«Pompel & the Pilts er det perfekte rockeband» skriver Bård Ose, som gleder seg til bandets 30-årsjubileum på lørdag – med eller uten småskummelt barne-tv fra 70-tallet. Skulle det knipe, har han fortsatt VHS-opptak av alle de fem «Reparatørene kommer»-episodene.
Av Bård Ose
fan og venn
Pompel & The Pilts står for meg som det perfekte rockeband. De kom seg ut av kjelleren til rett tid, leverte sitt budskap kort og konsist, og ga seg da de følte det hadde vart lenge nok.
Legg til at bandet klarte å skape en særegen stil med en musikalsk kjemi som formidlet en sjarme, energi og fandenivoldskhet som man måtte være en surpomp for ikke å bli grepet av, og du har et rockeband med en egen identitet. Dem er det ikke mange av.
Låtene til Per Arne «Piddi» Fjeldstad har brodd, kjærlighet, humor, vemod og en løssluppen glede. Den gang som nå ble de fremført av et band som virkelig visste hvordan god rock’n roll skal låte.
Låtene til Per Arne «Piddi» Fjeldstad har brodd, kjærlighet, humor, vemod og en løssluppen glede. Den gang som nå ble de fremført av et band som virkelig visste hvordan god rock’n roll skal låte. Pompel & The Pilts var – og er – simpelthen et fordømt bra band! Selv gruppenavnet var perfekt. Ved å henvise til den surrealistiske barnetv-serien Reparatørene kommer, slo bandet fast hvilken tidsepoke de hørte hjemme i: De var barn av 60-tallet, tenåringer under punken, formet av en tid da det fremdeles var en viss avstand mellom generasjonene.
Selv kan jeg med stolthet tenke tilbake til en episode da jeg kunne hjelpe bandet. Det skjedde under lanseringen av bandets mini-lp «Pompel & The Pilts» i januar 1991. Stedet var Hulen, og for å sette en ekstra spiss på arrangementet valgte bandet å ha tv-serien «Reparatørene» på storskjerm som oppvarming. Men dette var før serien var frigitt for salg, og før DVD hadde erstattet video, så hvordan skulle bandet få det til?
Hmmm. Det er jo ikke tillatt? Gi no blaffen i det! Kom ‘an, då! Og dermed syndet jeg, i Gorgon vaktmesters navn.
Svaret var å ringe meg. Piddi hadde nemlig ved flere anledninger vært på fest i min hybel, hvor en video ofte surret og gikk. En video fra 1985, der alle de fem episodene av «Reparatørene kommer» var tatt opp fra NRK. Jeg var sikkert den eneste i vår omfangsrike krets som hadde vært tullete nok til å spille den inn.
Et par dager før lanseringsfesten ringte Piddi. Om jeg fremdeles hadde den videoen med «Reparatørene»? Joda, det hadde jeg. Om de kunne få låne den og vise den på storskjerm i Hulen? Hmmm. Det er jo ikke tillatt? Gi no blaffen i det! Kom ‘an, då! Og dermed syndet jeg, i Gorgon vaktmesters navn.
Mitt personlige videobånd med samtlige fem episoder av «Reparatørene» ble vist på storskjerm i Hulen før Pompel & The Pilts gikk på scenen. Syv år senere ble jeg innkalt til jobbintervju i NRK. Jeg holdt klokelig kjeft om mitt lille lovbrudd, og ble ansatt i statskanalen som musikkprodusent og programleder.
Pompel & The Pilts laget ikke så mange plater, men alt de laget var overbevisende bra. Så bra, at da bandets beste innspillinger skulle gjenutgis for et par år tilbake, så endte man opp med å inkludere omtrent rubbel og bit. Det vil si, det var ikke så mye fra den første utgivelsen som ble tatt med – av naturlige grunner.
Piddi, som alltid har vært like humoristisk som musikalsk, hadde den absurde ideen å gi ut en kassett i 1988, omtrent samtidig som kassettspillere over det ganske land var i ferd med å kasseres til fordel for cd-spillere. Og ikke bare det: Hvert eksemplar av «Kjellerteipen» var kopiert «in real time», uten dolby, noe som betyr at ikke to av eksemplarene var identiske. Samler du på Pompel & The Pilts? Lykke til – du må ha ALLE eksemplarene av «Kjellerteipen» før du er i mål.
Pompel & The Pilts serverte førsteklasses rock med tekster som gikk rett til hjertet på tilhørerne.
Et annet absurd faktum er at bandet på hver av sine lanseringsfester hadde en annen besetning på scenen enn den som var på plate. Eirik Trenchard spilte bass på platen som ble lansert i januar 1991, mens Morten Ørbech spilte på konserten. Og da cd-en «Det ingen andre får» skulle feires, var bandet fullstendig reorganisert med to nye medlemmer.
Men uansett hvem som sto på scenen, så var det én ting som alltid var klinkende klart: Pompel & The Pilts serverte førsteklasses rock med tekster som gikk rett til hjertet på tilhørerne. Tekster sunget på VÅR dialekt, med den største selvfølgelige visshet om at bergensk er et rockespråk så godt som noe.
Pompel & The Pilts er mer enn et stykke rockehistorie, mer enn en bit av Bergens stolthet. Dette bandet er en del av enhver ekte bergensers liv. Amen.
Førstkommende lørdag kl. 20.00 spiller Pompel & the Pilts 30 års jubileumskonsert på USF Røkeriet.
