Morten Hauso løp sin første maraton i 1990. Siden har han aldri sett seg tilbake. Men så kom alle jubileene, og det ble naturlig å ta en pust i bakken og summere år, kilometer og Jernmannen-statuetter.
Morten Hauso vokste opp på Kråkenes. Han spilte tennis og squash, men aller best likte han å løpe på Løvstakken.
– Jeg er fremdeles mye ute i naturen, og sier til folk så ofte jeg kan: Kom deg ut! Kom deg ut i naturen. Helst uten øretelefoner. Min favoritt-tur er oppe i fjellet her, sier Hauso og peker mot Fløyen.
Han var 28, bodde på Sandsli, hadde fått barn og merket at han hadde lagt på seg.
– Jeg begynte å løpe litt på asfalt på Sandsli, og fikk råd fra kompiser om å kjøpe skikkelige sko. Jeg begynte helt i det små. Først tre kilometer. Så fem kilometer. Samtidig så jeg meg om etter løpemiljøer og da kom jeg innom miljøet på Fana Stadion.
UT I NATUREN
– Ikke tenk så mye på farten, det handler om å komme ut i skog og mark, kjenne på gleden ved å være i aktivitet og møte mange andre som er ute.
– Vi er en gjeng som møtes hver onsdag, og i år har vi 20-årsjubileum. Vi er tilsammen tjue personer. Da løper vi opp Stoltzen med hodelykter når klokken er fire. Videre går turen opp til Rundemannen, gjerne over Blåmannen og til fjellhytten, og så nedover igjen. Det tar drøyt halvannen time og etterpå tar vi badstu i klubbhuset til Varegg, forteller Hauso.
I 1989 leste han i avisen at Hans Jacob Berntsen skulle arrangere Jernmannen for første gang. Til da hadde han løpt en ti-kilometer i Vinterkarusellen.
– Jeg hadde ikke løpt mer enn tolv-tretten kilometer på trening og stilte på min første maraton (42 km, journ. komm.) i 1990. Det måtte jo gå galt. Jeg gikk de siste ti kilometerne. Men til tross for den opplevelsen stilte jeg til start i Trolløpet i oktober samme år.
Hauso gikk altså fra ti kilometer, via 42 kilometer til 63 kilometer.
– Målet var jo Jernmannstatuetten. Så syklet jeg til Voss i juni samme år på en tre-girs dansk tursykkel. Jeg måtte gå i alle bakkene, for jeg kunne ikke sykle opp på den sykkelen. Vi var 327 deltagere det året. Jeg brukte rundt åtte timer, men jeg fullførte og fikk Jernmannen i 1990.
På tampen av fjoråret fikk han Jernmannstatuetten for 30. år på rad. Det betyr at han har løpt maraton (42 km), Trolløpet (63 km), syklet Bergen-Voss (170 km), svømt (5000 meter) og gått 7-fjellsturen hvert år siden 1990.
– Jeg har vært veldig heldig og holdt meg skadefri. Samtidig har jeg ikke higet etter å bli best. Det er opplevelsen av å hele tiden delta og være aktiv som driver meg. Så da jeg løp 12 maraton i året sa folk til meg at det var galskap, at jeg ikke ville klare å få gode tider, men det var ikke så viktig for meg, jeg ville delta, sier Hauso.
«TO TIMER, SEKSTI MINUTTER OG ETT SEKUND»
Han har vært fryktelig nær å løpe maraton på under tre timer.
– Jeg pleier å si at rekorden min på maraton er 2.60.01. Det høres bedre ut å si at jeg løp på 2 timer 60 minutter og ett sekund, enn å si at jeg løp på 3 timer og ett sekund. Det skjedde i Drammen i 1999. Merkingen hadde regnet bort, og vi var en gjeng som løp feil. Det stod en fyr på en altan og ropte: Dere løper feil, dere må løpe tilbake. Så det gjorde vi. Jeg tapte tjue sekunder. Leverte inn protest for å få to sekunder, men ble blankt avvist.
Han har senere prøvd flere ganger å komme under tre timer, uten å lykkes.
– Toget er gått. Nå bruker jeg halvannen time mer enn mine beste tider på helmaraton som den gangen altså lå på rundt tre timer. Det går for mye tid når du både skal organisere og løpe, og dermed har jeg ikke fått trent nok.
Hauso er nestleder i BFG Bergen Løpeklubb, styreleder i Maratonkarusellen og sentral i avviklingen av arrangementet, han er leder for Ulriken Opp og Oppstemten Opp, og han er også med i komiteen for Løvstakken Opp, og dessuten er han med og arrangerer Flyplassløpet.
– Så det blir mye. Jeg bruker litt for mye tid på dette, innrømmer han.
– Hvorfor gjør du det?
– Jeg liker det. Liker å være en del av det.
2019 var et jubileumsår for Morten Hauso. Han fylte 60 og hadde 40-årsjubileum i dagligvarebransjen. Bergen-Voss ble arrangert på Hausos 60-årsdag, så da syklet han Bergen-Voss for 30. gang, og mottok Jernmannstatutten for 30. år på rad.
– Det var morsomt. Jeg søkte jo Bergen-Voss om å få startnummer 30-60. Og det fikk jeg. Det var stor ståhei i målområdet, speaker Erik Hanøy var informert og gjorde ekstra stas på meg. Jeg fikk champagne, og da jeg kom hjem hadde vi fest i hagen med familie og venner.
ET LIV SOM KJØPMANN
– Det startet på Vega på Landås på Sletten, som var Bergens største dagligvarebutikk på den tiden. Der begynte jeg i 1980. I 1996 drev jeg Støletorget i ett år. Jeg er den eneste som har drevet begge dagligvarebutikkene i Oasen; jeg drev Bikuben og Kiwi.
– Jeg har en kone som har forståelse for at jeg må gjøre dette, ellers så går jeg på veggene.
Vi har tre barn. Og så har jeg jobbet masse. Oppi alt dette skal du ha tid til å trene. Men jeg vil jo det. Det må være sånn.
Når familien er tre uker på ferie i Italia og har spist frokost halv ti, så vil de andre på stranden, men da er Hauso ute og sykler 50-60 kilometer, og så møter han dem til lunsj.
– Etter det kan jeg ligge på stranden noen timer. Om jeg skulle bli skadet, måtte jeg funnet på noe annet. Jeg må bevege meg.
– Noen spør meg: Nå som du tok Jernmannen for 30. gang, så skal du vel roe ned? Men det skal jeg ikke så lenge helsen holder. Jeg må bare dette. Noen lurer på om jeg har noen bokstaver, en diagnose, men det har jeg ikke. Jeg har alltid hatt mye energi, helt siden jeg var liten.
Hans Jacob Berntsen er mannen bak Bergen Maraton og Norgeskarusellen. Hauso og Berntsen jobbet tett sammen i løpemiljøet i Bergen.
– Hans-Jacob har alltid vært en inspirator, og alltid sagt at «klarer jeg det, så klarer du det.» Vi har alltid hatt tett kontakt. Jeg har vært delaktig når han har hatt runde dager. Hans Jacob har inspirert meg til å være med på dette. I 2005 ville han trappe ned, han hadde allerede begynt å bli syk, selv om han ikke sa noe til oss. Han hadde ikke den samme energien som før, og da kom han til meg og sa: «Morten, du må overta løpene».
– Det sa jeg ja til, men jeg ville sette sammen et styre slik at vi kunne være flere som delte på oppgavene. Og så ville jeg at vi skulle være en del av BFG Bergen Løpeklubb, som den gangen het BFG Fana. Dette fikk vi til og det første løpet hadde vi i januar 2006. Et par år senere tok jeg over som leder, og siden har jeg vært det.
Interessen for de lange løpene er stabil. 7. desember 2019 hadde Maratonkarusellen (både hel og halv) 282 startende på Fana Stadion.
– Det var 1562 startende totalt i Bergen Maratonkarusellen i 2019. Tallet øker, men samtidig er vi lykkelig som liten. Bergen City Marathon er gigantisk.
– Skulle vi plutselig få tusen løpere på startstreken så måtte vi gjøre om på organisasjonen vår. vi gjør alt dette på dugnad. Vi har ingen ansatte, ingen som får lønn. Derfor er vi godt fornøyd. Vi er Norges største maraton-arrangør hvis du ser på antall løp.
AV LØPERE, FOR LØPERE
– Tenker du selv at du bidrar med noe som er viktig?
– Ja, absolutt. Det handler om å prøve å få folk med. Hver gang vi begynner et løp og alle står på startstreken er det blitt en greie at jeg sier: «Opp med hånden de som løper halvmaraton for første gang i sitt liv». Og da kommer det alltid opp noen hender, og de andre erfarne løperne blir ganske imponert når de får se disse hendene fra folk som debuterer på en slik distanse, alle klapper for dem og heier på dem og de nye føler seg inkludert.
– Og det er litt av suksessen til Maratonkarusellen, og grunnen til at vi alltid ser noen nye fjes. Nå sier vi: Maratonkarusellen av løpere, for løpere. Alle vi som er med og arrangerer løper selv, og vet hva som skal til for at det skal bli et bra arrangement. Noen er redde for å komme sist, men det betyr ingenting hos oss. De blir klappet over målstreken uansett. Og så håper vi at vi ser de igjen. At de ble inspirert.
– Hva er tøffest av alle disse løpene du skal gjennomføre for å få Jernmannenstatuetten?
– Det er Voss-Geilo. Du kan velge mellom Bergen-Voss og Voss-Geilo. Den siste har jeg syklet fem ganger. De siste fem årene har jeg syklet begge. Jeg elsker å delta.
– Hvor ofte er du så sliten at du må jobbe med deg selv for å fullføre?
– Mange ganger. Tre ganger i livet mitt har jeg møtt veggen. Den ene gangen var på et løp i Bergen Maraton i Fana. Det var 27 grader og jeg kom løpende forbi Randi på flaten på Stend i Rådalen, og der sa det plutselig bare stopp. Med bare en kilometer igjen satte jeg meg ned. Karret meg opp på beina igjen og kom meg i mål. Da lærer du litt mer om deg selv og om at du må drikke mer.
– Derfor serverer vi cola underveis på alle drikkestasjonene våre. Coca Cola glir hurtig ned i kroppen og er det varmt så må du bare pøse på. Sukker og koffein hjelper kolossalt. Du øker farten når du får i deg cola. Jeg har opplevd det selv. Jeg har alltid med cola når jeg sykler Bergen-Voss.
DET SITTER I HODET
– Står du over en trening iblant?
– Det er sjelden jeg tenker at jeg gidder ikke trene i dag. Selv om det regner og blåser. Jeg går egentlig ikke inn i den dialogen med meg selv, jeg vurderer det ikke. Jeg går rett i skoene. Ofte er det den herlige følelsen du får etter at du er ferdig du jakter. Mesteparten sitter her, sier Hauso og peker på hodet.
– Hvor ofte trener du?
– For ca 15 år siden hadde jeg mer tid og var mindre engasjert i ulike løp. Da trente jeg fem-seks ganger i uken. Men i flere år har det ikke vært mer enn tre ganger. Samtidig ser jeg jo at jeg også blir eldre og at tidene blir dårligere. Jeg holder på å øke dosene litt nå, og har i over en måned trent fem ganger i uken. Prøver å få litt bedre tider på maraton igjen.
– Hva svarer du når folk spør hvorfor du trener?
– Jeg liker å holde meg i form. Og jeg elsker å trene. Jeg må komme meg ut og bruke kroppen. Og så har jeg et motto: Du skal yte før du kan nyte. For eksempel før man skal på en fest eller et julebord, så må man trene først. Sånn har jeg det. Det har litt med samvittigheten å gjøre. Yte før man nyter.
Det er bare to bergensere som har løpt flere maraton-distanser enn Morten Hauso. Han har 185. Alf Gaupås har 220, men har gått over til å løpe halvmaraton. Hans Jacob Berntsen hadde notert 300 da han døde.
NUMMER TRE I BERGEN
– Alf sine 220 er innenfor rekkevidde. Berntsen sine 300 klarer jeg ikke. Da måtte jeg hatt ti-tolv i året, og det har jeg ikke tid til. Hans Jacob sine 300 vil kanskje bestå for alltid.
– Du fylte 60 i fjor. Hva tenker du om alderen med hensyn til løpingen?
– Jeg fortsetter så lenge jeg har helsen til det, jeg kommer til å ta de samme øvelsene neste år for å ta Jernmannen for 31. gang. Det er viktig å holde seg i form. Sitter du bare i en stol og spiser potetgull og ser tv så eser du ut.
– Hvilke råd har du til de som skal skjerpe seg nå i januar?
– Råd nummer én: Begynn forsiktig. Så kan du øke etterhvert. Du må vende kroppen til å tåle belastningen. Begynn i det små. Råd nummer to: Kom deg ut i skog og mark. Prøv deg på Løvstakken eller Fløyen eller et fjell i nærheten av der du bor.
– Ikke tenk så mye på farten, det handler om å komme ut i skog og mark, kjenne på gleden ved å være i aktivitet og møte mange andre som er ute. Kom deg opp til Oppstemten, det er en folkevandring der. Vi har allerede passert antall turgåere som går i Stoltzen, og til neste år kommer Oppstemten til å være dobbelt så populær som Stoltzen.
– Det handler om glede. Endorfiner som bobler i kroppen. For meg er det blitt en livsstil. Jeg kan ikke tenke meg noe annet å bruke tiden min på. Og så handler det om mestringsfølelsen når man klarer å løpe en halvmaraton og helmaraton.
18. januar arrangeres årets første Maratonkarusell med start på Fana Stadion.
