Sunt Rett Hjem
VÅRBLOMSTRING: – Stemningen når kirsebærtrærne slår ut i full blomst er unik. Bergen om våren er helt fantastisk; farger, mennesker, alt. Jeg tror det er ganske få som tenker over at vi faktisk har et Parkvesen som sørger for at det ser slik ut. Det er mange som jobber litt i det skjulte. (Foto: Øystein Dypedal)

Småfolket inntar byen

Øystein Dypedal skaper små hverdagshistorier på gatene i Bergen. Så små at du knapt legger merke til dem.

Det begynte med at Dypedal for en del år siden fikk en bok fra en god venn. Boken var av den engelske gatekunstneren Slinkachu, og viser bilder av miniatyrfigurer som han har plassert i Londons gater.

– Noen bilder kommer fra hodet, andre kommer fra saker i mediene. Livet generelt gir masse ideer.

– Jeg ble inspirert til å skape min egen lille verden. Bergen er en by hvor gatekunst er en viktig og naturlig del av bybildet. Dette inspirerte meg etterhvert til å ta med figurene mine ut av huset og inn i byrommet, sier Dypedal.

Han kaller figurene sine for Tiny People og gatekunstprosjektet sitt for Tiny Bergen. Det er også tittelen på boken han ga ut i november for å dokumentere arbeidet sitt.

ET FORSØK PÅ Å BLI BERGENSER

– Å lage en bergensbok er mitt forsøk på å bli bergenser, smiler han.
Alle de små prosjektene hans er gjort mellom de syv fjell, og er blitt en hyllest til byen og menneskene som bor her.

ÅPNER FOR PUBLIKUMS EGEN FANTASI: – Jeg er forsiktig med å legge føringer for hva bildene skal fortelle, sier Øystein Dypedal. (Foto: Ove Landro)

– I Bergen spiller man på patriotismen, og jeg synes det er fint at bergensere er så glad i byen sin; jeg tro det skaper et samhold. Jeg har også brukt prosjektet til å bli bedre kjent med Bergen. Når jeg går rundt og leter etter gater og steder hvor jeg kan ta bilder, blir jeg kjent i og glad i byen på en helt annen måte enn jeg ellers ville blitt, sier sørlendingen.

Han begynte med miniatyrer for fire år siden, og hadde en fotoutstilling på Gategalleriet. Nå har han altså tatt kunsten ut i bybildet.

KUNSTEN FORSVINNER

– Dette prosjektet er gatekunst. Gatekunst må stå på gaten, hvis ikke er det bare et bilde. Og miniatyrene blir stående på gaten til de ikke er der mer. Enten forsvinner de på grunn av været eller at noen tråkker på dem; hva som skjer med dem vet jeg ikke, men ingenting blir stående lenge. Jeg plasserer de ut og tar bilder for å dokumentere det.

– Noen av bildene er lett å forstå, andre må man tenke litt mer på?

– Først og fremst ønsker jeg å formidle litt humor. Men noen bilder har en baktanke, uten at jeg ønsker å si så mye om hva jeg har tenkt. Jeg vil at folk skal tenkte litt selv, bruke fantasien til å skape sin egen historie og mening med gatekunsten.

EKKOKAMMER: «Nordmenn sjekker i gjennomsnitt mobilen sin 150 ganger hver dag. Innholdet vi blir bombardert med styres i stor grad av algoritmer. Det vi bryr oss om og er interessert i, får vi mer av. Det meste vi eksponeres for vil dermed forsterke vår virkelighetsforståelse, og det oppstår et ekkokammer», skriver Dypedal i boken til dette bildet. (Foto: Øystein Dypedal)

– Hvordan får du ideene?

– Jeg har masse bilder i hodet. Når jeg går og tar bilder, så kommer det hele tiden nye ideer til nye bilder. Noen bilder kommer fra hodet, andre kommer fra saker i mediene. Livet generelt gir masse ideer. Og de kommer gjerne mens jeg går rundt i byen. Noen er kommentarer til ting jeg ser i nyhetsbildet, eller samfunnet rundt meg, mens andre bare er på gøy.

SAMTALER OG REFLEKSJON

– Hva er ditt ønske med gatekunsten og boken?

– Jeg ønsker å spre noe positivt. At folk kan stoppe litt opp og bruke fantasien og tenke litt. I dagens mediebilde, og også på Facebook, blir man fortalt hva man skal tenke om ting. De fleste bilder og videoer er ladet med et tydelig budskap, og setter man det litt på spissen trenger ikke folk alltid tenke selv. Jeg håper at bildene kan være et utgangspunkt for å skape samtaler og refleksjoner, og sette i gang kreativiteten og fantasien. Jeg liker at et bilde har en historie som ikke er gitt, og at du kanskje kan leve deg litt inn i en annen verden.

Noe av kunsten har politisk brodd, og Dypedal mener den politiske debatten er blitt mer polarisert og spisset.

– Alt som blir sagt er veldig ladet. Min gatekunst er kanskje et alternativ til dette. Noe som skal være litt mer åpent for egen refleksjon, sier Dypedal, og peker dessuten på at du kan melde seg inn i grupper på Facebook som støtter ditt meningsinnhold.

– Det som blir sagt i disse gruppene forsterker det inntrykket du allerede har. Du lytter til stemmer som er enig med deg selv. Fordi det er mer behagelig. Man kan fort bli veldig ensrettet i hva man lytter til og hva man mener. Jeg tenker at det er viktig å bruke tid på å reflektere selv.

SUKKERHUSBRYGGEN: – Som i en labyrint kan jeg vandre rundt mellom trehusene på Nordnes eller i Sandviken og kjenne på følelsen av en by med sjel og tradisjon. Sukkerhusbryggen var et sted som fanget interessen min på grunn av navnet. Da jeg også ble kjent med historien bak stedsnavnet, visste jeg med en gang hvilke figurer som skulle plasseres der, sier Dypedal. (Foto: Øystein Dypedal)

Han gjør som oftest arbeidet sitt ute i bergensgatene på sommeren. Dypedal limer figurene fast i bakken, og det blir vanskelig med det klimaet vi har høst- og vinterstid.

– Limen fungerer dårlig om det er kaldt ute, eller dersom bakken er fuktig. Så derfor gjør jeg dette som oftest om sommeren. Men dette er et prosjekt som gir meg mye glede i hverdagen så jeg kommer til å fortsette.

BARNS VERDEN

Han har også fått tilbakemeldinger på at Tiny Bergen er en bok som kan skape gode øyeblikk mellom foreldre og barn.

– Voksne og barn ser ofte forskjellige ting i bildene. Det er litt spennende. Barn er litt friere i fantasien enn voksne. Vi er ofte mer låst i A4-livene våre, og alt skal ha en hensikt og en mening. Et barn har det ikke slik. Derfor er jeg forsiktig med å legge føringer i hva bildene skal fortelle, sier Øystein Dypedal.

Boken Tiny Bergen ble utgitt på eget forlag 17. november.

KAFFEPAUSE: – Her har jeg brukt en plastmasse for å få det til å se ut som væske, slik at det ikke renner vekk. Jeg jukser også med for eksempel isbiter og vaniljeis. Ute må du lage noe som i utgangspunktet skal kunne bli liggende i en uke. (Foto: Øystein Dypedal)
JULEMAGI: – Fortellingene blir til når vi møter bildene med et barns lekne fantasi, sier Dypedal. Han dediserer derfor boken til sine to sønner, Samuel og Jakob, og håper de alltid vil møte verden med nysgjerrighet. (Foto: Øystein Dypedal)
Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this