Tittelen over er ikke et ordspill på Razika-jentenes kollektive sivilstand; den vet jeg ingenting om. Nei, det er ment akkurat som det står: Det nye albumet deres er nok en velprodusert samling med ørevennlig skainfluert bergenspop.
Tre år siden sist er kvartetten ute med ny plate på nytt plateselskap (Jansen Records), og med Matias Tellez (Young Dreams) tilbake som produsent, slik han også var det på debutplaten Program 91 (2011).
Tre av låtene er allerede ute på singel, og jeg tipper at det snart kommer flere.
Slipp meg fri, som åpner ballet, er en opplagt syvtommer – sprettent produsert med et na-na-nei-refreng som setter seg fast et sted like over nesen.
Den har også et nydelig mellomspill som får meg til å minnes gode gamle dager da slik pop var mer regelen enn unntaket. Og ja, Marie Amdams snakkesang gir en følelse av at hun går i dialog med lytteren.
Slik fortsetter det. Alt du føler er feil fortjener også å blinkes ut som en kommende singel. Som nevnt er tre av låtene allerede sluppet ut i verden på egenhånd, nemlig Flyplassen, En sjanse til og D’esje meg.
Sistnevnte er best, helt klart. Ikke bare fordi de her roer mer ned, med en kul og fremtredende trommebeat, men også fordi den har en tekst som mange kan kjenne seg igjen i, uansett hvor man er i livet, og ja, singel eller ikke.
