Jørgen Jæger er aktuell med den ellevte krimromanen om politibetjent Ole Vik og Cecilie Hopen. Han lover spenning fra første side når han lanserer «Judasskuddet» fire dager før Jo Nesbøs «Kniv».
Det er en spent Jørgen Jæger (72) som møter Bergensmagasinet noen dager før utgivelsen av sin ellevte krimroman, Judasskuddet.
– Jeg har ønsket å gi de pårørende til de narkomane et lite ansikt. Det er fremdeles et skambelagt tema, og mange pårørende har det aldeles forferdelig.
– Jeg kjenner definitivt på premierenervene. Man vet jo aldri hvordan en ny bok blir mottatt, og man kan iallfall ikke tenke seg frem til hvordan anmeldelsene kommer til å bli. Det som betyr mest er hva leserne synes. Det er jo egentlig det eneste som betyr noe.
Spenning fra start
Siden debutromanen Skyggejakten i 2003, har Jæger skrevet elleve romaner om lensmannen Ole Vik og co. I Judasskuddet er handlingen som vanlig satt til fiktive Fjellberghavn.
– Hva kan vi forvente?
– Spenning fra første side. Det har blitt mitt varemerke. Jeg liker ikke bøker som ikke starter på ordentlig før side 20. Det var også noe min forrige forlegger, Juritzen, la vekt på. Jeg forsøker alltid å fenge leseren helt fra begynnelsen. Den første siden er derfor den jeg bruker klart mest tid på.
I Judasskuddet blir vi blant annet kjent med en Rema 1000-kjøpmann og hans familie, hvor en av døtrene er narkoman. Det begås et ran av en Rema-transport, hvor sjåføren gjenkjenner den ene raneren, og blir skutt.
– Jeg har ønsket å gi de pårørende til de narkomane et lite ansikt. Det er fremdeles et skambelagt tema, og mange pårørende har det aldeles forferdelig. En narkoman ungdom kan ødelegge en hel familie. Det er ikke bare foreldrene som blir påvirket, men også søsken, fettere og kusiner, onkler og tanter. Jeg ønsket derfor å løfte frem en slik familie, og har valgt å legge mer fokus på familiens skjebne enn den narkomanes.
Jægers lesere er engasjerte, og tar ofte kontakt via sosiale medier. Noen ganger er det kun for å skryte; andre ganger for å komme med ønsker og oppfordringer knyttet til de faste karakterene. Den kommunikasjonen ville Jæger ikke vært foruten.
– Det setter jeg stor pris på. Jeg prøver å ha et nært forhold til leserne mine, og bruker både Facebook og Instagram aktivt. De kommenterer og følger nøye med, og har også store forventninger. De forventer nærmest at jeg skal ha skrevet århundrets mesterverk, smiler Jæger.
Derfor svarer alltid Jæger på henvendelsene.
– Enkelte ringer også. Mange ganger varer samtalene nærmest i det uendelige. Jeg må jo innrømme at jeg foretrekker e-post, humrer han.
Del av Capitana
Ifølge forlaget Capitana er Jæger landets tredje mestselgende krimforfatter. I 2016 alene solgte han over 130 000 bøker. Det hadde han ikke trodd da han debuterte i 2003.
– Husker du hvordan du feiret da manuset ditt ble tatt opp første gang?
– Slike prosesser går ofte gradvis; det er ikke nødvendigvis slik at du får et rungende ja fra forlaget etter første levering. Men da det ble klart at boken skulle bli en realitet, var følelsen bare helt fantastisk. Jeg hadde nok noen overveldende forventninger, men faktum er at debutanter ofte drukner litt i mengden til å begynne med. De fem første bøkene var nokså usynlige, men så byttet jeg forlag. Det gjorde susen.
For Jæger er det viktig å ha et nært forhold til bokhandlerne, og han reiser gjerne land og strand for å møte dem – og leserne – direkte.
– Det er jo de som selger bøkene. Jo mer de leser og ser av det du har gjort, jo lettere er det for dem å gi anbefalinger. Den lengste turneen hadde jeg i 2017. Da besøkte jeg over 100 forskjellige steder, og hadde en del signeringer. Jeg sitter stort sett hele året på kontoret mitt, opp mot elleve timer i døgnet, så det er deilig å komme ut. Godt å få luftet hjernen.
Nå er Jæger en del av Capitana forlag, som inngår i Petter Stordalens forlagsfamilie.
– Juritzen solgte forlaget til Stordalen, så nå er jeg i samme forlag som blant andre Tom Egeland og Jørn Lier Horst. Jeg var veldig fornøyd hos Juritzen og er takknemlig for jobben han har gjort, men trives også svært godt i Capitana. De har et spennende opplegg frem mot publisering, som jeg synes er veldig kjekt. Jeg har blitt godt mottatt.
Som krimforfatter har Jæger gjort et poeng ut av å ikke selv lese krim.
– Det er helt bevisst. Det er så mange som skriver krim, så jeg er nødt til å holde mitt konsept i fred, uten påvirkning. Jeg vil ikke ha på meg at jeg ligner på noen.
Spenning fra første side er ikke det eneste Jæger er kjent for. Han har alltid samfunnsaktuelle temaer i bøkene.
– Det tror jeg er en del av suksessfaktorene. De ligger som en ramme rundt plottet. Når man har mange som leser en, har man en enestående mulighet til å løfte frem enkelte tema. Jeg har for eksempel vært veldig kritisk mot politiet. Samtidig har jeg brukt Harald Andersen (tidligere lensmann på Laksevåg, journ. komm.) som politikonsulent. Han er svært dyktig. Vi diskuterer både plot og det politifaglige, og han gir meg gode tilbakemeldinger.
Begynt på nytt plott
Jæger har hatt en hyppig utgivelsesfrekvens, og de siste årene har det kommet en ny bok hvert år. Det er særlig bokens begynnelse som er tidkrevende.
– Jeg bruker nok fire ganger så lang tid på første halvdel som siste. Jeg vet hvordan slutten er fra begynnelsen; jeg må jo selvfølgelig vite hvem som skal være den skyldige. Men det å bygge opp storyen er ganske krevende.
De siste ukene før lansering går dagene med til promotering og besøk i bokhandlene. Deretter venter noen uker med fri. Men en forfatterhjerne tar sjelden helt fri.
– Jeg har begynt på et nytt plott. Og jeg har kommet på en genial tittel, men den får du dessverre ikke vite.
Fakta
Jørgen Jæger
- Norsk krimforfatter, født 29. juli 1946 i Bergen, og kjent for en serie på så langt elleve kriminalromaner.
- Han debuterte med kriminalromanen Skyggejakten i 2003, den første i serien om lensmann Ole Vik og staben hans i Fjellberghavn.
- Gjennombruddet kom i 2012 med Stemmen, hans sjette utgivelse.
- Den ellevte boken i serien er ute nå, med tittel Judaskysset.
- Mer informasjon: krimjager.com
