Et godt alternativ til å løpe Stoltzekleiven Opp på lørdag er å benke seg i Domkirken – der du kan nyte en ti timers orgelmaraton, fremført av noen av landets fremste organister.
Det Skandaløse Orkester er et av landets beste progband, et faktum de febrilsk prøver å skjule ved å pakke alt sammen inn i en slags «hør hvor lite alvorlig vi tar oss selv»-revy.
– Eg er nyfiken på tida som har vore, på kva som formar eit menneske, og eg skriv ein del om det opne og tvetydige i ein oppvekst. Det er ikkje slik at det alltid er to strekar under svaret.
– Ja, man kan lære å bli forfatter, i likhet med at man kan lære å bli billedkunstner, musiker og skuespiller. Det handler mye om teknikker og grep, lære at det er et håndverk utover det å feste ord på papir.
– Du og jeg og alle andre i denne byen har levd med dette regnet hele livet. Jeg ville finne musikken i regnet, melodien i nedbøren. Så det begynte med regnet.
Helgens store, lille progfestival på USF Verftet er over. Sviktende publikumsoppmøte satte en liten demper på stemningen, men vi som var der, kunne gå hjem med store konsertopplevelser innabords.
PÅ FESTIVAL: Hva skal en stakkars musikkanmelder gjøre, med to festivaler samtidig, og flere av favorittartistene på spilleplanen? Svaret er selvsagt beinhard prioritering – og valg fra øverste hylle. Men hva når øverste hylle allerede er smekkfull?
Sivert Høyem, Robert Burås, Frode Jacobsen og Jon Lauvland Pettersen oppdaget noe som skilte dem ut: De var mer enn gjennomsnittet gode i det de holdt på med.
Åh, Mahler. Bare navnet får meg til å lengte etter den klangverdenen han tilbyr, et sted mellom slutten av den høyromantiske perioden og modernismens begynnelse.