Helgens store, lille progfestival på USF Verftet er over. Sviktende publikumsoppmøte satte en liten demper på stemningen, men vi som var der, kunne gå hjem med store konsertopplevelser innabords.
PÅ FESTIVAL: Hva skal en stakkars musikkanmelder gjøre, med to festivaler samtidig, og flere av favorittartistene på spilleplanen? Svaret er selvsagt beinhard prioritering – og valg fra øverste hylle. Men hva når øverste hylle allerede er smekkfull?
Sivert Høyem, Robert Burås, Frode Jacobsen og Jon Lauvland Pettersen oppdaget noe som skilte dem ut: De var mer enn gjennomsnittet gode i det de holdt på med.
Åh, Mahler. Bare navnet får meg til å lengte etter den klangverdenen han tilbyr, et sted mellom slutten av den høyromantiske perioden og modernismens begynnelse.
– Jeg har ønsket å gi de pårørende til de narkomane et lite ansikt. Det er fremdeles et skambelagt tema, og mange pårørende har det aldeles forferdelig.
– Det vi trenger å høre er at vi er helt normale, og at det går an å finne greie løsninger på det meste, også følelsen av å være utslitt, mislykket og utilstrekkelig.
– Det er mange som ikkje toler at andre torer å vere seg sjølv. Men ein skjønar jo kor det kjem ifrå. Dei kjenner igjen seg sjølv – at dei ikkje klarar å anerkjenne seg sjølv.
Drømmepopduoen Very Heaven slipper i dag sin andre single, The Gamekeeper. – Låttittelen viser til det å være en «vokter» over sitt eget liv, noe som kan være en overveldende tanke å ta innover seg, sier vokalist Iselin Sørvoll.
Vi følger dr. Lola Larsen på sin motvillige reise til Mars, der hun skal bekrefte et uvanlig funn som viser seg å være det neste steget på menneskets utvikling.
– Min bror hadde kopiert Nirvana til meg på kassett. Jeg husker at jeg hadde den med i barnehagen, og spilte Rape Me på full guffe. Det var ikke så populært.
Både den fengende beaten og det syngende synthriffet bare roper hitlåt. Om du kan forestille deg The Cure gjøre en gladlåt, så er det akkurat slik det ville hørtes ut.