FRA ARKIVET: Bergens mest kjente radiostemme er blitt Bergens mest kjente foredragsholder. Ved en tilfeldighet.
Først publisert 10. mars 2018 // republisert 3. juli 2020
Han er noe av det mest bergenske du kan tenke deg, men Erik Hanøy er faktisk født i Kristiansund. Familien flyttet imidlertid til Bergen, og bodde på Landås til Erik var tolv. Tenårene tilbrakte han i Fana. Som voksen har han fortsatt å farte, og de siste ti årene har Erik Hanøy med familie bodd i Fyllingsdalen.
– De aller fleste som mister jobben fokuserer bare på det de kan. De vil aller helst ha en jobb som er make til den de mistet. Men det er som regel en grunn for at du mistet jobben.
Han gikk på Handelshøyskolen og ble siviløkonom, men arbeidsmarkedet var tøft, og etter å ha prøvd seg i Bergen lokal, og deretter i Radio 1 i 1992, viste det seg at Erik Hanøy og radio var en bra match, og mange bergensere har stått opp til Radio 1s frokostshow med Hanøy på øret.
Fra 1996 til 2004 kommenterte han Branns kamper direkte på Radio 1, og Hanøy ble Bergens mest kjente radiostemme med sin entusiasme og innlevelse og en aldri så liten dose patriotisme; det var tross alt nærradio.
STILLE I STUEN
– Lenge var gjennomsnittslytteren til Radio 1 «kvinne 26 år». Men etter hvert som jeg ble eldre ble gjennomsnittslyttere stadig yngre, og endret seg til «kvinne 22 år som krever et lite Rihanna-stikk før du spiller hennes siste låt», og jeg hadde jobbet tyve år i Radio 1 og bikket 40. Tiden var vel inne for å prøve noe annet, og så dukket denne muligheten i NRK Hordaland opp.
Hanøy klarte overgangen bra, men mediebransjens økonomiske nedtur innhentet også NRK, og statskanalen måtte si opp folk.
– For å forenkle historien, så hadde jeg ikke fast jobb i NRK; jeg var frilanser, med kontrakt som ble fornyet med et halvt år hver gang. Fordelen med det var jo at jeg kunne fortsette med å kommentere fotball, og ta konferansierjobber og fremdeles benytte meg av den kontaktflaten jeg hadde bygget opp gjennom tyve år, forteller Hanøy.
Men så måtte måtte altså NRK Hordaland begynne å kutte, og frilansere måtte gå først.
– Det var greit det, jeg er ikke bitter på noen som helst måte, men jeg synes det er et paradoks at jeg bare to uker før ble nominert til en pris i kategorien årets beste radioshow.
– Var du langt nede?
– Det var selvsagt kjipt da det skjedde, men samtidig førte det meg inn i bransjen som jeg er i nå. Alt henger jo sammen. Hadde jeg fått fortsette i NRK hadde jeg ikke hatt den foredragskarrieren som jeg har nå. Men jeg hadde likevel vært lykkelig, for det var jo kjekt i NRK, understreker Hanøy.
– Samtidig er det klart at det var det tøft å sitte der som arbeidsledig. Jeg hadde min siste arbeidsdag på nyttårsaften; så sitter du der i stuen 3. januar, en vanlig tirsdag. Du har hatt et kvart århundre der telefonen har ringt jevnt og trutt og etterspørselen har vært stor, og så sitter du der og tenker: Er det ingen som har bruk for meg. Hva skjedde?
HVA KAN JEG?
Det var da han fant ut at han måtte skape noe selv. Og det var også da han begynte på foredraget som skulle få navnet: Skap deg en bedre arbeidsdag.
– Jeg stilte jeg meg selv to spørsmål: Hva kan jeg? Og hva er jeg i posisjon til å lære?
– Hadde NRK ringt meg en uke inn i det nye året og sagt: «Beklager, det har skjedd en feil, du får den gamle jobben din tilbake», så hadde jeg jublet og løpt tilbake på jobb. Men det kommer aldri til å skje.
– De aller fleste som mister jobben fokuserer bare på det de kan. De vil aller helst ha en jobb som er make til den de mistet. Men det er som regel en grunn for at du mistet jobben. Det kan være at bransjen du har jobbet i er i endring, eller at bedriften din legges ned. Så det skal ofte mye til for at du skal få en lignende jobb, sier 48-åringen.
– Men samtidig skjønner jeg jo hvorfor folk tenker sånn; hadde NRK ringt meg en uke inn i det nye året og sagt: «Beklager, det har skjedd en feil, du får den gamle jobben din tilbake», så hadde jeg jublet og løpt tilbake på jobb. Men det kommer aldri til å skje. Så de som mister jobben, slik jeg gjorde, må som regel fokusere på hva de er i posisjon til å lære, fortsetter han.
– Så jeg tenkte: Jeg har vært programleder i radio, jeg har vært fotballkommentator, jeg har vært konferansier, og speaker på Stadion – kanskje jeg kan holde et foredrag. Så begynte jeg å skrive på et foredrag. Og nesten med det samme opplevde jeg at jeg ikke lenger var deppa over det jeg hadde mistet, men i stedet ble jeg oppglødd over det jeg var i ferd med å skape. Det ble rett og slett terapi for meg bare å sette seg ned og begynne å skrive.
Hanøy skrev foredraget en uke inn i det nye året, kjørte en test med et firma hvor han hadde kontakter, fikk hjelp til å gjøre noen evalueringer, gjorde noen justeringer, og så hadde han litt drahjelp av at han hadde et kjent navn, og et stort nettverk; Hanøy fikk raskt noen jobber. Folk likte det de hørte, og ryktene begynte å spre seg. Og nå går det meste på jungeltelegrafen.
– I slutten av februar var jeg i Molde. Der har ingen hørt om meg, men det må bety at de har hørt gode ting om foredraget, og det er jo kjekt. Jeg har ikke en gang en nettside, men jeg bruker Facebook og Twitter, og skriver noe etter hvert eneste foredrag.
HVORFOR GIDDE Å PRESSE SEG?
– Hvorfor har du lykkes?
– En dame sa til meg en gang at jeg «sier alt som vi egentlig vet, men som vi aldri tenker på». Mitt fokus i foredraget er: Hvorfor skal du gidde å gjøre ditt beste på jobb hver dag, og hele tiden prøve å bli flinkere? Sannheten er jo at du hadde sluppet unna med å gjøre jobben godt nok. Akkurat så bra at ingen kan ta deg på noe. Om du bruker to timer eller to dager på å gjøre dette intervjuet, mottar du samme lønn uansett. Så hvorfor gidde å presse seg?
– Hva er svaret?
– Selv prøver jeg alltid, enten jeg har jobbet med radio eller som speaker, å gjøre mitt absolutt beste. For vi mennesker er laget slik at i det du presser deg selv, så blir du flinkere. Da øker kompetansen, og du får igjen for det, før eller siden. Plutselig dukker det opp en stilling som er midt i blinken for deg, og når du kommer til det jobbintervjuet så får du betalt for den innsatsen som du har lagt ned over tid.
– Arbeidsgiverne som hyrer deg for å holde dette foredraget må jo elske deg?
Hanøy smiler.
– Jeg har inntrykk av at sjefene liker foredraget mitt. Det jeg sier er akkurat det sjefene prøver å få inn i skallen på sine ansatte hele året, men med en gang noen eksterne sier det samme, så blir det på en måte en bekreftelse på at det sjefen sier er rett.
– Men jeg mener jo det jeg sier. Jeg hadde aldri kommet så langt i karrieren og lykkes så godt som jeg tross alt har, hvis jeg ikke hadde hatt denne dedikasjonen, som handler om et ønske om hele tiden å bli bedre.
– For eksempel Radio 1s frokost-show; folk kom bort til meg og sa: «Gu’ kor gøy det e’ å høre på dokkar, som har det så grådig gøy på jobben!» Gøy på jobb? Selvsagt hadde vi det gøy, men folk skulle bare visst hvor mye arbeid som lå bak, hvor mye planlegging vi måtte gjennom. Det er vanskelig å få ting til å høres ut som om det er enkelt.
TRYNEPOLITIKK
– Hva mer snakker du om i foredragene dine?
– Jeg snakker om at hvem som får opprykk på en arbeidsplass ikke er tilfeldig. Ordet trynepolitikk er velkjent. Men hvis sjefen ikke liker trynet ditt, så er det fremdeles de resultatene du skaper som kommer sjefen til gode. Han vil forfremme en han misliker dersom det er det beste for bedriften. For da er det også det beste for ham. Det kan godt være et en fotballtrener ikke tåler trynet på en spiss, men så lenge han scorer mål så får han spille.
– Jeg hadde aldri kommet så langt i karrieren og lykkes så godt som jeg tross alt har, hvis jeg ikke hadde hatt denne dedikasjonen, som handler om et ønske om hele tiden å bli bedre.
Hanøy mener man må se på de beste og prøve å lære av dem.
– De beste søker alltid kunnskap. De prøver å lære av andre. Jan Erik Kjerpeseth prøver hele tiden å lære av folk han vet er flinkere. Petter Stordalen har sagt det: Er du som leder den smarteste personen i rommet, så har du et stort problem. Dette er jeg opptatt av. Og gidder du å yte litt ekstra, så kommer det tilbake til deg før eller siden.
– Jeg er også opptatt av endringer. De kommer hele tiden. Du kan stritte i mot og si: «Nei, vi gjør det på gamlemåten». Lykke til med det! Du har ikke sjans. Står du i ro, så rykker du bakover i feltet.
– Du er en ganske energisk type; er du sliten etter foredragene?
– Jeg er utladet hver gang. Men hvis jeg er på en konferanse med representanter fra flere forskjellige bedrifter i salen, så er det jo slik at dersom jeg leverer, så vokser sjansen for at minst én av de fremmøtte tenker at «han der skulle vi hatt hos oss».
– I følge BA er du millionær?
– Jeg tjener godt. Men penger var ikke motivasjonen. Jeg ville bare tjene omtrent så bra som jeg gjorde i min forrige jobb, sier Hanøy, som tjener mer enn tre ganger den lønnen han hadde da han jobbet fast i NRK.
Som frilanser kan han si ja til alt han vil, og står mye friere enn da han hadde fast arbeid. Men han har ikke økt økt forbruket selv om inntekten er betydelig bedre.
– Det burde kanskje flere tenke på. Det vil føre til at jeg har en enorm trygghet dersom det plutselig skulle komme et dårlig år.
EN PRAT MED NILSEN
– Du er en type som har behov for kontroll?
– Ja, i hvert fall når det gjelder økonomi. Jeg investerer trygt heller enn å ta risiko. Jeg tipper ikke en gang en full lottorekke, men nøyer meg med to-tre rekker, for da er jeg i hvert fall med, og det koster ikke mer enn atten kroner, i stedet for at jeg svir av femti-seksti kroner hver gang; du vinner jo ikke likevel.
– En spiss vil heller bli nummer ni i eliteserien og score 13 mål, enn å ta sølv og score fire.
– Nå frister det med en typisk radioovergang: Du spiller med lav risiko – kunne du vært trener i Brann?
– Jeg skulle i hvert fall gjerne hatt en prat med Lars Arne Nilsen.
– Hva skulle du sagt?
– Brann har løftet seg formidabelt. Det må vi være enig om. Men nå er tiden inne for at Brann må underholde. Etter første omgang av Molde-Brann i oktober i fjor slo jeg av tv. Og siden slo jeg det ikke på igjen for å se Brann.
– De burde kanskje kjøpe en god spiss?
– Spiss? Jeg skal fortelle deg hvorfor Brann ikke har en spiss. Det er ingen som vil dit. Hvorfor? Jo, fordi de får alt for mange defensive oppgaver, så resultatet blir at når sesongen er over, så står angriperen der med seks scoringer, og for en spiss er det kun det som teller. Derfor vil ikke de beste spissene til Brann. De vet hva som venter. En spiss vil heller bli nummer ni i eliteserien og score 13 mål, enn å ta sølv og score fire.
Fakta
Erik Hanøy (48)
- Bor: Fyllingsdalen.
- Utdannet ved NHH.
- Jobbet i Radio 1 i over 20 år.
- Har kommentert Brann sine kamper direkte både for Radio 1 og for Bergens Tidende.
- Han kommenterer nå fotballkamper for Eurosport.
- Da han mistet jobben i NRK Hordaland i slutten av 2014, bestemte han seg for å starte sitt eget selskap, og driver nå for fullt med foredraget han har kalt: Skap deg en bedre arbeidsdag.
