PÅ ØRET: Nye plater fra Ole Amund Gjersvik, duoen Molo (Tom Erik Brudvik og Elling Ulvestad) og Karl Seglem.
Hva kan passe bedre enn å innlede høsten med en samling melankolske melodier, spilt inn alene i studio av min dobbeltgjenger, kontrabassisten Ole Amund Gjersvik?
Tristesser i utvalg vil nok enkelte si, og det er det også. De vakreste sangene har alltid et element av tristhet i seg, en visshet om at alt dette vil være over en dag. Og det er nettopp her musikken kan komme inn, og hente oss ut av tiden noen minutter (eller iblant timer, når det er større verker).
Ole Amund Gjersvik klarer kunststykket å få den storvokste fiolinen sin til å synge disse gamle sangene, som i Geirr Tveitt-melodiene Fløytelåt og Du skal ikkje sova bort sumarnatta.
Det hadde vært moro å høre Hestehandlarar også – men den fortjener egentlig vokalist, siden det er humor (Gjersvik opplyser forresten at han faktisk har spilt den en gang med Ivar Medaas.
«Jeg spilte masse med ham, blant annet på alle de siste utgivelsene hans. Absolutt gode minner!» skriver han til meg på Messenger).
Ellers får vi tre av jazzens vakreste standardlåter (Lonely Woman, Blue Monk og Autumn Leaves) – og én ganske utfordrende (Ornette Colemans Turnaround) – ganske modig gjort, i grunnen, siden de er så gjennomskinnelige.
Blue Monk sitter ikke helt (men det sier jeg muligens bare fordi jeg er så glad i Thelonious Monks mange egne versjoner), mens han i Autumn Leaves virkelig får frem de kompliserte følelsene som skjuler seg bak den flotte melodien.
Hans egen Song for Charlie står seg godt i dette selskapet; en mer ettertenksom blues dedikert til jazzbasskollega Charlie Haden. Til slutt får vi Vem kan segla förutan vind, spilt så blått, vemodig og tårefylt som den gamle ålandske folkevisen fortjener – ja, nesten som et svar på spørsmålet i sangtittelen.
Widescreen rock’n roll
Duoen Tom Erik Brudvik (Panikfabrik, Ohm’s Love) og Elling Ulvestad (ingen band å fylle inn her, men hva med forfatter, småbruker, lege, avdelingssjef og professor?) er ute med debutplate.
Det første som slår meg, er at dette er god gammeldags gitarrock, med widescreen lydbilde, glitrende gitarsoloer og musikere som vet hva de holder på med – og med sjarmerende norsk aksent på engelskuttalen.
Jeg synes de er best når de trekker inn litt folk-elementer (hør Tolerate the Twain og The Ferrryman), mens de mer rocka låtene etterlater meg mer kald.
Så, langt ute på platen (her er hele 14 låter) kommer den helt nydelige og – sannsynligvis – svært personlige I Don’t Wanna Lose Myself – der Ulvestad synger om «helplessly losing my way» – flankert av sprø klavertoner og nydelig fingerspill fra Brudvik.
Ja, jeg tør si det: Den høres ut som et heldig møte mellom The Band og The Beatles. Til slutt (før to bonuslåter) får vi så When Innocence Died, med et Mott the Hoople-aktig refreng som lett kan oppfordre til allsang på konserter.
Eg tek på øyra til ei stjerne
Skulle eg oppsummert denne plata i eitt ord, ville det vore kraftjazz. Men den er så mykje meir enn det.
Tenorsaksofonisten og bukkehornisten frå Årdalstangens nye album er basert på eit konsertopptak frå Riksscenen i Oslo – saman med Håkon Høgemo (hardingfele), Sigrid Moldestad (hardingfele), Lars Jakob Rudjord (orgel, tangentar), Andreas Ulvo (piano, tangentar), Sigurd Hole (bass) og Kåre Opheim (trommer).
«Dette er mitt råaste og mest energiske album nokonsinne. Og det sintaste» seier Seglem sjølv, som karakteriserar albumet som «eit skrik» knytt til jordas klima- og miljøsituasjon. Han fortel også om ei sorg etter at hans to år yngre bror, Erling Seglem, døydde av kreft i februar, 54 år gamal. «Lev no – og lytt no. Skap noko. Finn meining i noko lite som difor blir stort» kunne broren sei. Og stort er det. Skulle eg oppsummert denne plata i eitt ord, ville det vore kraftjazz. Men den er så mykje meir enn det.
Eg likar måten hardingfelene legg seg tett og gjentakande inntil saksofonen i tittelsporet, eg likar den kalde vinternatta som vert mana fram i dei meir rolege partia – nokre stader som underlag for Seglems eigne dikt (sitert i tittelen på denne platemeldinga), eg likar den tunge beaten i Nørdre – som skapar stort rom for toneleik og samspel rundt og oppå, men aller best likar eg Tid kvervlar, der det er som om alle dei sju musikarane får bera fram si eiga stemme, klårt, tydeleg og syngjande.
Ønskeliste til julenissen
- R. E.M. – R.E.M. at the BBC (åtte cder + dvd med konsertopptak fra perioden 1984-2004)
- Primal Scream – Give Out But Don’t Give Up: The Original Memphis Recordings (de tidligere uutgitte innspillingene de gjorde med Tom Dowd, David Hood (bass) og Roger Hawkins (trommer), inkludert en ekstra cd med outtakes)
- Bronski Beat – The Age of Consent (Expanded Edition) (dobbel nyutgivelse fylt til randen med 12”-versjoner, B-sider, demoer og BBC-sessions)
- Yazoo – Four Pieces (fire vinylplater som samler opp de to klassiske studioplatene deres pluss en rekke remixer og to BBC-sessions)
- Soft Cell – Keychains & Snowstorm: The Soft Cell Story (ni cder pluss dvd med alt du trenger av synthpopperne bak megahiten Tainted Love)
- David Bowie – Re:Call 4: Loving the Alien 1983-1988 (boks som over 11 cder samler opp album, konsertopptak, 12”-mixer, singler og B-sider fra haqns mest kommersielle periode)
- Charles Mingus – Jazz in Detroit / Strata Concert Gallery / 46 Selden (5 x CD/LP med legendariske konsertopptak fra Detroit i februar 1973).
- Bob Dylan – More Blood, More Tracks: The Bootleg Series vol. 14 (boks som over seks cder samler opp alt fra innspillingene som resulterte i mesterverket Blood on the Tracks)
- John Lennon – Imagine: The Ultimate Collection (boks med fire cder og to bluray. Inneholder en ny stereomix av albumet, demoer, outtakes og livespor)
- The Beatles – The Beatles (White Album): 50th Anniversary Edition (6 cder + bluray med en rekke demoer og outtakes fra innspillingen av albumet)
Verdt å sjekke ut
- Thom Yorke – Suspiria (Music for the Luca Guadagnino Film)
- Marie Davidson – Working Class Woman
- Neneh Cherry – Broken Politics
- Saint Etienne – Surrey (EP)
- Yoko Ono – Warzone
- The Off Key Hat – Shot at Dawn / Warm Your Love (EP)
- Marianne Faithfull – Negative Capability
- Poppy – Am I A Girl?
- Julia Holter – Aviary
- Fish (aka Derek William Dick) – A Parley with Angels (EP)
- Kendrick Lamar – Bad Kid Chill City
- Cypress Hill – Elephants on Acid
- Dead Can Dance – Dionysus
- John Grant – Love is Magic
- Elvis Costello – Look Now
- Georgia Anne Muldrow – Overload
- Prefuse 73 (aka Scott Herren) – Sacrifices
- Kelly Moran – Ultraviolet
- Chris Carter – Chemistry Lessons Volume 1
- GoGo Penguin – A Humdrum Star
- Makaya McCraven: Universal Beings
- Keith Jarrett – Live At Teatro La Fenice, Venice, 2006
- Stela Chiweshe – Kasahwa: Early Singles
- Dub Spencer & Trance Hill – Christmas in Dub
