Solheim Kjøtt 25%
LIV PÅ SYDNES: Yrende folkeliv i Sydnes Sjøbad i 1933. (Foto: Knud Knudsen UiB, fra Boken «Badeanstalter og badeanlegg»)

Folkebadene i Bergen

AdO arena ble fem år i høst. Det historiske Nordnes sjøbad er 110 år til sommeren. I den anledning har AdO Arena gitt ut en bok om folkebadene i Bergen. Her er et lite utdrag som beskriver både sjøbadene og varmtvannsbadene. 

SYDNES SJØBAD 1887-1960

Sydnes Sjøbad ble åpnet i Jekteviken 1887 etter at legene Klaus Hanssen og Joachim Wieseners plan om «Anlæg af Badehuse for Arbeiderklassen», og var drevet helt frem til 1960. Det var hovedarena for svømmesporten i Bergen og for svømmeopplæring frem til Sentralbadet sto ferdig i mai 1960.

Det ble også arrangert en rekke svømmestevner der. Badet ble ved flere anledninger sterkt skadet av storm, men ble bygget opp igjen. Det sto brakk etter at det ble nedlagt i 1960, men ble i 1967 kjøpt av et byggevarefirma som bygget en fabrikk for produksjon av takkonstruksjoner på stedet.

NORDNES SJØBAD ÅPNET I 1910

Johan N. L. Blytt, som var med å stifte Norges Svømmeforbund i 1910, og som ble forbundets første president, var også en av initiativtakerne til å etablere Nordnes Sjøbad. Tomten ble innkjøpt av Einar Hausvik for 10.000 kr, og Bergen kommune ga et tilskudd på 15.000 kroner til å bygge badet. Arkitekt var Sigurd Lunde.

Nordnes Sjøbad ble åpnet 14. juli 1910. Det var kun et sjøbad frem til 1965. Det vil si at det var et flytende trebasseng i sjøen, som i 1915 ble erstattet av to trebasseng som fløt i sjøen og var festet til land med kjetting. 1. juni 1965 ble sjøvannsbassenget klart, og det har siden blitt rehabilitert flere ganger. I 1978 fikk bassenget oppvarmet vann og det gjorde at mange flere benyttet anlegget.

Den siste store rehabiliteringen var i 2010 til 100-årsjubileumet. Da ble det gjort utskiftning av materialer, teknisk oppgradering, samt satt opp et stupetårn på det som i gamle dager var på guttesiden, og hvor «senilkaien» ligger. Dagens stupetårn er på ca syv og en halv meter avhengig av om det er flo eller fjære. Det opprinnelige stupetårnet var på øverste avsats ti meter på «guttesiden» og syv meter på «jentesiden».

ÅPNET I 1910: Nordnes Sjøbad ble åpnet 14. juli 1910. Det var kun et sjøbad frem til 1965. 1. juni 1965 ble sjøvannsbassenget klart, og det har siden blitt rehabilitert flere ganger. I 1978 fikk bassenget oppvarmet vann og det gjorde at mange flere benyttet anlegget. (Fra Boken «Badeanstalter og badeanlegg»)

I dag har Nordnes Sjøbad et oppvarmet basseng og et oppvarmet barnebasseng i tillegg til selve sjøbadet. Barnebassenget ble oppført i 1982. I starten var det to store stupetårn, et på kvinnesiden og et på herresiden. Det har vært arrangert mange svømme- og stupestevner på Nordnes Sjøbad.

I likhet med alle offentlige bad var det et skille mellom damer og menn. Vanligvis gikk skillet på tiden man kunne bruke i badet, men på Nordnes Sjøbad var begge kjønn samtidig i badet, men kvinner og menn ble skilt av med store seilduker mellom områdene. Dette skillet ble tatt bort rett etter 2. verdenskrig, selv om det fremdeles til en viss grad ble praktisert et områdeskille av sement til langt inn på 60-tallet.

I 2018 overtok AdO arena driften av Nordnes Sjøbad og fortsatte å modernisere anlegget i samarbeid med Bergen kommune. Det er i tilknytning til badet også anlagt en utendørs treningspark, samt utendørs lyd- og lysanlegg. Høsten 2018 ble også starten på vinterbadingen på Nordnes, noe som har vist seg å bli populært for en stadig større gruppe hardhausinger.

Det er nå konkrete planer for tilførsel av fjernvarme til anlegget, og det kommer også moderne varmepumper. I tillegg er det andre konkrete planer for å oppruste anlegget og klargjøre for en gammel drøm; nemlig å kunne ha et helårsåpent sjøbad på Nordnes.

Kilde: Badeanstalter og badeanlegg i Bergen 1828-2020

VARMTVANNSBADENE I BERGEN

Mer informasjon: Bergen Byarkiv

WIESENER FOLKEBAD 1889-1984: Dr. Wiesener folkebad åpnet 7. september 1889. Badet ble oppkalt etter overlege Joachim Wiesener, som var en forkjemper for folkehelsen. Han mente at renslighet og spaserturer i frisk luft var sunt og godt. Wiesener og hans legekollega Klaus Hansen er for mange mest kjent som grunnleggere av Nygårdsparken.

Wiesener hadde lenge ønsket seg rimelige offentlige bad for folk med lav inntekt. Etter hans død i 1888 ble det samler inn midler, og dusjbadet sto klart til åpning 7. september 1889. Badet ble bygget etter en tysk mal som et enkelt og rimelig dusjbad, og var utstyrt kun med dusjer i avlukker for menn og kvinner. Det var totalt 14 avkledningsrom og dusj i hvert, åtte for menn og seks for kvinner. Dette ga folk muligheten til å vaske seg regelmessig.

Badet kostet 20232 kroner. Det første året kom det 41540 badende, og inngangsprisen var ti øre for voksne og fem øre for barn. I 1896 ble det gitt til Bergen kommune. Dette var det første badet som ble oppkalt etter en kjent og respektert person i Bergen. Det skulle gå 125 år til neste gang man gjorde det samme: Alexander Dale Oen (AdO Arena). Dr. Wiesener folkebad ble lagt ned etter 95 års drift i 1984. Det er i dag benyttet som et serveringssted.

MARKEN FOLKEBAD 1906-1960: Badet ble bygget av Bergen kommune og åpnet i 1906, finansiert med både private og offentlige midler. Badet var det største på den tiden i Bergen og inneholdt dampbad, dusjbad og badstu, og ca 50 ulike avkledningsrom for begge kjønn.

Dette badet hadde i likhet med Dr. Wieseners folkebad ikke noe basseng. Badet ble lagt ned etter 54 års drift i 1960. Bygningen står uforandret utvendig i dag, men er nå serveringssted.

SENTRALBADET 1960-2014: Sentralbadet ble åpnet mai 1960. Byggingen av Sentralbadet hadde vært planlagt og foreslått flere ganger fra 1922. Tomten ble omtalt som branntomten, etter en dramatisk hendelse under krigen.

Et australsk fly ble i 1944 skadeskutt og droppet lasten der hvor Sentralbadet senere kom til å stå. Mannskapet i flyet omkom da flyet styrtet i Store Lungegårdsvannet, ikke så langt fra der AdO Arena ble bygget i 2014.

Det var fremdeles mange som ikke hadde badekar og dusj hjemme i 1960.

Sentralbadet fremsto som et moderne bade- og svømmeanlegg. Svømme- og stupesporten i Bergen kunne endelig konkurrere på like vilkår med konkurrentene på Østlandet, og det kom etterhvert mange gode svømmere og stupere fra Bergen.

Dessuten ble dette en arena for mye god svømmeoppløæring, mosjon, rekreasjon og mulighet for god hygiene; det var fremdeles mange som ikke hadde badekar og dusj hjemme i 1960.

ALEXANDER DALE OEN ARENA (ADO ARENA): oktober 2014 ble AdO Arena offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg. Anlegget ble i planleggingsfasen kalt Helleren, men sommeren 2014 besluttet man å kalle det opp etter Alexander Dale Oen fra Øygarden. Han var den beste norske svømmeren gjennom tidene, og var også et godt forbilde. Oen døde 1. mai 2012.

Det har vært planlagt et 50-meters anlegg i Bergen i flere tiår, men det har ofte strandet på både økonomi og manglende enighet om lokalisering. Både Nordnes og Minde var med i planene, men det endte altså til slutt på sirkustomten på Nygårdstangen. Bygget er til sammen nesten 30000 m2, og inneholder også Amalie Skram videregående skole.

AdO Arena har et 50-metersbasseng hvor deler av bunnen har med hev/senk-funksjon. I tillegg et stupeanlegg som er 25 x 20 meter, med alle stupehøyder opptil ti meter. Normalt har AdO besøk av 350.000 gjester i året.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this