeg løper i skogen.

– Når er du på ditt tristeste?

– Jeg er særdeles lettrørt og sipper lett av både film, musikk og triste bøker. Men det er jo deilig-trist. Ekte trist blir jeg når venner og familie har det dårlig og jeg føler at jeg ikke kan hjelpe eller ikke strekker til.

Nå er Christensen aktuell med teaterforestillingen Heim 2 på Hordaland teater. Her har hun ansvar for scenografien og kostymene.

– Det er en utrolig fin forestilling å jobbe med. Den har et så fint blikk på den vestlandske historien. Forestillingen er satt til 1975-1985, tiåret som ligger nærmest hjem for meg.

– Det er jo min historie; tekstene som forfatterne har skrevet treffer meg på ulike måter. Den får til den rette balansen uten å bli for nostalgisk.

– Jeg tenker forresten ofte at jeg er superheldig. Det jeg driver med er både jobb og hobby. Det går i ett, og jeg har egentlig ingen fast arbeidstid. Hvis jeg er hjemme og holder på med det jeg liker, så er jeg plutselig på jobb likevel.

– Scenografen nevnes ikke så ofte – hva tenker du om det?

– Nei, jeg synes det er helt fint. Jeg liker godt å være bak kulissene, avslutter Lise Christensen.

lisechristensen4
HÅP FOR HOPE: Lise Christensen laget scenografien til Christine Hope sitt show Hope, skulder kne og tå, som gikk på Ole Bull Scene i 2017. (Foto: Privat)

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this