Det høres autentisk ut, omtrent som om Einar Selvik selv skulle være en overvintret viking som gir oss den eneste biten av fortiden han har fått med seg ekte og uberørt fra sin egen tid.
– Halvor er på ein måte rosinen vår. Instrumentet hans er vakkert, og han er ganske fin sjølv også. Eg vil ikkje sei at me direkte spelar på sex, men me har Halvor Folgerø.
Tittelen over er ikke et ordspill på Razika-jentenes kollektive sivilstand; den vet jeg ingenting om. Nei, det er ment akkurat som det står: Det nye albumet deres er nok en velprodusert samling med ørevennlig skainfluert bergenspop.
– Du eier din sannhet og jeg min. Det er definisjonen på sannhet. Så er det opp til oss å argumentere for den, slik at den låter troverdig i andres ører.
Det som blir igjen er historien om verket, slik det lever videre i publikums minner, omtrent som en gammel utløe som du husker at du lekte i som barn, men nå ligger som en overgrodd samling med råtnende planker og knuste steinheller.
Gjennom sin liksom lette stil varsler stykket desto sterkere om det store alvor som oppstår et sted mellom sofaen til mor på Grefsen og takterrassen på Aker Brygge.