Som liten var Morten Grøtnes veldig sjenert. Nå lever han av å underholde fra scenen.
Det lå ikke i kortene at Morten Grøtnes skulle velge underholdningsscenen som yrkesvei.
– Jeg var kjempesjenert som liten. Livredd alt som handlet om å snakke, med mindre det var én-til-én-samtale. Jeg deklamerte dikt for min mor og far, men kom det flere for å se var det helt uaktuelt. Så at jeg står på en scene i dag er mer på tross av, egentlig, sier Grøtnes.
KONTRAKT MED PUBLIKUM
Men det har endret seg seg over tid, og det er også forskjell på om han skal snakke som Morten eller som komikeren.
– For meg er det et stort skille mellom det private og det å stå på scenen. Skal jeg holde tale i en bursdag får jeg angst. Og jeg har aldri vært så nervøs som da jeg skulle holde tale i mitt eget bryllup. Da er jeg bare meg sjøl, og det kan jo være litt skummelt.
Han ler litt av seg selv, og håper han ikke fremstår som en som skjelver som et aspeløv.
– Toten er ganske konkret. Gjøvik er ikke Toten. Hamar er heller ikke Toten. Bare Toten er Toten. Og de som kommer derfra er veldig stolte av Toten.
– Det er nesten litt klisje det der, jeg har jo lest om skuespillere som sier de egentlig er veldig sjenerte. Men det er ikke koketteri; for meg er det sant. Når jeg går på en scene vet jeg jo hva jeg skal gjøre og si. Da er det en kontrakt mellom meg og publikum. Og da er jeg komikeren Grøtnes, og ikke Morten fra Hønefoss.
FOLKS ULIKE FAKTER
Grøtnes vokste opp i Hønefoss, men har bodd i Bergen store deler av sitt voksne liv, og familien bor nå i Starefossen. Fascinasjonen for folks ulike fakter, talemåte og bevegelser har fulgt ham så lenge han kan huske.
– Jeg har alltid vært interessert i å høre på folk, og la gjerne merke til hvordan de snakket, og om de eventuelt hadde noen særtrekk. Jeg parodierte jo læreren på skolen foran de andre klassekompisene. Vi kalte det vel bare for å herme etter folk.
Dette har han tatt med seg inn i Hønefossrevyen, som hadde sin første forestilling i 2000, og som i år ble sett av 15.000 publikummere.
Men på Lille Ole Bull står han nesten alene; sammen med sidekick Jørn Atle Støa skal han by på musikalske parodier i forestillingen Morten synger ut, som opplevde stor suksess med 16 utsolgte hus i hjembyen.
– Jørn Atle er en dyktig musiker som jeg har jobbet mye med de siste tre-fire årene. Jeg spiller ikke selv, og er fremdeles bitter på mine foreldre for at de ikke tvang meg til å lære et instrument da jeg var liten, smiler han.
MINI-REVY
Komikeren kaller forestillingen for en slags mini-revy med en miks av forskjellige numre.
– Og så er jeg vel mer tidsaktuell enn dagsaktuell. Men det er klart at hvis det skjer noe som åpenbart må kommenteres, så gjør jeg jo det.
– Men det blir parodier?
– Jeg skal ha ganske mange parodier. Hvem som kommer har jeg ikke bestemt meg for helt ennå, men det kan være at Morten Harket kommer. Han har jo begynt å skrive egne tekster. Morten Harket har begynt å omtolke, eller omtåke, om du vil, Paal Waaktaar sine tekster. Harket har egentlig ikke skjønt hva han har sunget om. Før nå.
Thomas Felberg fra dommerpanelet i Stjernekamp kommer også. Og kanskje Donald Trump.
– Hvis jeg finner parykken. Hva han kommer til å snakke om er ikke så godt å si nå for han twitrer sikkert noe nytt akkurat nå mens vi sitter her og prater.
– Hvordan jobber du med parodiene?
– Jeg må først finne ut om dette er en person jeg klarer å ta. Det finner man for så vidt fort ut, for eksempel om man treffer med stemmen. Andre ganger forstår man at dette får jeg ikke til, og da legger man det bare bort.
– Davy Wathne klarer jeg ikke. Bergensk er en av de vanskeligste dialektene for en østlending. Og omvendt. For østlendinger kan jeg nok snakke troverdig på bergensk, men en bergenser vil avsløre meg.
BARE TOTEN ER TOTEN
Mortens erfaring er at folk er veldig påpasselige når det gjelder deres egen dialekt.
– Jeg skulle gjøre en reklame hvor jeg skulle være en kar fra Toten, og jeg har faktisk et søskenbarn fra Gjøvik, så jeg tenkte at dette skulle gå bra.
– Men Toten er ganske konkret. Gjøvik er ikke Toten. Hamar er heller ikke Toten. Bare Toten er Toten. Og de som kommer derfra er veldig stolte av Toten. Sier du feil der, så så får du beskjed. Så dette måtte jeg virkelig sette meg inn i.
– Og noen ganger må man også finne noe som folk forbinder med den personen. Da er det ikke sikkert det er så viktig hva du som komiker ser i personen, men hva du tenker at andre har sett og forbinder med ham eller henne. Det må være noe som er typisk dette mennesket.
– En god parodi må ikke nødvendigvis være helt lik.
Forestillingen Morten Grøtnes synger ut spilles på Ole Bull Scene 19. og 20. oktober.
