– Vi har lekt med groove og stilarter, rekomponert sangene og både utvidet og avgrenset de harmoniske og rytmiske utgangspunktene, sier Pedro Carmona Alvarez, som sammen med Einar Sogstad har gjenskapt The Beatles’ selvtitulerte album fra 1968.
De to bergensmusikerne, under artistnavnene Moonpedro and The Goldfish, har brukt syv (!) år på dette prosjektet. Albumet, med tittelen The Beatles Revisited, kommer ut på Apollon Records i morgen.
Datoen er ikke valgt tilfeldig. The Beatles-platen som vanligvis omtales som The White Album kom ut 22. november 1968. 50-årsjubileet er allerede behørig markert, blant annet i en påkostet spesialutgave med hele 77 bonuslåter spredd ut over seks CD-plater, der vi får et sjeldent innblikk i hvordan det opprinnelige dobbeltalbumet ble til.
ET DUKKEHJEM
– Begge likte The White Album, og kunne alle låtene – så det første vi måtte gjøre, var å avlære oss dem.
Den opprinnelige arbeidstittelen på The White Album var A Doll’s House; en ibsensk referanse som hadde passet bra på et band i full oppløsning. Paul McCartney har selv omtalt det som «trykket stemning-albumet», mens John Lennon sa at du kan høre hvordan The Beatles blir oppløst når du spiller det.
Bare halvparten av låtene inkluderer alle fire bandmedlemmene. Flere ble innspilt av Lennon eller McCartney alene, og de to var svært kritiske til hverandres bidrag. Teknikerne ble vitne til åpenlys krangling mellom Beatles-medlemmene, blant annet skal McCartney ha stilt seg kritisk til Ringo Starrs trommespilling. Ting ble ikke bedre av at Yoko Ono og John Lennon flyttet sengen inn i studio, og ruset seg sammen på heroin.
[PostBlock id=202]
Beatles-produsent George Martin fikk til slutt nok, og reiste på en spontan ferie midt under innspillingene. Teknikeren Geoff Emerick orket heller ikke mer, og sluttet, mens Ringo Starr forlot bandet for en kort periode – noe som er årsaken til at det er Paul som spiller trommer på Back in the U.S.S.R. og Dear Prudence.
– The White Album er en uryddig, kaotisk, uferdig og myldrete plate, sier Alvarez.
– Jeg har alltid likt den nettopp fordi den ikke er perfekt.
– Enkelte har hevdet at det ville vært mye bedre dersom den ble redusert til et enkeltalbum?
– De som sier det, er slike folk som trenger å presse nederst på tannpastatuben når de skal pusse tennene. Bandet var på et sted som var lekent og gøyalt, og der de ikke helt visste hvilken retning de skulle ta det i.
FEMTI Ã…R MED MUSIKKHISTORIE
Alvarez fikk ideen om å lage en «dekonstruert utgave» av The White Album etter å ha lest om Pussy Galores nyinnspilling av Stones-klassikeren Exile on Main Street, utgitt på kassett i 1986. Han luftet ideen for de andre i Sister Sonny, som var bandet han spilte i fra midten av 90-tallet, uten at noen av dem tente på den.
– Pussy Galores prosjekt appellerte sterkt til meg. Jeg likte at lyden var «dårlig», at det låt skranglete og feil og raggete. I mine ører var det jo slik Stones også var som band, på sitt beste, selv om Pussy Galore tar alt til sin ytterste konsekvens, sier Alvarez.
Da han rundt ti år senere spilte med Siri «Sissy Wish» Wålberg (hun er søsteren til Stig Wålberg, som spilte trommer i Sister Sonny), ble Alvarez kjent med tangentspilleren Einar Sogstad.
– Han syntes det var en god idé. Tanken min var ikke å covre The White Album, men gjøre noe helt annet ut av disse låtene.
– Begge likte The White Album, og kunne alle låtene – så det første vi måtte gjøre, var å avlære oss dem, sier Einar Sogstad.
– Dere har fjernet dere ganske langt fra originalen?
– Noen steder mer enn andre. Vi har prøvd å lage noe helt annet. Tanken er at du så vidt skal kunne skimte Beatles bak, sier Alvarez.
– Det ligger femti år med musikkhistorie i kjølvannet etter The White Album. Vi er begge veldig glad i The Beatles, men vi har vokst opp med mye annen musikk.
JUBILEUMSUTGAVEN av «THE WHITE ALBUM»
– Hva synes du om den remastrede utgaven av The White Album, gjort av George Martins sønn, Giles Martin?
– Å, det synes jeg er fint; Giles gjør det så skikkelig, og tar åpenbart farens arv på alvor.
Originalalbumet ble spilt inn på firespors- og åttesporsopptakere, for så å mikses «ned» for å kunne legge til mer musikk. Lydkvaliteten ble forringet for hver slik generasjon. Giles Martin har klart å gjenoppbygge musikken digitalt, uten forringelse, slik at albumet endelig har fått den lydkvaliteten det fortjener.
– Ting som før forsvant i miksen, kommer nå frem klart og tydelig. Basstrommen til Ringo låter bedre enn noensinne, sier Alvarez.
– Er Ringo en undervurdert trommeslager?
– Ingen som har forståelse for det mener at han var dårlig. Måten han spilte på dannet skole for de som kom etter, blant andre Nick Mason i Pink Floyd.
Myten om at Ringo Starr var en dårlig trommeslager stammer sannsynligvis fra Paul McCartney, som en gang ble spurt om Ringo var verdens beste trommeslager.
– Paul svarte at Ringo ikke en gang var den beste trommeslageren i The Beatles. Han mente nok at han selv var bedre på trommer.
– Hele platen er blitt til i et slags ekkokammer eller spøkelsesrom ved siden av The White Album. Det er den samme platen, men helt ulik.Â
Som nevnt tidligere spiller Paul trommer på flere av White Album-låtene, blant annet på Back in the U.S.S.R., som åpner denne konfektesken av et album. Det gjør den også på bergensartistenes dekonstruerte versjon, der grooven omtrent er det eneste som er beholdt fra den Beach Boys-inspirerte originalen.
Versjonen deres låter mer som Velvet Underground og Sonic Youth enn som Beatles, med skarpe sagbladgitarer og snakkevokal.
– Vi ville se hva som skjedde om vi tok bort akkordene og alt som er harmonisk, og la litt robotstemme på vokalen, forklarer Alvarez.
– Hele platen er blitt til i et slags ekkokammer eller spøkelsesrom ved siden av The White Album. Det er den samme platen, men helt ulik. Jeg tror at slike ting – slikt ikonisk materiale som det The Beatles skapte – på en måte tilhører dem som skrev det. Vi har skrevet alt om.
– EN GANSKE RØRENDE PLATE
– Versjonen deres av Dear Prudence er svært langt fra John Lennons original?
– Ja, vår versjon er mer slik sent på kvelden-jazzklubb. Vi fjernet den nydelige gitaren, og så hvor langt fra originalen vi kunne strekke den, både stilmessig og med akkordene. Jeg hørte faktisk versjonen Siouxsie and the Banshees laget lenge før jeg hørte originalen. Det var en del av min soniske erfaring.
– Laibach gjorde lignende ting med Let it Be-albumet?
– Ja, og Flaming Lips med Sgt. Pepper, men de beholdt mer av linjene og temaene. Nå er Sgt. Pepper mer et album som er lappet sammen i studio, mens The White Album har mye mer live-følelse. Jeg tror det var bandets første skritt mot å bli fri. Etterpå laget de Let it Be, som var et mislykket prosjekt med få gode låter. Let it Be-filmen viser et band som var lei og trøtt av hverandre.
Heldigvis ble ikke Let it Be bandets svanesang. Selv om det ble utgitt som det siste offisielle Beatles-albumet, var Abbey Road det siste albumet verdens viktigste band laget sammen. Her er låtene hentet fra øverste skuffe, The Beatles er endelig tilbake som et band, og det kan høres at de trives sammen. Det er bare å glede seg til jubileumsutgaven, som nok kommer i god tid før jul til neste år.
– Abbey Road er en ganske rørende plate, sier Alvarez, som neppe tør begi seg ut på et lignende prosjekt med den.
– Dette har vært et svært prosjekt, men vi har hatt en holdning om at vi bare leker oss.
– Greien for oss er at vi holder på med andre ting. Dette har vært et svært prosjekt, men vi har hatt en holdning om at vi bare leker oss. Vi begynte med det for syv år siden, og er først ferdige nå, sier han, og peker på to datoer skrevet med svart sprittusj på bordet foran oss.
– Vi har vært her i studio mye, drukket øl sammen og ledd mye. Det var først da Apollon Records sa de var interessert i å gi ut noe i forbindelse med 50-årsjubileet, at det ble alvor. Alt er spilt inn hulter til bulter. Vi har gjort alt selv; albumet er hjemmelaget på alle måter.
INGEN BAKLENGS-BESKJEDER
– Har dere lagt inn noen baklengs-beskjeder, slik Beatles gjorde?
– Nei, men vi korer «Hello, Goodbye» en del baklengs, og har lagt inn en del andre små referanseting. Folk som er kjent med Beatles-platene vil kunne finne ting både fra She Loves You, Strawberry Fields Forever og Fool on the Hill.
Så langt er det kommet to singler fra albumet; Julia og Honey Pie. Den tredje kommer i januar, og blir sannsynligvis Blackbird. Dette var den siste låten som ble spilt inn, og er kanskje den som skiller seg aller mest ut.
– Opprinnelig hadde vi spilt den inn litt R.E.M.sk eller Tom Petty-aktig, uten at vi følte at vi fikk den opp å fly. Vi tok derfor bort alt, unntatt vokalen, og la på New Order-synth.
– Til slutt; hva ligger egentlig i artistnavnene dere bruker?
– Mitt har noe med hukommelse å gjøre, men jeg husker ikke helt, sier Einar «The Goldfish» Sogstad
– Ja, men det er gull også; det er viktig å få med seg, legger Alvarez til, som selv bruker artistnavnet Moonpedro.
– Navnet mitt skriver seg fra en gammel Sister Sonny-låt, forklarer han.
– Jeg leste Paul Auster-romanen Moon Palace, så jeg skrev en låt som jeg kalte Moon P. De andre i bandet trodde P-en stod for Pedro, og slik ble det også.
Moonpedro and the Goldfish-albumet The White Album Revisited slippes i morgen, 22. november, som er på dagen 50 år siden The Beatles kom med originalversjonen.
Albumet vil bli fremført på en miniturné sammen med band over nyttår, først på Belleville i Oslo 5. januar, deretter Kafé Victoria i Bergen 17. januar og Iris Scene i Odda 19. januar. Mer informasjon: facebook.com/Moonpedro
[PostBlock id=203]
Fakta
The White AlbumÂ
- Innspillingen av The White Album foregikk nesten som separate soloplate-innspillinger, der de fire medlemmene sang og spilte inn sine egne låter.
- Paul McCartney og John Lennon skrev henholdsvis 11 og 12 låter hver for seg, og kun én sammen (Birthday). John Lennon stod også bak lydcollagen Revolution 9.
- I tillegg bidro George Harrison med fire låter, mens Ringo Starr for første gang sang inn en Beatles-låt han hadde skrevet selv.
- Det ikoniske hvite platecoveret – laget av popart-kunstneren Richard Hamilton – kan tolkes både som at The Beatles valgte å gå i en helt annen retning enn den fargerike psykedeliaen på Sgt. Pepper – og at de så på dette som en ny begynnelse, med blanke ark.
- Både John Lennon og George Harrison hadde pusset bort de psykedeliske motivene som var malt på gitarkroppene, slik at det nakne treverket kom frem igjen.
- De fleste sangene ble skrevet våren 1968 i India, der hele bandet – ledet av George Harrison – var på et kurs i transcendental meditasjon.
- Den nye Super Deluxe-utgaven (6 CDer og én blu-ray) av The White Album inneholder totalt 77 (!) bonuslåter i tillegg til en fyldig bok og fra bunnen av-remastrede versjoner av alle originalalbumets 30 låter.
- I et poetisk forord til nyutgivelsen skriver Giles Martin – som har ledet dette arbeidet – at «we’ve peeled back the layers of the ‘Glass Onion’ with the hope of immersing old and new listeners into one of the most diverse and inspiring albums ever made».
- Paul McCartney har også skrevet en introduksjon til nyutgivelsen, der han blant annet forteller at «we had left Sgt. Pepper’s band to play in his sunny Elysian Fields and were now striding out in new directions without a map».
