– Dette min historie og min erfaring. Og så håper jeg at folk kan finne det interessant. Det går bra med meg nå, og derfor tør jeg å snakke om det, sier Sandra Spjelkavik, som jobber med erfarne Hege Schøyen når hun nå går solo.
Hun var idrettsutøver og hadde talent i slalåmbakken. Sandra Spjelkavik fra Paradis dro til Geilo for å gå på Norges Toppidrettsgymnas.
– Jeg begynte med alpint da jeg var elleve, og kom på kretslaget i Hordaland da jeg gikk på ungdomsskolen, forteller Spjelkavik, som kan vise til en fjerdeplass i storslalåm og en syvendeplass i NM i Super-G.
SKI, JUSS OG JOURNALISTIKK
– På det tidspunktet var jeg 15 år, og satset på alpint. Det var derfor jeg begynte på skigymnas, og jeg hadde planer om å satse på idretten.
– Kill your darlings. Slik er det hver bidige gang man skal til pers. Da er det en luksus at vi har mange darlings.
– Når det ikke ble videre satsing på meg, var det fordi jeg ble skadet det første året på NTG og jeg hadde ikke den utviklingen som jeg ønsket meg. Da jeg var ferdig og måtte ta et valg om jeg skulle satse videre eller velge en annen vei, så ønsket jeg å studere.
– Var det et enkelt valg?
– Nei, det var det ikke, men jeg hadde en drøm fra jeg var liten om å bli advokat. Så da ble det først to år på juss. Men jeg var for rastløs og kjente at studiet ikke passet meg så jeg hoppet av etter to år. Senere tok jeg en bachelor i journalistikk på universitetet, men jeg har aldri jobbet som journalist.
– I stedet ble det scenen?
– Både på jussen og på universitetet. I forbindelse med journalistikkstudiene spilte jeg i studentrevyer. Selv om jeg likte å stå på scenen gjorde jeg det først og fremst fordi det var en fin måte å bli kjent med folk på. Da jeg spilte i en revy på universitetet satt Tonje Holm Sandnes i salen en kveld, og etter forestillingen tok hun kontakt og spurte om vi kunne ta en kaffe og snakke om å gjøre et konsept sammen på kulturprodusent Knut Skodvins utested Kosmo. Og det gjorde vi.
Det var slik det begynte. Sandra og Tonje laget månedlige show hvor de harselerte og lagde satire på nyhetssaker, og Sandra parodierte politikere og kjendiser.
SØLVI ROLLAND OG OLE BULL
– Så ballet det på seg da Sølvi Rolland spurte om vi ville komme til Lille Ole Bull da det åpnet. Og så fortsatte vi å leke, og vi fikk lov å sette opp Festspill-cabaret etterfulgt av et juleshow. Den siste forestillingen vi gjorde var «Helt i tiden», forteller Spjelkavik.
«Helt i tiden» ble nominert til to Komipriser i 2017, Årets nykommer og Beste sceneforestilling.
– Jeg hadde en periode der befant meg mellom flere stoler og var usikker på hva jeg skulle gjøre, og jeg fant ikke helt min plass. Men da jeg begynte å gjøre show med Tonje merket jeg at det var dette jeg ville drive med.
[PostBlock id=555]
Sist vi så henne på en scene var det på Ole Bull med Kevin Vågenes, Christoffer Schjelderup og Siw Anita Andersen i «Julegøy 2», og firkløveret spilte totalt 51 forestillinger.
– Hvorfor flyttet du til Oslo?
– Alle bergensere lurer på det. Oslo var et personlig valg, jeg ville flytte på meg etter å ha bodd i Bergen hele livet med unntak av noen år på Geilo. Så det handlet om å bo borte noen år. Bytte miljø. Selvutvikling.
Det var nok et riktig valg, for nå er hun altså klar med eget show for første gang. Men det var i Bergen hun møtte østlendingen som skulle bli regissør for «Sandra feier for egen dør».
MØTET MED HEGE SCHØYEN
– Hvordan kom du i kontakt med Hege Schøyen?
– Så kommer fasen vi er midt inni nå der jeg må stå på gulvet foran Hege Schøyen og være morsom, og det er tøft.
– Jeg møtte Hege i Bergen da hun jobbet medBjarte Hjelmeland. Jeg og Tonje holdt på med et juleshow samtidig.
– Og Bjarte tok meg med for å se Tonje og Sandra, og vi koste oss veldig, skyter Hege Schøyen inn.
– Da jeg skulle sette opp en soloforestilling var jeg ikke i tvil om hvem jeg kunne tenke meg å jobbe med. Jeg var litt frempå og spurte om vi skulle ta en kaffe. Det gjorde vi.
[PostBlock id=556]
– Prøver du stoffet på andre før premieren?
– Jeg gjør stand up på Latter blant annet, og de partiene i showet mitt som har stand up-preg har jeg sett at fungerer. Denne forestillingen er jo proppfull av karakterer og musikknumre, og det har jeg ikke testet på noen før. Så nå har vi sittet og jobbet oss gjennom tekstene, Hege har masse gode innspill på hvordan man får riktig retning på stoffet, og at det blir tydelig, at tekstene sitter bedre.
– Og så kommer fasen vi er midt inni nå der jeg må stå på gulvet foran Hege Schøyen og være morsom, og det er tøft. Så kommer Hege med innspill underveis. Vi skal ha flere prøveforestillinger før premieren, der man får svar på hva som fungerer; flyter det, eller må vi endre og flytte på ting?
TING SOM ER VONDE
– Tittelen «Feier for egen dør» spiller på at du skal by på deg selv?
– Tittelen kom til fordi det er første gang jeg står alene på scenen og at jeg skal være ganske ærlig. Hele forestillingen er ikke bare personlig og tøff, men jeg skal innom noen ting som er litt vonde, og det er klart jeg kjenner på det. Noe av det jeg snakker om er ting ikke alle kjenner til, kanskje bare de nærmeste. Men samtidig er det viktig og fint å prate om. Jeg har lyst at folk skal bli kjent med meg, og de tingene som har vært tøffe er også en del av meg og mitt.
– Når det er ekte for deg så er det ekte for oss?
– Ja, dette vet jeg jo selv som publikummer. Det er ikke nødvendig at man selv har opplevd det som snakkes om på scenen; kanskje man kjenner noen som har opplevd det, eller man kjenner til problematikken, og da kan det være nok til at man kjenner litt på det. Jeg liker veldig godt å se artister som tør å være litt personlig, og at man som publikummer tillater seg selv å bli kjent med artisten.
– Det jeg snakker om og som har vært vanskelig for meg, er spiseforstyrrelser. Det er ikke en forestilling om spiseforstyrrelser, men jeg snakker om det i en humorforestilling. Jeg vet at mange sliter med det, og kanskje har jeg noe å lære bort.
– Uansett er dette min historie og min erfaring. Jeg hadde en del år der jeg var veldig syk, men det går bra med meg nå. Og det er derfor jeg tør å snakke om det.
SCHØYEN OG BERGENSERE
Hege Schøyen sitter ved siden av Sandra. Hun har nylig jobbet med Bjarte Hjelmeland.
– Er du glad i bergensere, Schøyen?
Hun ler.
– Det er ikke noen tvil om at det er mange gode humorister i Bergen. Men jeg diskriminerer ikke folk ut ifra dialekten de har når de spør om jeg vil jobbe med dem, nei, sier Schøyen.
– Bjarte er blitt en erfaren manusforfatter, artist, skuespiller og regissør etterhvert, mens Sandra er relativt ny i bransjen – kan du si litt om hvordan dere har jobbet sammen?
– Jobben med Sandra er ikke så veldig ulik jobben jeg gjorde med Bjarte. For meg er det deilig å føle at jeg har noe å bidra med, samtidig som jeg står overfor et så utrolig talentfullt menneske som Sandra er. Bjarte er så dreven at han kan egentlig regissere seg selv. Men Sandra skriver jo også selv, og er kreativ og klok og flink til å lage hode og hale på tekstene sine.
– Vi jobber bra sammen med å luke i tekstene, krydre dem og finne en retning på dem. Den delen av prosessen – å smake på ord – synes jeg er veldig gøy. Den interessen har vi felles. Noen artister kommer med en idé som ikke er ferdig og som må jobbes frem, og da kan veien være lang. Sandra kommer ofte med tekster som er fiks ferdig og som kun trenger å flikkes litt på.
– Hva handler det mest om i arbeidet med å flikke og pusse på teksten?
– Kill your darlings. Slik er det hver bidige gang man skal til pers. Da er det en luksus at vi har mange darlings. Da har vi mye å jobbe med, det motsatte er langt verre. Det vi driver med nå er egentlig å få stoffet til å være organisk, få det til å flyte. Selv jobber jeg mye ut ifra gehøret mitt, jeg tenker rytme, rekkefølge og retning, i tillegg til alt som handler om hva vi vil fortelle og hvordan vi skal fortelle det.
– Så nå er vi begge veldig lattermilde og veldig alvorlige mange ganger om dagen. Jeg har en god magefølelse, sier Schøyen.
«Sandra feier for egen dør» har premiere på Lille Ole Bull 5. mars.
[PostBlock id=557]
