På en stein på toppen av en bakke i ytterkanten av Kanadaskogen satt han vi kalte for Jesus. Han var tynn, hadde langt skjegg og langt hår, og så mye mer var det ikke som minnet om Guds sønn.
– Jeg var besatt av å klare det, og dermed kom også fremgangen. Jeg hadde en voldsom «drive» og spesielt i ungdomstiden trente jeg enormt mye. I ettertid synes jeg selv det er rart at jeg var så besatt, men sånn var det.
– Jeg hadde aldri kommet så langt i karrieren og lykkes så godt som jeg tross alt har, hvis jeg ikke hadde hatt denne dedikasjonen, som handler om et ønske om hele tiden å bli bedre.
– Jeg var veldig sliten og mektig lei. Da jeg kom til behandling i Kristiansand var jeg 48 kilo. Det var bare skinn og bein og jeg var helt grå. Det var ikke mer å gå på.
– Jeg prøvde virkelig å leve et normalt liv. Jeg var ikke på Olympiatoppen på flere måneder. Jeg dro fire uker til Syden. Gikk litt på skole. Jeg var ulykkelig.
Sleiken kjente ingen grenser. Eide ingen skam. Sparket nedover. Som en tvitrende fugl med munndiaré. Påsto de utroligste ting med den største selvfølgelighet, og vi trodde på alt. Sleiken kunne vært president i et stort og mektig land.
– Når den eneste muligheten til å stikke hodet frem og fortelle at du er ute med ny musikk er å sitte i et underholdningsprogram og få støt i studio eller blåse ballonger, så mister man kontakten med publikum.