– Det siste Airbag-albumet ble til ut fra en opplevelse av at mye av det jeg holdt på med var meningsløst, sier Bjørn Riis i det norske progbandet Airbag. Lørdag i neste uke spiller de under Close to the Rain-festivalen på USF Verftet.
Til glede for fansen kan vi opplyse at Airbag er godt i gang med innspillingen av deres femte album, og har allerede testet noe av materialet ut på konsert.
Er vi heldig, vil noe av dette også bli presentert for bergenspublikummet på konserten i neste uke – selv om den egentlig er øremerket en gjennomspilling av bandets debutalbum Identity, utgitt i 2009 på den bergenske progetiketten Karisma.
– Det var Robin Mortensen på Karisma som foreslo at vi skulle gjøre det i forbindelse med at Identity har rundet ti år, forteller Bjørn Riis.
THEN THERE WERE THREE
Karisma Records var allerede seks år gamle da Identity ble sluppet, og hadde så langt gitt ut plater med blant andre Multipass, Casiokids, Circles End, Kaptein Kaliber, Gallery, Malice In Wonderland og Syme.
Airbags første utgivelse var ifølge Mortensen sterkt medvirkende til at det lille plateselskapet ble anerkjent over hele verden som en viktig progetikett – og låten Colours fra Identity er fortsatt Airbags mest populære.
– Selv om det er en gammel skive, så vet vi at den betyr mye for mange både i Norge og i utlandet, sier Riis.
– Er det den dere har solgt mest av?
– Nei, men den har solgt veldig godt. Alle fire skivene våre har solgt omtrent det samme. Målet da vi ga den ut var å selge tusen eksemplarer. I dag har den passert 10.000.
– På slutten hadde jeg ikke en gang tid til familien min, så da sa jeg stopp. Nå jobber jeg i en barnehage. Det er det beste valget jeg har gjort.
Airbags lydbilde har hele tiden vært sterkt influert av band som Pink Floyd, Blackfield, Talk Talk, A-Ha, Porcupine Tree og Anathema. Opprinnelig var de en kvintett, men er nå redusert til en trio, etter at Anders Hovdan (bass) og Jørgen Hagen (tangenter) sluttet ved innspillingen av bandets foreløpig siste album, Disconnected (2016).
– Var det det vanlige med «musikalske uoverensstemmelser»?
– Nei, vi er gode venner. De sluttet mest av praktiske årsaker, med familie og krevende jobber.
JOBBER I BARNEHAGE
Bandet består nå av Bjørn Riis (gitar/sang), Asle Tostrup (sang) og Henrik Bergan Fossum (trommer), og utvider med to gjestemusikere på konsert.
– Det blir et litt annet band?
– Ja, og det er også derfor det har tatt så lang tid med det nye albumet. Det har vært to mindre å ta hensyn til, men det er samtidig to som har betydd mye for oss.
– Blir det et enklere sound på den nye platen?
– Nei, men litt annerledes. Det er naturlig å utvikle seg, og gjøre ting vi ikke har gjort før. Nå er det vi tre som fører bandet videre. Det siste albumet ble til ut fra en tanke om at mye av det jeg holdt på med var meningsløst. Det var også derfor vi kalte det for Disconnected.
– Du sa opp jobben?
– Ja, jeg sa opp jobben, og jeg gjorde en del endringer. Jeg hadde jobbet 15 år i platebransjen; mest med salg og markedsføring, og de siste årene bare med regnskap. Det handlet mye om penger og lite om kunst, forteller han.
– På slutten hadde jeg ikke en gang tid til familien min, så da sa jeg stopp. Nå jobber jeg i en barnehage. Det er det beste valget jeg har gjort. Her får jeg jobbe med mennesker, og kan ta gitaren med under armen. Vi har et musikkprosjekt der jeg spiller inn en låt med de eldste barna.
TILBAKE TIL RØTTENE
Bjørn Riis har også en solokarriere ved siden av Airbag, der han så langt har gitt ut tre album (det siste i rekken, A Storm is Coming, kom ut på Karisma i begynnelsen av måneden) og én EP.
– Det er jeg som skriver Airbag-låtene, det har jeg gjort hele tiden. Så er det enkelte ting som ikke passer inn i det soundet vi har utviklet der, forklarer han.
– Så soloplatene mine handler om å gjøre ting som er litt annerledes. Har du bandet med deg, kan det også være litt hemmende. Jeg har mye materiale, og noe av det egner seg best til å jobbe med på egenhånd. På det nye albumet går jeg litt tilbake til mine røtter, da jeg hørte mye på Black Sabbath og den type ting.
– Du har med deg trommisen fra Airbag?
– Ja, det er en litt morsom greie. Det er viktig for meg å jobbe med folk jeg er trygg på, og som jeg vet støtter meg og forstår meg på det jeg gjør, sier han.
– Henrik Bergan Fossum har vært en stor del av min musikalske utvikling, og har også bidratt mye kreativt. Jeg er veldig ego på musikken min, og trenger å kunne jobbe med folk som jeg vet kan gjøre det – og gjøre det bra.
I tillegg har han med seg Mimmi Tamba på gjestevokal, Simen Valldal Johannessen (Oak) på tangenter og Ole Michael Bjørndal på gitar.
– De har også vært viktige. Vi har jobbet mer sammen med materialet denne gangen enn på de tidligere soloplatene.
Ole Michael Bjørndal var også med på fjorårets solo-EP Coming Home, der han blant annet spiller sologitar på en nyversjon av tittelsporet fra den første soloplaten, Lullabies in a Car Crash (2014).
– Den nye versjonen er en blanding av at jeg ville gjøre noe annet, der gitarspillet er basert på det Bjørndal gjør når vi spiller live, forteller han.
– Han er en del av livebandet mitt. Jeg synes den versjonen ble litt annerledes enn originalen. Det er morsomt å jobbe på en slik måte, at vi ikke tenker så mye på hva vi gjør, men bare gjør det.
RELANSERER AIRBAG-KATALOGEN
Når det gjelder Airbag, er bandet midt inne i en relansering, der Karisma slipper alle de fire albumene deres i nye remastrede utgaver, og – til glede for alle platesamlere – med originalcover og på farget vinyl. All Rights Removed (rød vinyl) og Disconnected (hvit vinyl) er allerede ute, mens de to resterende kommer i løpet av året.
– Hva med de to første EPene? Vil de også bli nyutgitt?
– Mange spør om det. Svaret er litt tja og litt njei. Materialet på de er mye det samme som på Identity. Vi gjorde noen endringer, men spilte dem ikke inn på nytt.
– Dere legger stor vekt på coverdesign?
– Det har vært viktig for oss hele tiden. Det er stort sett Asles fortjeneste; han er grafisk designer, og har vært flink til å lage et uttrykk i tråd med tekstene. Vi tenker at coveret skal være en viktig del av opplevelsen; at du kan studere det samtidig som du spiller platen.
– Bandnavnet; spiller det på sikkerhetsutstyr i bilen eller er dere oppkalt etter Radiohead-låten med samme navn? Radiohead er jo litt vår tids Pink Floyd?
– Jeg husker ikke hvorfor vi valgte det, men ja, det er inspirert av Radiohead. Det begynte vel med at vi trengte et navn til en konsert, og da foreslo Asle å kalle oss for Airbag. Han var Radiohead-fan den gangen. Vi har prøvd mange ganger å bytte det ut, men vi har etter hvert innfunnet oss med at det er det vi heter.
– Så det ligger ikke noe budskap her om at folk kan roe ned i trafikken når de hører på dere?
– Hehe, nei. Men folk sender oss mange bilder fra dashbordet, der det står «airbag» i displayet.
INSPIRERT AV PINK FLOYD
Bandets røtter går tilbake til en legendarisk Pink Floyd-konsert på Valle Hovin i 1994. Etter det overveldende showet startet Bjørn Riis og Asle Tostrup et Pink Floyd-tributeband. Etter hvert begynte de også å lage egen musikk, og slapp en EP via Myspace – med innspillinger fra perioden 2001-2004.
– Hvordan kom dere i kontakt med Karisma?
– Jeg er litt usikker. Vi hadde en manager, og det var noe med at han hadde snakket med Robin Mortensen fra Karisma på John Dee i Oslo, der vi varmet opp for Gazpacho.
Dette var i 2007. Debut-albumet deres kom ut i 2009, og bestod som nevnt av materiale fra to EPer de hadde sluppet til gratis nedlasting.
– Vi hadde allerede begynt på nye ting, så det var fint å kunne jobbe i fred med det.
[PostBlock id=367]
Robin Mortensen på Karisma bekrefter historien.
– Jeg dro til Oslo for å sjekke ut Airbag etter at Martin Kvam hadde tipset meg om dem. Han hadde hørt EPen Sounds That I Hear fra 2007.
Kvam, som i dag er promoansvarlig på Karisma, skrev den gangen for Monster (nå Norway Rock), som de hadde sendt EPen til.
– Det at vi skrev kontrakt med Airbag startet på mange måter Karismas satsing på prog.
– Jeg kontaktet Airbags manager før jeg dro til Oslo, og dagen etter konserten hadde vi møte med hele bandet hvor vi ble enige om at vi måtte finne på noe sammen. Resten er historie, sier Mortensen.
Han prøvde også å signere Gazpacho samme kveld.
– Dessverre lyktes jeg ikke med det, men det at vi skrev kontrakt med Airbag startet på mange måter Karismas satsing på prog.
Close To the Rain – Bergen Prog Festival er tilbake for tredje år på rad, denne gangen med hele åtte band: Soft Machine (UK), Leprous, Airbag, Oak, Panzerpappa, Swifan Eolh & the Mudra Choir og The Windmill. USF Verftet, fredag 7. juni – lørdag 8. juni.
