Lasse Gallefoss og Pandora Film er nominert til Gullruten for fjerde serie på rad. Nå snakker de sammen om flere prosjekter.
Nok en gang skal Lasse Gallefoss sette seg til rette i stolen i Grieghallen som nominert til Gullruten. Sist han satt der skulle det bli en dramatisk natt for filmskaperen.
Det var mai i 2017. Flukt var nominert i tre kategorier, og Gallefoss var manusforfatter og regissør. Dokumentaren vant tre priser, og publikum reiste seg i salen og applauderte.
Etterpå kom Kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen, bort til regissøren og fortalte hva serien betydde for NRK. Alle ville snakke med Lasse Gallefoss. Senere samme natt døde faren.
Olav Gallefoss hadde vært lærer på Skjold og Fridalen skole.
– Han hadde kols, og døde etter lang tids sykeleie. Familien byttet på å overnatte på sykehjemmet. Prisene og applausen og min fars død skjedde innenfor åtte timer, forteller Gallefoss.
–  Min søster var hos ham under sendingen og tror han fikk med seg at vi vant. Ettersom jeg også fikk Gullrutens fagpris og den ble utdelt tidligere, vet vi at han fikk det med seg.
– Min far var en menneskekjær og tolerant mann, så at vi vant med en serie som Flukt, vet jeg også var spesielt og fint for ham.
Gallefoss er også forfatter, og mottok meget gode anmeldelser av Krigernes fred (Aschehoug forlag, 2018), som havnet på listen over årets beste bøker i VG og Dagbladet.
I forordet til boken skriver Gallefoss: Til min farfar – og min far – og fortellingene farfar aldri fortalte.
Farfaren var motstandsmann under krigen, og medlem av Milorg. Han døde to år før Gallefoss ble født.
– Men han fortalte aldri hva han gjorde under krigen. Dette er jo ikke uvanlig for hans generasjon. Min far ville alltid spørre, men fikk få svar. Så døde farfar og min far satt igjen med mange ubesvarte spørsmål.
– SÃ¥ for meg, og sikkert for mange andre født pÃ¥ samme tid, sÃ¥ vokste jeg opp med fortellingene om krigen. Jeg hadde diplom pÃ¥ veggen gitt til min farfar, hvor det sto: «Norge takker deg for din innsats». Med mitt navn pÃ¥, ettersom jeg er oppkalt etter ham.Â
FOTBALL I FANA
Lars Petter Gallefoss, bedre kjent som Lasse, vokste opp i Nordåsgrenda i Fana, og gikk på Skjold barneskole, Rå ungdomsskole, og Langhaugen videregående.
[PostBlock id=342]
– På fritiden var det fotball som var min store sport. Jeg spilte tolv år i Fana idrettslag, og var med på alle alderstrinn. Da jeg ble senior sluttet jeg på grunn av studier, jeg flyttet bort fra byen og fikk andre interesser. Nå spiller jeg innebandy i Nordåsgrenda innebandyklubb. Det er en perfekt kombinasjon av både å få treffe venner og trene i en hektisk hverdag som småbarnspappa.
Han er gift med Marion Mühlburger fra Lienz i Tirol, og de har to barn sammen. Gallefoss har studert journalistikk i Stavanger og dokumentar-regi på Lillehammer. Han har jobbet i en internavis i forsvaret, et år i BT og BTV, vært innom Alligator film, før han for elleve år siden begynte å jobbe i Pandora Film.
Siden har dokumentarseriene kommet på løpende bånd: Det nye landet – norsk moderne innvandringshistorie (2010), Den gode viljen – historien om norsk bistand (2013), Lille Norge og stormaktene (2015), Flukt (2017) og Uro (2018). De fire siste kan smykke seg med Gullrute-nominasjon, og 11. mai kommer Gallefoss nok en gang til å sitte i Grieghallen i håp om å motta en pris.
De to siste har manusforfatter og regissør Gallefoss gjort sammen med Leo Ajkic.
INNSIDEN AV MILJØENE
– Uavhengig av hverandre kontaktet vi i Pandora Film og Leo NRK fordi vi hadde lyst å lage en serie om flyktningkrisen. Da så NRK at de kunne tjene mye på å kombinere Leo sitt enorme talent til å komme i kontakt med og prate med mennesker, og hans kunnskap om å være flyktning, ettersom han er det selv – sammen med vår tyngre journalistiske dokumentarserie-bakgrunn; da hadde jeg altså allerede laget tre dokumentarserier for NRK om store politiske temaer, sier Gallefoss.
– Hva ville dere fortelle?
– Det vi ønsket med Flukt var å ta seeren på innsiden av miljøene man bare kjente overfladisk fra nyhetsbildet, og bli kjent med menneskene bak tallene i statistikken. I det vi laget Flukt så var flyktningkrisen veldig høyt oppe i de norske mediene, blant annet ved at man hadde syrere som kom over grensen på Storskog, men for mange var det litt fjernt, og mye handlet om tall.
– Man ble ikke kjent med disse menneskene. Leo, som er flyktning selv, var opptatt av at man skulle slutte å se på flyktningene kun som ofre, at man også måtte se på dem som muligheter, og se hvilke ressurser som befant seg blant flyktningene. Leo har selv blitt en viktig bidragsyter i Norge, og han ville at vi skulle se det samme potensialet hos dem som kom over grensen til Norge.
– Hvor viktig var Leo Ajkic?
– Han har vært helt avgjørende fordi han er en dyktig programleder, men også fordi han i Flukt viste nye sider av seg selv. Han fikk en unik kontakt med menneskene vi møtte. Leo hadde selv opplevd denne fattigdommen og frykten som flyktningene kjente på.
Gallefoss understreker likevel at tv-produksjon er et lagspill, og at hele teamet bak serien har vært viktig i arbeidet.
– Men den viktigste grunnen for suksessen til Flukt er menneskene vi møtte. Folk som var i stand til å formidle sine skjebner, men som også snakket om tro og håp for fremtiden på en måte som nådde rett hjem til det norske folk. Samtidig ga Leo mye av seg selv. Han er oppriktig glad i mennesker, og det er en egenskap som du ikke kan «fake» på kamera.
Midt i tv-suksessen har han skrevet en krim der handlingen er lagt til etterkrigstidens Norge.
– For meg var det interessant å reise flere ganger til Mostar i Bosnia-Hercegovina, i forbindelse med opptak til Flukt og Uro, og se hvor sterkt den byen fortsatt er preget av krigen, og så prøve å tenke meg tilbake til situasjonen i Norge, og hva vårt land gikk gjennom de første årene etter andre verdenskrig. Og det er klart: Leo og jeg hadde mye å snakke om.
– Har dere planer om å fortsette samarbeidet?
– Vi er i tidlig utviklingsfase av nye ideer. NRK var veldig fornøyd med Flukt og Uro, men det er litt tidlig å gå mer i detalj. Men vi vet at det ikke var vanskelig å presentere Uro-ideen for NRK, etter at vi hadde laget Flukt med Leo, og det er fortsatt ikke vanskelig å presentere nye ideer.
GULLRUTEN HENGER HØYT
– Hva betyr Gullruten-prisene?
– Det som gjør at Gullruten henger høyt er at det er bransjen selv som gir den. Juryen består av folk som selv jobber med å lage dokumentarer, og som kan faget. Da vi vant tre priser med Flukt, reiste folk seg og ga stående applaus, så både det og prisene ble for oss en enorm anerkjennelse. Og så er det en fin ting å ha på CV’en. NRK teller priser de som alle andre, sier mannen, som sammen med Pandora er nominert for fjerde gang på rad.
Han tar ingenting for gitt, suksessen til tross.
– I etterkant av at en serie kommer på luften, så havner jeg alltid i en selvkritisk fase, der jeg blir veldig opptatt av å tenke på hva vi skal gjøre enda bedre neste gang. Derfor ble jeg ekstremt glad da vi ble nominert for Uro.
– Selv om det er den fjerde nominasjonen vi får på rad, så vet vi at fjoråret var et så sterkt år for dokumentarserier, at vi på ingen måte kunne ta for gitt å bli nominert igjen.
Gullruten-utdelingen finner sted i Grieghallen i morgen, 11. mai.