Gaten vår

Sleiken kjente ingen grenser. Eide ingen skam. Sparket nedover. Som en tvitrende fugl med munndiaré. Påsto de utroligste ting med den største selvfølgelighet, og vi trodde på alt. Sleiken kunne vært president i et stort og mektig land.

Avslutning

«Så jeg det» spør hun, og jeg så alt, tok inn alt, for som alle mødrene med mobilkamera, vet også jeg at noe er over. Og noe nytt begynner.