– Jeg vet ikke hva det er med Bergen og bergensere, men denne byen er på en måte blitt mitt andre hjem, sier Kristian Valen. Snart kan du se ham på Ricks.
Allerede da han var en liten gutt kunne man ane at Kristian Valen en gang skulle leve av å imitere og parodiere andre mennesker. Før han var gammel nok til å begynne på skolen var han med faren sin på Viking Stadion. Han forteller at han satt oppi en fotballbagg på sidelinjen og hermet etter lagets trener, Tony Knapp. Noen år senere satt han inne på gutterommet og lekte at han var fotballkommentator, og etterlignet NRK-legenden Bjørge Lillelien.
– Jeg tar et oppgjør med rykteflommer, og setter de inn i en humoristisk setting.
Han spilte selv fotball i Viking, som sin far Inge Valen, og var toppscorer flere år på rad på aldersbestemte lag. Men han la fotballskoene på hyllen som 17-åring, til farens store skuffelse.
BEGYNTE MED LOKALRADIO
Kristian Valen fikk jobb i lokalradioen som 16-åring, og det var der han skapte sine første karakterer. Da ingen lyttere ringte inn til programmet hans, måtte han ta noen grep. Ved hjelp av en miksepult ga han stemmen telefonlyd, og slik kunne han late som han var en lytter som ringte inn, og kjørte hele dialogen på egen hånd. Derfra var veien kort til scenen i Rogaland. Gunnar Andersen og Sally Nilson ga ham sjansen, og den grep han med begge hender.
– Helt fra starten har det handlet om at jeg skal kose meg med rollen. Jeg må like det jeg gjør. Hvis jeg ikke liker det, så gjør jeg det ikke. Da får det være det samme hva kritikerne mener; det er publikum som er viktigst, sier Kristian Valen.
Skuespiller Sally Nilson på Rogaland Teater lærte ham at han alltid måtte følge magefølelsen og kun gjøre ting på scenen som han kan stå for, og det rådet har han fulgt siden.
Han søkte også råd hos Steinar Lyse fra Løgnaslaget, og sier han har mye å takke ham for. Hans første forestilling het «Fartøy Valen», og showet gikk i over fire år med rundt 200.000 publikummere. Dan Børge Akerø overtalte ham til å gjøre en jobb for NRK under VM i Val De Fiemme, som igjen førte til at Eivind Landsvik fra TVNorge tok kontakt, og ett år senere så Valen-TV dagens lys.
Siden har det blitt mange forestillinger, og fremdeles gjør han det han selv vil.
– Det hender at noen anmeldere etterlyser en rød tråd i mine show. Det bryr jeg meg ikke om. Det viktigste er at folk som kommer for å se meg glemmer sine egne utfordringer i hverdagen i en og en halv time. Det er ikke så viktig at de skal analysere hva som var bra, eller hvorfor det var bra. Har de kost seg så er jeg happy.
TORP-PARODI VED EN TILFELDIGHET
– Er du en uredd type?
– Nei, heller tvert i mot. Men det skjer noe i det øyeblikket jeg setter føttene på scenen. Da er jeg hjemme.
Han har hatt mange forbilder blant komikere både nasjonalt og internasjonalt.
– Jeg setter Eddie Murphy høyt. Og Richard Pryor. Her hjemme var jeg glad i Trond Kirkvaag og Harald Heide Steen, og tenkte at om jeg skulle klare å komme opp på deres nivå, så skulle jeg være fornøyd.
– Gjør jeg en imitasjon er målet at du som publikummer skal kunne lukke øynene og tro at det er vedkommende som står der på scenen. For eksempel Morten Harket og Morten Abel. Når jeg gjør Åge Aleksandersen er det en parodi, og da overdriver jeg mer, og karikerer typen.
– Hvor mye øver du på en type som Harket?
– Jeg øver ikke. Det må sitte med én gang. Jeg ser ikke norsk tv, med unntak av nyhetene på NRK og TV 2. En gang satt jeg og så på og så dukket Ole Torp opp. Jeg hadde aldri tenkt på at jeg skulle parodiere ham. Men så satt jeg der og gjentok det han sa på tv. Da reagerte kompisen min som satt ved siden av meg og sa at jeg var prikk lik. Ja vel, sa jeg, og slik ble det en parodi på ham, forteller Valen.
HOFF-REPORTEREN BLE FORBANNET
– Hvilken av karakterene du har laget er du mest glad i?
– Alle. Det blir som å spørre en mor hvilket barn hun er mest glad i. Du må være glad i personene du skal imitere eller parodiere, og det håper jeg skinner gjennom til publikum.
Valen forteller at han noen ganger spør personene på forhånd om det er greit at han gjør en parodi.
– Den tidligere polititjenestemannen Eirik Jensen har det tøft, så jeg tok kontakt og spurte om det var greit, og han sa ja. Advokat John Christian Elden har jeg også spurt, og han sa det var greit. Han virker jo som en tørr type, så da gjør jeg ham enda tørrere.
– Har noen blitt sure?
– Nils Gunnar Lie ble ganske sur i begynnelsen og gikk i forsvarsposisjon, og da ble jeg lei meg, for han har jeg alltid likt. Nå ble jo den parodien en suksess, og det som skjedde var at folk rundt ham sa til ham at dette måtte han bare stå i og tåle. Og så gikk det greit. Hoff-reporter Kjell Arne Totland var først positiv, men ble forbannet da han så resultatet.
GRANDE I ÅKEREN
– Hvordan jobber du?
– Det handler mest om å sitte og observere. Og som jeg har vært inne på før, så prøver jeg å enten ta personen på kornet og imitere, eller så tar jeg noe som er karakteristisk, noen fakter, og blåser de opp. Da blir det en parodi. Men jeg vil gjerne understreke at mitt utgangspunkt ikke er å drite ut folk. Det er bare ikke meg.
– Hva kan vi forvente når du kommer til Bergen med Åsted Valen?
– Nå har jeg lest og hørt så mye om meg selv de siste årene, enten det er fra pressen eller politiet, og det er så mye som ikke stemmer. Da tenkte jeg at det kanskje er slik for andre også. Når noe skjer med en kjent person, så kommer det en del rykter i kjølvannet av det.
– Jeg opplever at bergensere ikke tar seg selv så høytidelig. Dere er stolte over hvor dere kommer fra, og i den grad dere er breikjefta så er det på en humoristisk måte, og det setter jeg pris på.
– Dette hadde jeg lyst til å gjøre noe morsomt ut av, og så bruker jeg tv-programmet Åsted Norge som en ramme. For eksempel Trine Skei Grande; hva var det som skjedde, hvordan havnet de egentlig i den åkeren? Ryktene spredde seg veldig raskt på sosiale medier, og var det sant alt som sto i mediene? Jeg tar tak i alt som ble sagt og skrevet om Grande, og blåser det opp og gjør alt sammen enda «galnere».
– Jeg tar et oppgjør med rykteflommer, og setter de inn i en humoristisk setting. Ikke minst snakker jeg om ryktene rundt min egen person, og vil gi folk den ærlige og sanne historien. Når man står midt oppi det er det jo trasig, men når man får avstand på tingene kan man se det morsomme i det, sier Valen.
– Du har solgt bra med billetter i Bergen før?
– Bergen er blitt et annet hjem for meg. Det er noe med stemningen i salen her. Jeg hører stadig vekk fra østlendinger at bergensere er så store i kjeften, og at dere er så brautende.
– Men jeg opplever at bergensere ikke tar seg selv så høytidelig. Dere er stolte over hvor dere kommer fra, og i den grad dere er breikjefta så er det på en humoristisk måte, og det setter jeg pris på.
Åsted Valen hadde premiere i Fosnavåg 4. oktober. Forestillingen settes opp på Ricks fra 30. november til 15. desember.
