– Jeg hadde aldri kommet så langt i karrieren og lykkes så godt som jeg tross alt har, hvis jeg ikke hadde hatt denne dedikasjonen, som handler om et ønske om hele tiden å bli bedre.
– Akkurat nå må jeg holde litt igjen, men litt frem i tid skal jeg virkelig «gønne» på. Jeg er veldig innstilt på det, og jeg syns jo det er litt pinlig å innrømme at jeg har fått et hjerteinfarkt i en alder av 43 år.
Trond Giske og Haddy Njie snakker ut om fester og varsler, puber og vulkaner i Vårt lille land på TV 2. VG beklager igjen. I vår lille verden lukter det så mye av hund i andre etasje at jeg står på alle fire og vasker gulvet og buret og håper at den sure eimen skal forsvinne.
Vi som ble tatt med på Stadion av våre fedre klamrer oss til dette ene, dette håpet, denne drømmen om seier, om gullet som skal hem, og selv om det er veldig lenge siden 1963, er det jammen en stund siden 2007 også.
– Når du kommer inn på Stadion skjer det noe magisk. Alt annet forsvinner. Du er bare der inne. Og det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, hvilket parti du stemmer på, om du er direktør eller renovatør; alle der inne er opptatt av én ting, og det er Brann.
– Jeg har i store deler av livet mitt som fotballspiller følt at jeg måtte bevise at jeg var god nok, sier Erik Huseklepp. Nå kjemper han for å forlenge karrieren i 1. divisjon med Åsane.
Da Helge Nilsen var på vei til sin første sceneopptreden i 1958, ville han snu og gå hjem. Nå er han en sentral person i historien til begrepet Bergen Beat.
– Selv om lille jeg og vår lille bedrift står der sammen med VG og TV2 og NRK, så svarer for eksempel Lars Arne Nilsen like godt og grundig til meg som han gjør til de andre.
– Vi har vært en bunnklubb, en heisklubb, en opp og ned-klubb. Nå har vi i to år vært med i toppen og kjempet om medalje, og vi har vært i Europa. Det må vi ikke glemme.
Lars Arne er ikke en messias fra Sverige. Sotraværingen går ikke på vannet, han ror. Han er ingen frelser, han er stril. Og du og jeg er ikke fra Norge, vi er fra Bergen. Eller Sotra.