På en stein på toppen av en bakke i ytterkanten av Kanadaskogen satt han vi kalte for Jesus. Han var tynn, hadde langt skjegg og langt hår, og så mye mer var det ikke som minnet om Guds sønn.
– Jeg var veldig sliten og mektig lei. Da jeg kom til behandling i Kristiansand var jeg 48 kilo. Det var bare skinn og bein og jeg var helt grå. Det var ikke mer å gå på.
Sleiken kjente ingen grenser. Eide ingen skam. Sparket nedover. Som en tvitrende fugl med munndiaré. Påsto de utroligste ting med den største selvfølgelighet, og vi trodde på alt. Sleiken kunne vært president i et stort og mektig land.