«Morgon og kveld» er en følelsesrik tekst, inderlig og utforskende, og Stig Amdam tar med seg denne inderligheten inn i sitt rett opp og ned-fortellerteater.
Den svenske teaterkritikeren Leif Zern skriver i sin bok «Det lysande mørket» at den ytre dramatikken i Jon Fosses teaterstykker «er sparsam på grensa til det fråverande». Det samme kan en si om scenografien i Hordaland Teaters oppsetning av Fosse-romanen «Morgon og kveld».
Her er en seng, en stol, en krakk, et par støvler. Det er ikke en gang ført opp en scenograf i teatrets presentasjon av forestillingen, så scenografen er faktisk helt fraværende.
Nyanserikt formidlet
Fraværende er ikke Stig Amdam. Han er den eneste vi har, her i denne forestillingen, dette er en sak mellom ham og oss. I Nationaltheatrets oppsetning av samme stykke hadde Anne Marit Jacobsen med seg felespiller Benedicte Maurseth, men her fins ikke en musiker i mils omkrets. Amdam må bære alt på sine egne skuldre.
Historien om Johannes sin vei mot døden, og til bevisstheten om døden, griper oss.
Og det gjør han godt. Han formidler nyanserikt både det sorgfulle og det muntre i denne poetiske fortellingen. Han har en dynamisk fremgangsmåte, noe han jo i grunnen er nødt til å ha, siden han er den eneste motoren i kunsthendelsen.
En Johannes blir født, og en Johannes er på vei ut av livet. Den avdøde vennen Peter går ved Johannes’ side mens han venner seg til tanken om at han snart må slippe taket. Sjøen, kysten, fisket, har vært en sentral ramme rundt livet hans, og er det også nå. En må ha noe å holde seg i, noe som utgjør et liv, og det er trygt og trøstende å snakke om fiske i fjæra.
Ekte fortellerteater
I dette mellomrommet, eller i disse glidende overgangene mellom liv og død, er det Jon Fosse liker å holde seg som forfatter og dramatiker, og det er både smertelig og vakkert.
Den innledningsvis siterte Leif Zern har også kalt Jon Fosse en «postmoderne romantiker», og der «postmoderne» låter litt skummelt og akademisk, litt vanskelig å få tak i, kanskje, kjenner vi oss desto mer komfortabel med begrepet «romantisk», selv om det kanskje ikke er det første vi tenker på i møte med Jon Fosses dramatikk eller dramatiserte romaner.
Men «Morgon og kveld» er en følelsesrik tekst, inderlig og utforskende, og Stig Amdam tar med seg denne inderligheten inn i sitt rett opp og ned-fortellerteater. Regissør Terje Skonseng Naudeer har heller ikke følt for å lesse på med noe som helst, snarere med less is more–tankegang.
Det fungerer godt med denne «ikke noe snikk-snakk»-metoden. Amdam formidler Fosses rike tekst med oppriktighet. Historien om Johannes sin vei mot døden, og til bevisstheten om døden, griper oss. Det er også trøstende når Johannes spør: «Er det farlig?» og får til svar: «Farlig er et ord».
- Hordaland Teaters oppsetning av Jon Fosses Morgon og kveld av Jon Fosse vises på Logen frem til 29. september, og skal også på turné rundt i Hordaland – samt at det skal spilles på Fossefest i Oslo (se lenke under).
- Stykket er basert på Jon Fosses roman med samme tittel, og er dramatisert av Hildegun Riise.
- Skuespiller: Stig Amdam
- Regi: Terje Skonseng Naudeer
- I september fyller Jon Fosse 60 år. Det skal markeres fleire steder, blant annet med en firedagers Fossefest på Litteraturhuset i Bergen og en drøy ukes internasjonal Fossefestival på Det Norske Teatret i Oslo.
