FAMILIEVENNLIG– Vi ønsker å fremstå som et familievennlig anlegg, og har alternativ for alpinister, telemark-kjøring og snowboard. Samtidig er Furedalen et godt utgangspunkt for turløypene til blant annet Mødalen, Såta og Kvittingen, sier daglig leder i Furedalen Alpin, Jan Guttorm Skeie. (Foto: Ove Landro)

Furedalen alpin med store planer

– Hyttemarkedet på Kvamskogen er brennhett, sier daglig leder i Furedalen Alpin, Jan Guttorm Skeie, selv entreprenør og grunneier. Nå vil han utvikle skianlegget med en ekstra heis og restaurant med after ski og buss til hyttene.

Furedalen Alpin hadde sin første sesong i 1963, og er inne i sitt 57. driftsår. Utviklingen i skianlegget har skjedd gradvis. Først i 1978 ble det kjøpt inn en prepareringsmaskin; frem til da var det ivrige skikjørere som var tidlig på plass og tråkket løypen mot at de fikk stå gratis på ski. Frem til 1983 var det ikke bilvei til anlegget, og folk måtte gå fra hovedveien.

– Vi ønsker å bygge en heis på høyre side av skianlegget hvor det er skog nå, og har også planer om en ny restaurant med after ski.

På midten av 80-tallet startet arbeidet med å utvide alpinanlegget, og det ble satt opp en ny Leitner-heis med en kapasitet på 1200 personer i timen, samtidig som det ble bygget et servicebygg med skikro og varmestue, toalett, kontor, garasje, verksted og skiutleie. I 1987 kom barnetrekket og en lysløype, og i 1988 ble det gamle trekket revet og en ny Leitner-heis ble bygget.

FRA SLÅTTEMARK TIL SKIDESTINASJON

Eikedalen skisenter ble åpnet i 1982, og lenger inne i dalen kom også Aktiven skiheis på midten av 80-tallet. Furedalen Alpin hadde dermed fått konkurranse.

– Den direkte grunnen til at jeg har engasjert meg her er at Mo Sport skulle selge aksjene sine i 2012. Og min bror og jeg kjøpte oss inn, forteller Skeie, som eier hyttefeltet på høyresiden av skianlegget i Furedalen.

Selv er han fra Steinsdalen i Norheimsund, og driver en gård på Skeie. Han begynte som daglig leder i Furedalen Alpin sommeren 2014.

HÅPER PÅ SOL: Furedalen Alpin omsetter for fem-seks millioner på en god sesong. 2018 var spesielt god. – Da lå omsetningen på mellom syv og åtte. Rent bortsett fra at vi må ha snø, er solen den faktoren som påvirker driften mest, sier Skeie, som fremdeles har håp om at man kan få dager som på dette bildet i Furedalen Alpin. (Foto: Privat)

Før hyttene ble bygget og skiheisen sto klar på 60-tallet var det slåttemark i Furedalen. Bøndene hentet vinterfôr på Kvamskogen; like ved det som i dag er innkjørselen til skianlegget, stod det en gammel løe hvor gresset ble oppbevart fra sommer til vinter, da bøndene kom og fraktet det hjem med slede. Her hadde også bøndene dyrene sine på beite. Men etter hvert begynte folk å bygge hytter på Kvamskogen, og sakte men sikkert vokste fjellandsbyen frem.

– At heisen ble reist i 1963 var nok en konsekvens av at stadig flere bygget hytter, sier Skeie.

EN AV NORGES STØRSTE HYTTELANDSBYER

I dag er det 65 kilometer med preparerte turløyper i Furedalen-området, og totalt nærmer det seg 90 kilometer med turløyper på Kvamskogen. Det er rundt 2300 fritidsboliger på «Skogen», i tillegg til campingvognene, og når totalen nærmer seg 2500 er Kvamskogen blitt en av Norges største hyttelandsbyer.

Brødrene Skeies motivasjon for å kjøpe seg inn i og drifte skianlegget er å skape mer aktivitet på Kvamskogen.

I dag er det 65 kilometer med preparerte turløyper i Furedalen-området, og totalt nærmer det seg 90 kilometer med turløyper på Kvamskogen.

– Vi driver med salg av tomter og med utbygging av felt her oppe. Så for oss er det viktig at det skjer noe her, og skiheisen en viktig del. Vi ville sikre videre drift av Furedalen Alpin. Vi har også utviklingsplaner i anlegget. Allerede i sommer ønsker vi å starte arbeidet med å bygge en heis på høyre side av skianlegget hvor det er skog nå. Vi har også planer om en ny restaurant med after ski.

VANSKELIGE VÆRFORHOLD

Jan Guttorm Skeie forteller at med det været man ofte har på Kvamskogen, er toppen av bakken den største utfordringen. Vær og vind gjør at snøen blåser ned, og når det er kaldt kan det være varmere på toppen enn nederst i skianlegget. Forskjellen kan være over ti grader ifølge den daglige lederen.

– Nederst i bakken får vi som regel laget snø. Med en ny heis kan vi lage snø i desember, ha fullt fokus på nederste del av skianlegget, og holde åpent gjennom hele vinteren i den nye heisen. Slik får vi utvidet sesongen.

– Hva gjør årets januar og februar med økonomien?

– Det er katastrofalt. Hadde vi fått åpnet før romjulen og hatt fint vær og snø i januar kunne vi omsatt for tre millioner kroner. I stedet måtte vi holde stengt. Det er mye penger som går tapt. I 2015 forsvant ikke snøen på toppen før i august. I 2018 var det så mye snø at vi fikk en utfordring med hensyn til heisene. Det fins en rekke lover og regler vi må forholde oss til; det skal være en viss avstand til vaieren og krokene, og når det kommer mye snø har vi en stor jobb å gjøre.

Furedalen Alpin omsetter for fem-seks millioner på en god sesong. 2018 var spesielt god.

– Da lå omsetningen på mellom syv og åtte. Rent bortsett fra at vi må ha snø, er solen den faktoren som påvirker driften mest. Både i 2015 og 2018 var det veldig mye snø, men i 2015 gikk vi likevel i minus. I 2018 gikk vi ca 30.000 i pluss. Marginene er så små at de årene vi har gått i minus, så ville bare én lørdag eller søndag med sol sørget for at vi gikk i null. Omsetningen på en fin helg i Furedalen kan fort komme opp i 500.000, forteller Skeie.

– Så det er mye som spiller inn. Mye av det rår vi ikke over. Denne sesongen er allerede ødelagt. Men samtidig kan en god vinterferie og en veldig god påske og flere gode helger pynte på resultatet, og da trenger det ikke bli så ille likevel.  Vi er positive og lever i håpet, smiler Skeie.

NATURLIGE VARIASJONER

Den siste tiden har man kunnet få inntrykk av at klimautfordringene ødelegger utsiktene for Kvamskogen som skidestinasjon. Det er han ikke veldig fornøyd med.

– Dette været som vi opplever nå, og som vi opplevde i 2014, opplevde man også på 70-, 80, 90- og 2000-tallet. Jeg blir ofte oppringt av journalister fra bergenspressen som vil vite hva vi skal gjøre nå med tanke på klimaendringene.

– Da jeg startet her i 2014 ble jeg oppringt ved inngangen til vinteren med de samme spørsmålene, og da kunne jeg bekrefte at det ikke var snø året før, men at det godt kunne komme to meter påfølgende år. Det hadde de ingen tro på. Det året lå det to meter og 65 centimeter stabilt gjennom hele vinteren. Det var lignende tilstander i 2018. Så det er naturlige variasjoner her oppe, og har vi den rette vindretningen, med sterk vind fra vest, kan det snø på fire plussgrader.

INGEN PREPARERINGSMASKIN: Furedalen Alpin åpnet i 1963, og utviklingen i skianlegget har skjedd gradvis. Først i 1978 ble det kjøpt inn en prepareringsmaskin; frem til da var det ivrige skikjørere som var tidlig på plass og tråkket løypen mot at de fikk stå gratis på ski. Dette bildet ble tatt i 1972. (Foto: Privat)

Skeie har 30-40 ansatte i løpet av en sesong. På en vanlig driftsdag med fint vær er det 20 personer i sving.

– Hvordan er det å gå på jobb med slike variasjoner i været?

– Helt ærlig så er det ikke kjekt når vi har en slik usikkerhet. Men vi må ta de grepene vi kan for å spare penger. Marginene er små, usikkerheten med hensyn til været er stor. Kanskje mars blir veldig bra. Kanskje påsken blir super. Det vet vi ikke.

– Hvor mange kommer det på en god dag?

– Mellom 1500 og 2000. Eikedalen har mellom 2000 og 3000. De hadde en rekord på rundt 3000 for to år siden. Den dagen hadde jeg 2700 skigjester her. Når det er fint vær er det nok folk til alle skianleggene, sier Skeie.

RESTAURANT OG AFTER SKI

I gangavstand til Furedalen ligger det 400 hytter. Mange blir i hytten på kvelden.

– Det er nok riktig. Spesielt småbarnsfamilier. Men det er en del hytteeiere på 50 pluss. De har gjerne anledning til å besøke en restaurant etter at skiheisen stenger. Men after ski-ideen er på planleggingsstadiet. Grunnen til at vi går med slike tanker er jo at vi vil at det skal skje mer her oppe. Også på ettermiddag og kveld.

– Vi vil skape aktivitet etter at heisene slukker lyset. Kanskje kan vi også ha aktiviteter på dagtid i vinterferie og i påsken, ha barnediskotek der på dagtid, sette opp en ni-seter som kjører til og fra hyttene som ikke ligger i umiddelbar nærhet. Vi har noen slike tanker, og så får vi se hva det blir til. Men alt handler om å skape mer liv og aktivitet her på Kvamskogen.

– Hvem er din største konkurrent?

–  For Kvamskogen sin del så er det litt konkurranse oss skianlegg imellom, men den største konkurrenten for oss er Voss. Vi merket at Myrkdalen kom. Men hyttemarkedet her oppe er brennhett. Både når det gjelder tomter og hytter. Det er helt vanvittig. Det er raskere omsetning på bruktmarkedet her enn på Voss.

– Det skulle man ikke tro når man leser bergensaviser?

– Nei. Det har jeg lagt merke til. De drukner visst i snø på Voss. At konkurrentene gjør det de kan for å trekke folk til sine anlegg må vi godta. Men vi har mye snø her også. Og som sagt: hyttemarkedet på Kvamskogen er brennhett.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this