Sprudlende som få og med mange jern i ilden; 2018 er året Lykke Kristine Moen for alvor tar opp jakten på skuespillerdrømmen.
Med Aber Bergen fikk vi landets første advokatserie, og en av de få TV-seriene som er spilt inn i Bergen. Samtidig ble det norske publikum introdusert for Lykke Kristine Moen (30), i rollen som advokatfullmektig Unn Frøynes.
– 5. mai er det Gullruten, jeg skal være konferansier på et event, det er svigermors bursdag og jeg skal i konfirmasjon. Hjelp!
Tredje sesong ble spilt inn mellom april og desember i fjor, og serien er nå nominert til Gullruten for beste dramaserie. For Moen, som har lang erfaring fra teaterscenen, var rollen i Aber Bergen hennes første TV-opptreden. Den har uten tvil gitt mersmak.
– Det har vært utrolig gøy og lærerikt å være med på Aber Bergen. Mesteparten av slike TV-produksjoner skjer jo i Oslo, så det å ha fast jobb i min egen by er helt utrolig. Vi har det veldig kjekt på settet, og så er det jo kult for Bergen å ha egen TV-serie, forteller Moen med et smil.
Kjiket = Chi Kenneth
Jusbegrepene i serien er ikke nødvendigvis så enkle å forstå seg på for hvermansen, men å oversette bergensk er heller ikke helt problemfritt.
Observante bergensere fikk gjerne med seg den morsomme blemmen da setningen «Unn, kjiket ditt ringte», hos TV 3 ble tekstet til «Unn, Chi Kenneth ringte».
Da Moen så det, brøt hun ut i rungende latter. En kompis har laget en genser med printet Unn + Chi Kenneth, som hun gledelig stiller opp til intervjuet med.
– Den der har vi hatt ufattelig mye gøy med. Disse østlendingene er virkelig ikke så gode i bergensk.
De andre hovedrolleinnehaverne, deriblant Odd-Magnus Williamson, Line Verndal og Ellen Dorrit Petersen, er alle bosatt i Oslo, og har enten pendlet eller bosatt seg midlertidig i Bergen.
– Jeg tror de synes det er kjekt å spille inn i Bergen. Innspillingsperiodene blir ofte intense, så det har vært litt folkehøyskolestemning. Bare med voksne folk, smiler hun.
Moen begynte faktisk på jusstudiet, men droppet ut da hun fikk sin første årskontrakt på Den Nationale Scene. Faren Per Magne Kristiansen er derimot advokat, og har måttet bidra litt underveis.
Instruktør for Musikalløvene
– Jeg oppdaget faktisk et par feil i manus i begynnelsen, så da spurte jeg om jeg kunne gi manuset til min far for gjennomlesing. Han styrte på med rød penn. Forhåpentligvis er det ikke like mye å rette for disse bloggutta nå.
Blogguttene hun refererer til er et par jurister i Oslo som oppsummerer hver episode av serien med en humoristisk tone og streng pekefinger – i alle fall når det kommer til jusspråket – i en egen blogg. Moen har fått kallenavnet Zooey Deschanel – etter skuespilleren med lignende lugg – og nye kompiser på kjøpet.
Moen er utdannet ved Bårdar Akademiet, og har lang erfaring fra teaterscenen. Hun har blant annet jobbet for Den Nationale Scene ved flere anledninger, senest i musikalen Engler over Møhlenpris i fjor.
– Jeg er heldig som blir spurt om å prøve ulike ting, og jeg er heldigvis ikke redd for å prøve. Går det gale, så går det gale – man går ikke under bare av den grunn.
Sammen med venninnen Hanne Mellingen er hun også instruktør for Musikalløvene, en teatergruppe for barn, unge og voksne med spesielle behov. Musikalløvene driver med både sang, dans og rollespill, og setter opp både store og små forestillinger.
– Det er den kjekkeste jobben jeg har. Den er helt spesiell. Effekten vi som instruktører har på teaterelevene er så umiddelbar, det er nesten litt magisk. Det å få ta del i den enorme gleden og sårbarheten de viser, gir meg veldig mye. En av drømmene jeg har for fremtiden er nettopp å lage et eget institusjonsteater for folk med spesielle behov.
I fjor høst satte Musikalløvene opp Dyrene i Hakkebakkeskogen i Fana kulturhus. Moen og Mellingen bestemte seg for at salen skulle fylles helt opp. Og det klarte de: Folk sto i kø langs gaten, og de måtte til slutt avvise flere hundre publikummere. Det endte med ekstraforestillinger.
– Denne skuespillerjobben kan jo være litt navlebeskuende, og da er det så godt å ha den jobben å gå til. For disse fine menneskene, de uslepne diamantene våre, som jeg pleier å si, betyr det så mye. Det er svært givende.
Lukket bransje
Det var slett ikke gitt at det var skuespiller Moen skulle ende opp som.
– Jeg har nok alltid likt å underholde, for som liten pleide jeg å synge og lese eventyr for mamma da hun kom hjem fra nattevakt. Men jeg skulle egentlig ikke drive med dette. Min drøm var å enten bli veterinær eller jurist. Dette livet er egentlig ikke laget for meg; jeg liker trygge rammer og å vite hva jeg skal. Nå gjør jeg så mange ulike ting måned for måned, men det er ufattelig morsomt.
Nå er Moen klar for å søke nye roller, og det krever en god del jobb. Film- og TV-bransjen kan oppleves som enda mer lukket enn teaterverdenen.
– Det er ikke alltid lett å få en fot innenfor, og jeg har ofte blitt frustrert på venners vegne. Selv har jeg følt at jeg har hatt kjempeflaks. Det var helt tilfeldig at castingansvarlig i Aber Bergen visste hvem jeg var. Hun kontaktet meg og ba meg sende en såkalt «self tape».
– Deretter gikk jeg videre til prøvefilminger, før jeg til slutt ble tilbudt rollen. Hadde ikke hun visst hvem jeg var, hadde jeg ikke fått tilbud om å sende self tape. Det er frustrerende; du får ikke komme på auditions fordi de ikke vet hvem du er, men hvordan skal de vite hvem du er når du ikke får komme på auditions?
Søker nye utfordringer
Nå har Moen fått kunstnerstipend som skal brukes til arbeidet med å søke nye roller. Det innebærer å sette av tid til å lage showreel (sette sammen et utvalg av scener fra produksjonene man har deltatt i), og dra til Oslo for å møte castingfolk og andre bransjefolk.
– Jeg har innsett at dersom jeg ikke blir ansatt på noen av institusjonene her, må jeg kanskje ut av byen for å få de utfordringene jeg ønsker meg nå. Da må jeg jobbe for å få det til; jeg må tørre å ta de telefonene og sende de e-postene.
– Det er lett å føle at det er litt kleint, men som en venn av meg sa: «Hvor glad hadde ikke du blitt dersom noen sender e-post og sier ‘Hei, jeg digger det du driver med, og vil jobbe med deg’?».
Innimellom går det også andre veien. Da lokal-TV-stasjonen TV Vest skulle starte opp i Bergen i fjor, ble Moen kontaktet med forespørsel om å bli reporter. De trengte en kreativ dame med stort kulturnettverk til å lage gøye reportasjer.
– Jeg er heldig som blir spurt om å prøve ulike ting, og jeg er heldigvis ikke redd for å prøve. Går det gale, så går det gale – man går ikke under bare av den grunn.
– TV Vest er veldig gøy og utfordrende, og vi møtes utelukkende av positivitet. Det er egentlig litt rart å lage TV-sendinger i en tid der færre og færre ser på lineær TV, men jeg tror vi kan jobbe oss frem til noe gøy både på TV og på nett.
Baguette og Pepsi Max, takk
Det er ikke bare på scenen og foran kameraet Moen blomstrer. Hun er også en begavet sanger. Derfor blir hun ofte booket til å synge i bryllup til både venner og ukjente.
Da hun spilte inn en coverversjon av Bjarte Hjelmelands Fordi jeg elsker deg, fikk mange øynene opp for stemmen. Etter at et opptak ble lagt ut på Youtube, ble hun kontaktet av NRK, som ønsket å bruke låten i Nattønsket, og deretter ballet det på seg.
– Jeg tar egentlig litt kred for at den låten har blitt så populær. Bjarte gav jo ut sin versjon i 2008, og jeg min i 2015. Etter at jeg gjorde det, brukte Hanne Krogh og Helene Bøklse den i et sommershow, og så kom plutselig Ingebjørg Bratland med sin versjon, flirer Moen.
De mange ulike forespørslene resulterer ofte i travle uker. Kalenderen er ofte fullbooket og telefonen fylles opp med notifikasjoner. Ofte havner flere arrangementer på samme dag, og da må prioriteringer til.
– Før jul i fjor var det helt vilt. På én uke hadde jeg spilt inn Aber Bergen, lest inn lydbok, sunget i bryllup, undervist musikalløvene, hatt forestilling på DNS og hatt arrangement for VilVite hvor jeg sang mens jeg gjorde kjemieksperimenter. Da innså jeg virkelig hvor mye forskjellig jeg driver med.
– Derfor har jeg blitt veldig glad i Google Calendar, selv om man av og til får litt småpanikk over hvor mye som kan havne på samme dag. 5. mai er det Gullruten, jeg skal være konferansier på et event, det er svigermors bursdag og jeg skal i konfirmasjon. Hjelp!
Til tross for stadig flere oppdrag, har hun fremdeles ikke klart å bli helt komfortabel når hun blir bedt om å oppgi ønsket lønn.
– Åh, det synes jeg er så kleint. Da blir jeg litt sånn «Eh, en baguette og en Pepsi Max, takk,» ler hun.
– Men der må jeg bare skjerpe meg.
Prioriterer mormor
For å slappe av hender det derfor at Moen setter på Paradise Hotel, den danske versjonen. Riktignok kun når samboeren Bernhard, som jobber i Forsvaret, er ute og reiser.
– Da synes nok min samboer at jeg er mindre begavet. Men jeg trenger å se på noe hjernedødt, for jeg har en tendens til å leve meg så inn i det jeg ser. Da jeg så The Handmaid’s Tale, var jeg sint på samfunnet i en uke etterpå.
– Bernhard og jeg har mye familie, så når jeg ikke jobber, blir det mye familiebesøk. Jeg reiser mye til Voss, og besøker mine foreldre og mormor. Jeg har sagt til vennene mine at jeg er litt dårlig venn for tiden, men jeg prioriterer å bruke helgene mine med mormor.
På vårparten er hun også et tilnærmet fast innslag på Parodi Grand Prix.
– Folk tror jeg er helt MGP-nerd, men de gangene jeg er med, tar jeg alltid de største hitsene – de er de eneste jeg kan. Favoritten er uten tvil Olsen Brothers med Fly on the Wings of Love. Den er så fin.
– Hva tror du om Alexander Rybaks sjanser?
– Jeg tror han vinner. Han er en likandes og jovial type, og populær utenfor landet. Jeg hadde faktisk et Notting Hill-øyeblikk med ham tilbake i 2007.
– Han spilte i Spellemann på taket på Oslo Nye, og jeg var litt starstruck på det tidspunktet. Det endte iallfall med at vi krasjet i hverandre i gangen, og han sølte kaffe på meg. Akkurat som Hugh Grant og Julia Roberts i Notting Hill. Tenk om Fairytale kunne handlet om meg, ler Lykke Kristine Moen.
Lykke Kristine Moen og Aber Bergen er nominert til Gullruten på lørdag 5. mai – i kategorien Beste drama.
