Forrige torsdag dro Dark Side of the Wall på turné i Norge. På lørdag trekker Helge Nyheim, Bjarte Aasmul og resten av tribute-gjengen 3000 på to konserter i Grieghallen. Nå ruster bandet seg for internasjonal satsing etter 20 år med Pink Floyd-hyllest.
Det som begynte som et lite hobby-prosjekt på små klubber som Madam Felle og Ricks er blitt større enn noen av medlemmene hadde drømt om. Forrige torsdag gikk startskuddet for en turné som startet i Førde, fortsatte til Haugesund, Stavanger og Os, før Grieghallen venter med to konserter på én kveld den 15. februar. Den første er utsolgt, den andre i ferd med å bli det.
– Det er ikke uten grunn at vi har skiftet navn til Dark Side of the Wall – The Nordic Floyd Show. Vi har ambisjoner om å vokse litt.
Etter Bergen går turen til Svalbard og Longyearbyen, før turneen avsluttes i et utsolgt Oslo konserthus.
Samtidig utvikles konseptet musikalsk, med ny teknologi og et laser-show som bandet gleder seg til å presentere for publikum.
STØRRE OG STØRRE
– Det begynte på Ricks i sin tid. Så har vi spilt noen ganger på Madam Felle, og det er jo fordi Helge hadde lyst å gå litt mer i dybden og dyrke konseptet i større grad. Da kjørte vi mer kvantitet på konsertene, vi spilte seks-syv konserter tre helger på rad på Madam Felle, med ulike konsepter hver helg, forteller gitarist Bjarte Aasmul.
– I 2018 bestemte vi oss for å gjøre det litt større, fordi selve konseptet trengte litt mer plass, spesielt visuelt. Da kontaktet vi SAS-hotellet og spilte i Kongesalen. Der var Stageway tilstede, og de mente at vi ikke kunne holde på sånn lenger; vi måtte utvide enda mer og gjøre ting enda større. Og med dem i ryggen har showet blitt mer profesjonalisert.
[PostBlock id=536]
Fra da av ble det tøffere satsning. Ikke minst har den bergenske Floyd-gjengen med seg Ian Ritchie fra Roger Waters Band, og en irsk vokalist som heter Sharon Gaynor, som forøvrig er medlem av et Pink Floyd tribute-band fra Irland.
I 2019 solgte Dark Side of the Wall ut to konserter i Grieghallen, og medlemmene så på hverandre og skjønte ikke hva som hadde truffet dem.
– Det har vært helt fantastisk, og det er det jo fremdeles, sier Aasmul.
– Det er ellevilt, sier Nyheim.
ALLTID VÆRT EN LIDENSKAP
Begge er drevne musikere som spiller med ulike band og artister i ulike sjangre. Kalenderen er full. Men nå prioriteres tribute-showet.
– Dette har alltid vært en lidenskap for oss. Det kunne ikke vært noe annet band enn Pink Floyd for vår del. Selv spiller de jo ikke lenger. Og det er derfor det også er så pass mange Pink Floyd cover-band.
Nyheim og Aasmul forteller om da Ian Ritchie var på turne med Roger Waters som fremførte hele Dark Side of the Moon-albumet.
– Da spilte han blant annet i USA i konsertsaler som tok rundt 10.000 mennesker. Samtidig var Brit Floyd på turné med låter fra hele Floyd-katalogen. De dro på samme runden og spilte i de samme byene som Waters, men de spilte i haller med 30-40.0000 publikummere.
– Det er jo veldig spesielt, og det var nok derfor Roger Waters bestemte seg for å ta tak i det gamle Pink Floyd-materialet og dra ut på veien med det. Så nå drar han også på turné med Pink Floyd-låter, med innleide musikere. Dette viser at det er varemerket Pink Floyd som er viktig her, og det er større enn enkeltpersonene i bandet, sier Aasmul.
[PostBlock id=538]
– Pink Floyd er denne generasjonens Lollipop, uten sammenligning forøvrig. Det er de samme mekanismene. Bandet traff en nerve hos en hel generasjon, sier Nyheim.
Aasmul peker på at mange av tekstene er gjenkjennelig, også for tiden vi er inne i nå.
– Hvis du tar låten «Us and Them» for eksempel, som handler motsetninger, så kan du dra paralleller til flyktningsituasjonen. De har dessuten aldri kompromisset med uttrykket sitt, aldri henfalt til det kommersielle, de har dyrket sin greie. Pink Floyd var også det første bandet som aktivt brukte store skjermer når de spilte live på store arenaer, for at også de som sto bakerst skulle få med seg hva som skjedde på scenen, sier Aasmul.
HELGE SIN STEMME
– Hvilke valg har dere tatt når det gjelder hvordan dere skal låte?
– Jeg synes Helge har en stemme som er fullt på høyde med både Waters og Gilmour,sier Aasmul.
– Samtidig som Helge har Pink Floyd i ryggmargen kommer personligheten hans frem. Jeg synes det er vårt største fortrinn, at Helge har den galskapen og lidenskapen.
– Samtidig sier kollegene til Bjarte at de hører at det er han som spiller selv om det skal låte Pink Floyd og Gilmour, og det synes jeg er gøy, skyter Nyheim inn.
– Men når det gjelder hvordan det skal låte, synes jeg det er litt vanskelig å svare på. Vi vil ikke at det skal være helt likt. Vi har lyst å sette vårt preg og vår signatur på det, og det mener jeg vi gjør.
– Det blir vår tolkning av Pink Floyd. Det går gjennom våre preferanser, og vi sitter ikke hjemme og studerer hver eneste tone, sier Aasmul.
– Men vi har med oss essensen av Pink Floyd, og håper og tror vi klarer å naile det uttrykket slik som Pink Floyd ville spilt det, sier Nyheim.
HISTORIEN OM WATERS PÅ RICKS
Den er blitt fortalt før, men tåler gjenhør. Roger Waters hadde spilt i Vestlandshallen. På kvelden satt han og bandet og spiste middag i Bergen sentrum. Waters’ manager stakk innom og fortalte at et Pink Floyd-cover band spilte rett oppi gaten.
– Og det var oss. Vi spilte på Ricks. Saksofonist Ian Ritchie skrev en tour-blogg hvor han fortalte litt om hver dag på turneen, og det var slik vi fikk vite at han hadde spist middag med Marianne Faithfull og Roger Waters da sistnevntes manager fortalte om denne konserten som de kanskje ville sjekke ut. Da avbrøt de middagen og stakk opp på Ricks og så oss. Den kvelden spilte vi låter fra The Wall-platen.
– Vi ante ingenting om Waters’ tilstedeværelse, legger Nyheim til.
– Heldigvis, kommer det fra Aasmul.
– Så leste vi Ian Ritchies blogg og han skrøt av konseptet vårt. Vi kontaktet ham og spurte om han ville være med på neste konsert. Da fortalte Ian, som var på turné med Roger Waters og Dark Side of the Moon-platen, at den konserten som Waters hadde sett med oss hadde gitt ham inspirasjon til å dra på turné med The Wall, sier Aasmul.
– En fjær i hatten for oss må vi jo innrømme, sier Nyheim. Eks-damen hans jobbet i døren og møtte Waters på vei ut og spurte om han ville ha en t-skjorte. Pink Floyd-legenden takket ja. Hva syntes du om konserten? spurte hun. Fucking brilliant, svarte Waters.
THE NORDIC FLOYD-SHOW
Nå er altså Dark Side of the Wall på Norges-turné, og det stopper neppe her. Bandmedlemmene innrømmer at de har tenkt tanken om å dra utenlands med konseptet.
– Ja, vi håper det. Vi gir oss ikke nå, sier de to.
Brit Floyd reiser verden rundt og selger ut konsertarenaer. Så potensialet for å ta steget videre ligger der.
– Det er ikke uten grunn at vi har skiftet navn til Dark Side of the Wall – The Nordic Floyd Show. Vi har ambisjoner om å vokse litt. Vi begynner å få bra selvtillit på at dette er bra, og at det kan bli til noe enda større. Men vi tar et steg av gangen, og vokser sakte men sikkert.
Billettsalget på vinterens turné har vært bra. Dessuten er Grieghallen booket for to år fremover, så det blir tribute-konsert i Bergen i 2021 og 2022 også.
– Og så er vi glad for at Stageway vil jobbe med oss. De er proffe og det gir oss en trygghet til å utvikle dette videre.
